Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Denne uken møtte tømrer Meelis Muinasmaa sin tidligere arbeidsgiver Kape Bemanning i retten nok en gang. Nå i Frostating lagmannsrett i Trondheim.

Der skal retten ta stilling til spørsmål som kan få betydning for hele bemanningsbransjen.

Meelis Muniasmaa mener han har en god sak.

– Jeg føler ro. Vi har en sterk sak, sier han til LO-Aktuelt.

Utfallet av saken kan få betydning for flere ansatte i bemanningsbransjen, sier LO-advokat Jan Arild Vikan, som førte saken i retten på vegne av Fellesforbundet-medlemmet.

Vant først i tingretten

Vi må spole litt tilbake. Høsten 2023 begynte Meelis Muinasmaa i bemanningsbyrået Kape bemanning i Trondheim.

Han ble ansatt i en 80 prosent stilling, med en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Dette fordi arbeidsmengden ville variere fra måned til måned etter hvor mye det var å gjøre.

I 2024 ble Muinasmaa sendt hjem fra jobb på grunn av mangel på oppdrag. Kape bemanning mente at Muinasmaa hadde jobbet mer enn stillingsprosenten sin, og at han derfor ikke hadde krav på flere oppdrag eller på lønn.

Med Fellesforbundet og LOs juridiske avdeling i ryggen, gikk Meelis Muinasmaa til sak mot Kape bemanning.

Den estiske tømreren krevde lønn fra Kape bemanning for perioden han satt hjemme og ventet på nye oppdrag.

Sommeren 2025 dømte Trøndelag tingrett arbeidsgiveren til å betale 48.380 kroner i erstatning til Muinasmaa, pluss saksomkostningene på 12.179 kroner.

Erstatningsbeløpet er senere redusert til rundt 33.000 kroner, fordi Kape har etterbetalt lønn og feriepenger som Meelis Muinasmaa hadde krav på.

Her er Meelis Muinasmaa og LO-advokat Jan Arild Vikan i retten.

Martin Guttormsen Slørdal

Krav til en arbeidsplan

Med en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre – så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor loven.

Et kjernespørsmål i saken er om det er lov å bruke gjennomsnittsberegning av arbeidstid uten konkrete, skriftlige arbeidsplaner, og om arbeidsgiver har plikt til å betale lønn når en fast ansatt går hjemme og venter på oppdrag.

LO-advokat Vikan mener lagmannsretten må ta stilling til to forhold. Det første er hvordan arbeidsavtalen skal forstås. Den bestemmer at Meelis Muinasmaa har en 80 prosent stilling og at lønnsplikten ligger fast i arbeidsperioden.

– Disse kontraktene skal benyttes av alle medlemsbedriftene i NHO som driver med utleie av arbeidskraft, sier Vikan.

Arbeidskontrakten han sikter til, er basert på en mal utarbeidet av NHO Service og Handel og Fellesforbundet.

Det andre spørsmålet er hvilke krav det stilles til en gyldig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

LO-advokaten mener det må finnes skriftlige arbeidsplaner som sier når du skal jobbe og når du har fri.

Tingrettens dom la til grunn at det ikke er nok med kun en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Det må i tillegg være på plass en skriftlig arbeidsplan som viser når du skal jobbe og når du har fri for at den skal være gyldig. Dette er for å sikre forutsigbarhet for arbeidstakeren.

«I mangel av arbeidsplaner eller oversikt over friperioder som man eventuelt kan ta utgangspunkt i, blir det eneste naturlige å konkludere med at lønnsplikten tilsier 80 % pr. dag, uke eller måned», konkluderte tingretten.

– Hvis lagmannsretten sier det samme, vil dette få betydning ut over saken til Meelis, sier Vikan til LO-Aktuelt.

Daglig leder og styreleder i Kape bemanning, Karl Petter Riisem, vil ikke kommentere saken til LO-Aktuelt.

Selskapet har hyret inn advokat John Christian Elden for å bistå dem i lagmannsretten.

Elden: Prinsipielt viktig

Konsekvensen av dommen fra tingretten vil være at det er «tilnærmet umulig» å drive et bemanningsforetak på en lønnsom måte, og samtidig tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav, har Elden tidligere uttalt.

I lagmannsretten sa advokat John Christian Elden at Kape bemanning har brukt en lovlig mulighet til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Formålet med den er å sikre den ansatte en avtalt garantilønn etter stillingsprosenten, ikke at den gir rett til lønn mellom oppdrag.

Elden og Kape bemanning mener at tiden mellom oppdrag ikke er arbeidstid som gir krav på lønn.

Det er den faktiske tiden du jobber, eller står til reell disposisjon for oppdrag, som er arbeidstiden din, sa Elden i retten.

Saken er prinsipielt viktig, påpeker han.

– Hvis tingrettens dom hadde blitt stående, hadde det ikke vært adgang til å avtale gjennomsnittsberegning, slik både LO og NHO har gått inn for at skal være mulig, sier John Christian Elden.

Elden mener at bemanningsbransjens natur gjør det umulig å lage detaljerte arbeidsplaner langt fram i tid, fordi behovet for arbeidskraft endrer seg raskt.

Han hevder at oppdragsbekreftelsene gir forutsigbarhet for når den ansatte skal jobbe og ha fri.

Advokat John Christian Elden.

Martin Guttormsen Slørdal

Må holde to spørsmål fra hverandre

LO-advokat Jan Arild Vikan sier at det er viktig å holde to spørsmål fra hverandre i saken til Meelis Muinsmaa.

Det ene handler om gjennomsnittsberegning av stillingsstørrelse og det andre om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Vikans poeng er at Kape bemanning kan bruke gjennomsnittsberegning til å legge mer arbeid i noen perioder og mindre i andre.

Men fordi han har en 80 prosent stilling og en avtale om at lønnsplikten ligger fast i arbeidsperioden, har arbeidsgiver plikt til å betale lønn i hele perioden.

Den forpliktelsen kan ikke arbeidsgiveren se bort fra, mener Vikan.

– Når du tilbyr arbeidskrafta di på rett tid og rett sted etter avtalen, har du krav på lønn, sier Jan Arild Vikan

Dom innen fire uker

Etter at Kape bemanning anket dommen fra tingretten, bestemte Frostating lagmannsrett først at anken ikke skulle behandles.

Retten mente det var lite sannsynlig at utfallet i en ankesak ville blitt noe annet enn resultatet fra Trondheim tingrett.

Kape bemanning og advokat John Christian Elden anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg opphevet så lagmannsrettens beslutning.

Saken ble dermed sendt tilbake til lagmannsretten der den ble behandlet denne uka.

Dom i saken faller senest om fire uker.