Meelis ble sendt hjem fra jobb uten lønn

Martin G. Slørdal og Ragnhild Heyerdahl

Martin G. Slørdal (foto)

martin@lomedia.no

ragnhild@lomedia.no

Sola skinner på en byggeplass på Ranheim utenfor Trondheim. Nye boliger reiser seg som paddehatter.

Her inne jobber den estiske tømreren Meelis Muinasmaa. Han har fått fast jobb i full stilling i et trøndersk firma.

For to år siden var arbeidshverdagen til Muinasmaa langt mer usikker.

Høsten 2023 begynte Muinasmaa å jobbe for Kape Bemanning i en 80 prosent stilling i Trondheim.

I arbeidsavtalen sto det at arbeidstiden skulle gjennomsnittsberegnes.

Dette fordi arbeidsmengden ville variere fra måned til måned etter hvor mye det var å gjøre.

Martin Guttormsen Slørdal

Med en avtale om gjennomsnittsberegning, kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre – så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor loven.

Fram mot jul var det nok av oppdrag, og Muinasmaa jobbet mer enn stillingsprosenten han var ansatt i.

2024 startet også med mye å gjøre for tømreren, men i slutten av januar tok det brått slutt.

– Plutselig fikk jeg en melding fra arbeidsgiver om at det var siste arbeidsdag, uten at jeg fikk noen logisk forklaring, sier han til LO-Aktuelt.

Sendt hjem uten lønn

Bemanningsbyrået sendte Muinasmaa hjem. De sa at han hadde jobbet mer enn stillingsprosenten sin, og at han ikke hadde krav på flere oppdrag eller på lønn når han var hjemme.

Var han ikke ansatt i 80 prosent stilling og skulle få betalt for det?

– Jeg regnet med at jeg skulle få lønn selv om jeg ble sendt hjem. Jeg har mine regninger som jeg må betale, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Godtok ikke forlik

Meelis Muinasmaa satt hjemme og etterlyste mer arbeid hos Kape Bemanning.

Fra midten av februar 2024 fikk han beskjed om at det ikke var flere oppdrag til ham.

I mars ble han sagt opp på grunn av nedbemanning.

Å stå uten arbeid på vintertid er ikke noen god følelse, forteller Muinasmaa.

– Det ble masse stress. Jeg har to boplasser, en i Norge og en i Estland. Jeg må betale for begge.

– Hvis du mister jobben som innleid arbeider, så vet du ikke når du får nye prosjekter igjen, sier han av erfaring.

Tømrer Muinasmaa forteller at å jobbe i et bemanningsbyrå ofte er preget av usikkerhet.

– Du kan få meldinger om at du må være på jobb i morgen eller at det blir din siste arbeidsdag. Du vet ikke hvordan det er noen dager senere, sier tømreren.

Martin Guttormsen Slørdal

Muinasmaa mente at i perioden fra han ble sendt hjem, fra januar 2024 til han ble sagt opp i mars, hadde krav på lønn fra Kape Bemanning.

Det dreide seg om nesten to månedslønner pluss feriepenger, 48.230 kroner.

Saken kom først opp i Forliksrådet. Der ble han tilbudt halve summen fra Kape Bemanning.

Muinasmaa avslo tilbudet.

– Skal ha forutsigbarhet

Med Fellesforbundet og LO-advokatene i ryggen dro han Kape Bemanning for Trøndelag tingrett.

Retten la vekt på at selv om Kape Bemanning og Meelis Muinasmaa hadde en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning, fantes det ingen nedfelte arbeidsplaner som kunne gi Muinasmaa forutsigbarhet.

Han visste ikke hvilke arbeidsperioder det skulle gjennomsnittsberegnes for, eller hvilken lønn han fikk eller når han kunne regne med å få fri.

«I mangel av arbeidsplaner eller oversikt over friperioder som man eventuelt kan ta utgangspunkt i, blir det eneste naturlige å konkludere med at lønnsplikten tilsier 80 % pr. dag, uke eller måned», heter det i dommen.

– Hele poenget er jo at arbeidstakeren skal ha forutsigbarhet for når han skal jobbe. Også med en avtale om gjennomsnittsberegning, sier Jan Arild Vikan.

Han er LO-advokaten som førte rettssaken for Muinasmaa.

PRINSIPIELT VIKTIG DOM: Det mener LO-advokat Jan Arild Vikan, som førte saken for Meelis Muinasmaa i Trøndelag tingrett.

Martin Guttormsen Slørdal

Retten mente at Kape Bemanning hadde plikt til å betale Muinasmaa lønn i hans 80 prosent stilling helt til han ble sagt opp på grunn av nedbemanning i mars.

Trøndelag tingrett dømte Kape Bemanning til å betale 48.380 kroner i erstatning til Meelis Muinasmaa, pluss saksomkostningene på 12.179 kroner.

Saken har tidligere vært omtalt i Adresseavisen.

LO-advokatene: – Viktig dom

LOs juridiske avdeling mener dommen er prinsipielt viktig fordi den sier noe om hvilke krav man skal stille ved gjennomsnittsberegning.

– Det er ikke tilstrekkelig å ha avtalt gjennomsnittsberegning. Du må avtale beregningsperiode, og så må du avtale hvordan arbeidsdagene er plassert i beregningsperioden, sier Jan Arild Vikan.

Poenget med loven er også at du skal kunne sjekke om vilkårene for overtid er til stede, og når overtiden slår inn, forklarer LO-advokaten. 

Arbeidsgiver kan ikke bare pålegge arbeidstaker å jobbe lange, lange dager i en periode for så å utjevne med friperioder i etterkant for å komme innenfor lovens krav, poengterer han.

– Mitt inntrykk er at det er mye av dette i utleiebransjen. Der vil de gjerne ha maks fleksibilitet. Arbeidstakerne er ofte også interessert i å jobbe intensivt, sier Vikan.

Hyrer inn Elden

Kape Bemanning er uenig i rettens avgjørelse og har anket saken videre til lagmannsretten.

Selskapet har hyret inn advokat John Christian Elden for å bistå dem i lagmannsretten.

Konsekvensen av dommen vil være at det er «tilnærmet umulig» å drive et bemanningsforetak på en lønnsom måte, og samtidig tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav, mener selskapet.

Derfor er det vesentlig å få en avklaring på spørsmålet i lagmannsretten, og kanskje også i Høyesterett, skriver Elden i en e-post til LO-Aktuelt.

Elden opplyser at det er flere selskaper i samme situasjon som har gått sammen om å spleise på advokatutgiftene.

«Det er ikke mulig å forutse hvilke behov for arbeidskraft som vil oppstå hos potensielle oppdragstakere langt fram i tid, og dette er noe arbeidstakere i utgangspunktet må anses å være innforstått med ved inngåelsen av slike arbeidsavtaler», skriver advokaten i anken.

Elden: – Urimelig

I tingretten argumenterte Kape Bemanning for at Muinasmaas ikke hadde krav på lønn for en periode han ikke hadde jobbet.

Advokat Elden mener en slik løsning ville være svært urimelig. 

«I denne saken blir urimeligheten ekstra stor fordi lønnskravet til Meelis Muinasmaa knytter seg til forutgående perioder og arbeidstakeren allerede har fått utbetalt lønn for utført arbeid», skriver John Christian Elden.

Strid om bemanningsbransjen

Bemanningsbransjen og reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid har i årevis vært et omstridt politisk tema.

I 2015 liberaliserte Solberg-regjeringen reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Grensene for maksimal arbeidstid ble økt, slik at det ble lettere å avtale lengre arbeidsdager i perioder.

I 2017 kom den såkalte Clockwork-dommen.

Seks polske arbeidere gikk til sak mot bemanningsbyrået Clockwork for å få slutt på kontrakter av typen «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag».

Dommen slo fast at arbeidstakerne hadde krav på en fast stillingsprosent, og at arbeidskontraktene de hadde hatt i realiteten var ulovlige midlertidige kontrakter.

HYLLET AV LO- KONGRESSEN: Fire av Fellesforbundets medlemmer i bemanningsselskapet Clockwork i Bergen fikk applaus av LO-kongressen våren 2017. De gikk rettens vei for å kreve lønn mellom oppdrag. Retten menta at praksisen i realiteten er en rekke ulovlige midlertidige ansettelser. 

Håvard Sæbø

Men etter denne dommen erfarte fagbevegelsen at mange bemanningsselskaper fant et nytt smutthull.

De tilpasset seg ved å tilby fast ansettelse på deltid, der deltidsstillingen skulle gjennomsnittsberegnes over ett år.

Når arbeiderne hadde jobbet fulltid en periode, ble de sendt hjem uten oppdrag fordi de hadde oppfylt stillingsprosenten sin.

«Arbeidsgivernes motivasjon er helt klart å fortsatt unngå å betale lønn mellom oppdrag», hevdet Fellesforbundet i et høringssvar.

Små deltidsstillinger

Torbjørn Graneggen er organisasjonsarbeider i Fellesforbundet i Trondheim. Han har bistått Meelis Muinasmaa i saken.

– Når du har en lavere stillingsbrøk, skal du være i stand til å ta deg annet arbeid i friperiodene. Det hadde ikke Meelis mulighet til, sier Graneggen.

Graneggen hevder at mange bemanningsbyråer har mye lavere stillingsbrøker enn 80 prosent.

– Vi ser det begynner å komme flere 10-prosentkontrakter. Da er vi på ville veier, mener han.

FLERE SAKER PÅ BORDET: Torbjørn Graneggen (t.v), organisasjonsarbeider i Fellesforbundets avdeling 764 i Trondheim, har bistått Meelis Muinasmaa. Bare denne saken har endt opp i retten.

Martin Guttormsen Slørdal

Organisasjonsarbeideren forteller at Fellesforbundet i Trondheim har hatt flere lignende saker på bordet, men som ikke har gått til retten.

Noen gir opp og reiser fra landet, mens andre godtar mindre kompensasjoner, forteller Graneggen.

– Det er i hovedsak utenlandske arbeidere dette gjelder. Det finnes knapt nordmenn i bemanningsbransjen, sier han.

Advokat John Christian Elden avviser at Kape Bemanning har brukt gjennomsnittsberegning av arbeidstiden som en strategi for å unngå å betale lønn mellom oppdrag.

«Det har vel vært et forsøk på å få mest mulig korrekt lønnsutbetaling etter norsk lov», svarer han.

Jobber for politiske endringer

Forbundssekretær i Fellesforbundet, Clas Delp, understreker at forbundet ikke vil fjerne muligheten til å gjennomsnittsberegne arbeidstid.

Men de senere årene har gjennomsnittsberegning av arbeidstiden bredt voldsomt om seg, forteller han.

– Det blir tatt i bruk overalt, også av bedrifter som har jevn aktivitet gjennom året.

VIL HA GJENNOMGANG: Claes Delp, forbundssekretær i Fellesforbundet, mener det er behov for en gjennomgang av regelverket rundt gjennomsnittsberegning.

Jan-Erik Østlie

Delp mener dette for en del bedrifter har blitt en lukrativ økonomisk modell hvor de bruker gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for å unndra seg plikten til å betale overtid.

– Vi har veldig mange tvistesaker og etterbetalingssaker som handler om at gjennomsnittsberegning av arbeidstid ikke har blitt brukt riktig, og vi ser at antallet slike saker har økt i omfang, sier han.

Derfor mener Fellesforbundet det er et sterkt behov for en gjennomgang av regelverket.

Forbundet vil blant annet at lovteksten skal presisere kravet til en arbeidsplan som viser når den enkelte arbeidstaker skal jobbe ved gjennomsnittsberegning, akkurat slik retten etterlyser i Meelis Muinasmaas' sak.

Da partiet Rødt foreslo dette i Stortinget før sommeren, ble forslaget nedstemt.

I stedet vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven «for å sikre at arbeidstakeres styrkeforhold og interesser i forbindelse med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ivaretas på en god måte».

– Gjennomregulert

En gjennomgang av regelverket er unødvendig, mener derimot NHO Service og Handel som organiserer bedrifter i bemanningsbransjen.

De har ikke har vært involvert i rettssaken mellom Muinasmaa og Kape Bemanning og ønsker derfor ikke å kommentere dommen.

Men at gjennomsnittsberegning av arbeidstiden blir brukt for å unngå overtidsbetaling eller for å slippe å betale lønn mellom oppdrag, kjenner NHO seg ikke igjen i, skriver Even Hagelien, bransjedirektør for bemanningsbransjen.

Han understreker at bemanningsbedriftene følger de samme regler som andre arbeidsgivere. 

BEMANNINGSBRANSJEN FØLGER REGLENE: Even Hagelien, bransjedirektør i NHO Service og Handel, mener bemanningsbransjen er gjennomregulert.

Moment studio

«Bemanningsbransjen er gjennomregulert, og tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet er at bedriftene er gode til å overholde dagens regelverk. Legger man arbeidstilsynets erfaringer fra tilsyn i bransjen til grunn, er bemanningsforetakene faktisk blant de beste i klassen», skriver Hagelien.

Vil ha mer informasjon

Meelis Muinasmaa savner mer informasjon om fagbevegelsen på byggeplassene.

Han tror mange av hans kolleger fra andre baltiske land er skeptiske til hva en fagforening er.

– De tenker at hvis du er med i en fagforening, da har du store problemer i arbeidslivet.

– Poenget er at det kan spare deg for masse nerver hvis du skulle få problemer, sier han.

Muinasmaa tror også at mange utenlandske arbeidere risikerer å bli utnyttet i norsk arbeidsliv.

– Jeg kunne ikke alt om regelverket, og da jeg kom hit, snakket jeg dårlig norsk i begynnelsen. Da var det bedre å bli med i en fagforening, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal