JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsliv

Arbeidstid: Slik er reglene for gjennomsnittsberegning

Det er ikke lov å gjennomsnittsberegne arbeidstiden uten en skriftlig avtale.

Illustrasjonsfoto: Tormod Ytrehus

Saken oppsummert

ragnhild@lomedia.no

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden betyr at ansatte kan jobbe mer i noen perioder og mindre i andre.

Forutsetningen er at gjennomsnittet for hele perioden ikke overstiger arbeidsmiljølovens grense for alminnelig arbeidstid.

Det finnes strenge regler for hvordan arbeidstiden skal gjennomsnittsberegnes. Dette må du vite:

• Gjennomsnittsberegning avtales skriftlig. Uten en skriftlig avtale er ikke gjennomsnittsberegning lov.

• Man kan avtale gjennomsnittsberegning for en periode på maksimalt ett år.

• En avtale om gjennomsnittsberegning skal ta hensyn til ansattes helse og velferd.

• Ferie og sykefravær tas ikke med når en gjennomsnittsberegner arbeidstid.

Gjennomsnittsberegning kan avtales enten ved

1. Skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

2. Skriftlig avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i virksomheter med tariffavtale.

3. At man søker og får godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Det gjelder ulike regler for arbeidstid avhengig av hva slags avtale som er inngått (se nedenfor).

Slik fungerer gjennomsnittsberegning

Dersom det er inngått en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan arbeidstaker jobbe inntil ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager i gjennomsnitt.

Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Arbeidstiden kan altså være kortere eller lengre enn 48 timer i enkeltuker, men ikke mer enn 48 timer i gjennomsnitt i løpet av åtte uker. 

Samtidig skal arbeidstiden ikke overstige 50 timer i noen enkeltuke.

Merk at den gjennomsnittlige arbeidstiden må komme ned i vanlig arbeidstid i løpet av 52 uker. Det betyr at en arbeidstaker ikke kan jobbe 48 timer i gjennomsnitt hele året. Hun må avspasere timer, dager eller uker for å komme ned i vanlig arbeidstid, for eksempel 40 timer per uke.

Dersom den ansatte jobber mer enn grensene som loven fastsetter, skal det betales overtid.

Avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver

I bedrifter med tariffavtale kan sjefen og tillitsvalgt inngå en avtale om gjennomsnittsberegning der grensen for gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid er satt litt høyere.

Med en slik avtale kan arbeidstaker jobbe 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager i snitt.

Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Det er likevel ikke lov å jobbe mer enn 54 timer i noen enkeltuke.

Etter godkjenning fra Arbeidstilsynet

Arbeidsplassen kan også søke Arbeidstilsynet om lov til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Ansatte kan da få lov til å jobbe inntil 13 timer i løpet av 24 timer, og 48 timer i løpet av 7 dager eller 48 timer i gjennomsnitt i løpet av en periode på 8 uker.

Det er en forutsetning at arbeidsgiver har drøftet arbeidstidsordningen med de tillitsvalgte. Referat fra drøftingene skal legges ved søknaden til Arbeidstilsynet.

Avtale med fagforening

Fagforeninger med minst 10.000 medlemmer kan dessuten inngå tariffavtale om gjennomsnittsberegning utover disse grensene, så lenge ordningen kan anses som helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig.

Kilder: Arbeidsmiljøloven, Arbeidstilsynet

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss