JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Veien videre for Vegmuseet

Etter at vegmuseet i Dirdal ble stengt, er det kun på Lillehammer at norsk veghistorie nå utstilles, påpeker Alexander Tendeland.

Etter at vegmuseet i Dirdal ble stengt, er det kun på Lillehammer at norsk veghistorie nå utstilles, påpeker Alexander Tendeland.

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Dirdal vegmuseum er det største av de fem regionale utstillingsmagasinene til Statens vegvesen. I februar 2023 ble det bestemt at Vegmuseet i Dirdal skulle stenges permanent. Nå er dørene lukket og låst, og museumsanlegget hvor 150 år med veghistorie sto utstilt er ikke lenger tilgjengelig.

Masterstudent i museologi- og kulturarvstudier ved Universitetet i Oslo

Over de neste tre årene skal gjenstandene på Vegmuseet i Dirdal gjennomgås, settes på lager eller muligens kasseres. Det vil si at norsk veghistorie nå kun utstilles i Lillehammer, og de gjenstandene som var å se i Dirdal kanskje aldri blir allment tilgjengelige igjen. Dirdal vegmuseum er det største av de fem regionale utstillingsmagasinene til Statens vegvesen.

Museet i Dirdal ble åpnet i 2010. Det ble drevet av Statens vegvesen, og det var for det meste pensjonister fra vegvesenet som sto for driften. Museet var åpent i sommersesongen og etter avtale fram til det ble stengt tidlig vår 2023.

3.000 besøkende årlig

Flere av attraksjonene på museet kommer fra utstillingen som Statens vegvesen hadde i kjellerlokalene sine i Stavanger. Private aktører har også bidratt for å utvide samlingen og gjøre den mer utfyllende og informativ. Utstillingen er tematisk oppsatt slik at museumsgjestene kan se sammenhengen i planlegging, bygging og vedlikehold av veger. Museet hadde 3000 besøkende årlig, og disse fikk kyndig omvisning av engasjerte ansatte som i stor grad hadde lagt bak seg et langt arbeidsliv i etaten.

Vegmuseet i Dirdal er av stor historisk interesse; ikke bare for gjesdalbuer, men for Rogaland og Vestlandet forøvrig. Som sagt ble det drevet av Statens vegvesen, som også driver Norsk Vegmuseum i Lillehammer. Museet i Dirdal er riktig nok mindre enn det som ligger østafjells, men består likevel av en relativt stor og velorganisert samling. Bygningsmassen er på cirka 2000 kvadratmeter og var i utgangspunktet en gammel vegstasjon fra 1963 på en 6,5 mål stor tomt.

Tilbake til 1864

I museet finner man informasjon og gjenstander som har stor historisk relevans for hele regionen og Vestlandet for øvrig. Det er snakk om gamle verktøy, redskap og maskiner som ble brukt i anleggsarbeidet på veier, broer og tunneler, helt tilbake til 1864 - den gang Statens vegvesen ble opprettet. Det er snakk om brøytebiler som holdt fjelloverganger åpne vinterstid, store bulldosere og gravemaskiner fra Brøyt. Museumsgjestene har fått gå tett på svære anleggsmaskiner og brøytebiler og fått en følelse av kraften og energien disse representerer, og en kan se for seg disse svære maskinene som likevel ble små i det mektige landskapet med fjelloverganger, rasutsatte veier og utfordrende værforhold vi alltid har kjent så godt på vestlandet.

Alt som er utstilt her hadde i praksis en stor betydning for folk flest den gang det var i daglig bruk. Det hadde betydning for ferdselsårer, kommunikasjon, framkommelighet, handel, postgang osv. Det er mange tiår med historie som er samlet på vegmuseet i Dirdal. Og nettopp fordi samlingen representerer noe som var svært viktig og bortimot livsnødvendig for alle som var bosatt i regionen, er dette en viktig del av vår felles kulturarv. Denne viten gir oss eierskap til vår egen historie, viser oss hvor vi kommer fra, hvordan vi som folk har kjempet mot vær, landskap og naturkrefter for å binde oss mennesker sammen.

Et år siden beslutning

Nå har det gått et drøyt år siden Statens vegvesen bestemte seg for å stenge museet i Dirdal. Beslutningene om å stenge begrunnes med at museet ikke oppnår kravene til ICOM, eller International Council of Museums. Som Statens vegvesen, eller mer presist Norsk vegmuseum, sier i begrunnelsen: «Med dagens driftsmodell kan ikke NVM (Norsk veimuseum) møte kravene som stilles til museal virksomhet i henhold til internasjonale føringer fra ICOM (International Council of Museums), sørge for forsvarlig drift og vedlikehold av anleggene eller ivareta grunnleggende hensyn til HMS for de involverte.» 

Denne beslutningen førte til protester og stort engasjement, både blant fylkes- og lokalpolitikere, organisasjoner og blant folk flest.

Sommeren 2023 var saken dessuten oppe i Stortingets spørretime, lagt fram av stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø. Engasjementet er stort og Dirdal Vegmuseums Venneforening ble dannet tirsdag 21. mai 2024. Facebook-gruppen Ja til Vegmuseum i Dirdal har over to tusen medlemmer fra store deler av fylket. De engasjerte vet hva de er i ferd med å miste: Ikke bare gamle utstillingsobjekter fra en forgangen tid, men fysiske og konkrete objekter som knytter oss til vår egen samferdselshistorie. Fragmenter av historien som vekker minner hos de eldste av oss - og fremmer kunnskap til de yngste, og er en felles regional kulturarv.

Folkeopplysningsrolle

Som masterstudent i museologi- og kulturarvstudier har denne saken interessert meg. Museumsverdenen lider av kronisk ressursmangel, og kampen om kronene er hard. Når man så mener at museet i Dirdal ikke oppnår kravene i ICOM blir det ekstra vanskelig å forsvare driften. Men hva sier ICOM? Jeg viser til ICOM sine egne nettsider, International Council of Museums Norway:

«Museer har plikt til å utvikle sin viktige folkeopplysningsrolle og trekke til seg et bredere publikum fra lokalsamfunnet, området eller gruppen som de betjener. En integrert del av museets opplysningsoppgave består i å samhandle med det samfunnet museet tjener og arbeide for å fremme dets natur- og kulturarv.»

ICON er her tydelig på folkeopplysningsrollen, samhandling med lokalsamfunn og fremhevelse av natur-og kulturarv. Driften av vegmuseet i Dirdal er i så måte “spot on” i forhold til ICOMs retningslinjer.

ICOM er en internasjonal organisasjon for museum og museumsarbeidere. Den har nesten 40 000 medlemmer i 136 land og er en seriøs og viktig aktør. ICOMs retningslinjer er noe vi absolutt ønsker å forholde oss til. Det er likevel slik at brudd på ICOMs retningslinjer ikke automatisk medfører stenging av et museum. En må ha en seriøs og grundig gjennomgang i forhold til hva ICOM påpeker, deretter gå inn for å rette opp evt mangler slik at driften kan fortsette i tråd med ICOMs retningslinjer. Vegvesenet har satt av 15 millioner kroner for å utrede de regionale utstillingsmagasinene.

Rogalands veihistorie

Resultatet av dette kan bli at en viktig del av Rogalands veghistorie blir nedlagt. Men det kan også innebære muligheter. Det har jeg fortsatt tro på. Venneforeningen er allerede nevnt, og Jærmuseet er en mulig partner ved fortsatt drift. Ordføreren i Gjesdal har invitert til, og hatt samtaler med Norsk vegmuseum, Jærmuseet og Rogaland fylkeskommune i saken. Organisasjoner for veterankjøretøy har engasjert seg og det samme har Rogaland historielag og flere lokale historielag. Også Dalane Folkemuseum har sendt brev til Vegvesenet med oppfordring til å revurdere beslutningen. I brevet påpeker de at samarbeid med frivillige er en viktig del av museenes arbeid, og påpeker dessuten følgende:

«Å stenge museet vil ikke bare frarøve Rogalands innbyggere tilgangen til denne historien, men også berøve generasjoner muligheten til å lære og bli inspirert av vår fortid».

Det er altså mange, gode krefter som ser betydningen av å holde vegmuseet i Dirdal åpent for allmennheten!

Jeg håper og tror at Dirdal vegmuseum blir gjenåpnet. Jeg tror at de gode argumentene i denne saken blir tatt til etterretning og at Vegmuseet i Dirdal igjen kan bli til berikelse, gi økt kunnskap og allmenn berikelse.

Der det er vilje er det vei.

Debattinnlegget sto først på nett i Gjesdalbuen 2. juni i år

Warning
Annonse
Annonse