Musikalsk utespel om gruvestreik
Synnøve og Ragnhild setter opp spel om gruvestreiken i hjembygda
To utflytta musikere har laget et utespel i hjembygda basert på en av norgeshistoriens lengste streiker – i gruvene i Folldal.
Synnøve Plassen og Ragnhild Moan har laget spel av gruvearbeiderstreiken i Folldal på 30-tallet.
Privat
helge@lomedia.no
Ragnhild Moan og Synnøve B. Plassen fikk ideen etter å ha sett Peer Gynt på Gålå. På vei hjem fra forestillingen fikk de gløden og lysten til å lage et historisk spel i hjembygda Folldal.
– Selvsagt ikke like stort, men selve formatet ville vi forsøke å gjenskape med en blanding av musikk og teater, sier Synnøve B. Plassen.
Seks år senere er ideen gjort om til virkelighet. Resultatet er blitt tre utsolgte forestillinger fredag og lørdag for forestillingen «Streik!», et historisk musikalsk utespel basert på en av vårt lands lengste arbeiderstreiker.
Gnist ble tent
Begge to er utøvende musikere. Ragnhild innenfor sjangeren jazz, pop og elektronisk musikk, mens Synnøve er folkesanger.
Planleggingen begynte allerede i 2018, mens ideen ble presentert for kommunen i 2020. Da begynte duoen også å sette i gang for alvor.
– Prosjektet er blitt utrolig stort, fint, rørende og har gitt oss veldig mye. Men prosessen har vært lang, sier Plassen.
Bli med Moan og Plassen inn i Worms Hall i gruva i Folldal:
Varte i nesten to år
Gruvestreiken i Folldal er ikke av de mest omtalte, men likevel en av de lengste streikene i norgeshistorien. Den startet i 1929 og varte i hele 22 måneder.
I forestillingen blir vi kjent med det yrende gruvesamfunnet og gruvearbeidernes harde liv gjennom den staute lederen i Folldal Gruvearbeiderforening, Ole Beck, klasseskillet mellom rike og fattige og selvfølgelig direktøren av Folldal Copper and Sulpher Company, Worm Hirsch Lund.
I konflikten blir blant annet et brødreforhold satt på prøve, og historien tegner også kvinnenes syn på saken. Med fokus på samhold, familie og kampen for sine rettigheter, forsøker duoen gjennom Folldalsspelet å fortelle viktige og dagsaktuelle historier.
– Klassisk streik
Jonas Bals har skrevet boka «Streik – en historie om strid, samhold og solidaritet». Her omtaler han blant annet streiken i gruvene. Gjennom arbeidet med boka fikk han dyp erkjennelse av at uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt.
Bals mener det er flere interessante likhetstrekk mellom streiken i Folldal for snart 100 år siden og dagens Tesla-streik.
– Begge har vart lenge. Begge involverer ikke bare de som arbeidet i gruva eller arbeider i Tesla. Begge er langvarige streiker. Streiken i Folldalgruvene berørte mange andre organiserte arbeidere, og det var sympatistreiker for gruvearbeiderne, sier Bals.
Han berømmer duoen som står bak spelet.
– De tar opp problemstillinger som fortsatt er veldig aktuelle med arbeidere som står opp mot internasjonal storkapital og blir møtt av streikebrytere, legger han til.
– Streiken ble oppfattet som viktig og prinsipiell, poengterer han.
– Det var en klassisk streik, sier Synnøve B. Plassen.
– Gruvearbeiderne kjempet for bedre lønn, bedre arbeidstider og bedre arbeidsforhold i en tid hvor det ble populært å organisere seg. Til stor motstand fra ledelsen som ikke godtok streiken. Det var ikke vanskelig å hente streikebrytere fra fattige kår. Veien var kort fra fattigkassa til arbeid i gruva. I manus har vi skrevet inn to brødre fra Toten som sto på hver sin side, forteller hun.
De aller fleste streikebryterne ble hentet nettopp fra Toten.
Sammen med Ragnhild Moan har hun laget førsteutkastet til manus, som ramme for utespelet. Sandra Bringsjord Pape har behandlet og ferdigstilt manus, i tillegg til å være regissør. Fem profesjonelle skuespillere er sentrale i spelet.
Musikken har – selvsagt – de to jentene stått for, og fremføres av et band.
Selv organisert
De to skaperne av Folldalspelet er selv organisert, gjennom LO-forbundet Creo. Synnøve Plassen synes rammen rundt spelet de har skapt er veldig interessant.
– På den tiden – rundt 1930 – var det ekstreme trender og bølger rundt som skapte streiker som har gjort at vi har det slik vi har det i dag. Det som er kjempet fram av rettigheter har ikke kommet av seg selv. Det er en veldig interessant og viktig del av vår historie. Vi har blant annet hatt veldig mange interessante møter med mange gruvearbeidere i prosessen, sier Plassen.
– Nå har vi hatt tre uker med prøver. Vi har med oss 40 personer på scenen og 50–60 personer bak. Det er skikkelig rørende at virkelig har klart å skape dette, sier Plassen.