JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
DYPERE ERKJENNELSE: Jonas Bals har lært mye om arbeidsfolks historiske kamp under arbeidet med sin streikebok.

DYPERE ERKJENNELSE: Jonas Bals har lært mye om arbeidsfolks historiske kamp under arbeidet med sin streikebok.

Jan-Erik Østlie

Historie om kamp og samhold:

Jonas Bals med streikebok: – Uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt

Ved utallige streiker har arbeidsfolk her til lands vært med på å bygge det landet vi alle er så glade i. Jonas Bals loser oss gjennom denne historien i sin nye bok.



20.09.2021
14:10
20.09.2021 15:29

jan.erik@lomedia.no

– Jeg har fått en dypere erkjennelse av at uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt, sier Jonas Bals, forfatter av boka «Streik. En historie om strid, samhold og solidaritet».

Må ikke leses fra perm til perm

Hvordan kan en streik vinnes? Hvilken betydning har den hatt i arbeiderbevegelsens historie? Det var et par av spørsmålene Jonas Bals, rådgiver i LO, ville finne ut av.

Etter en inspirerende samtale med Espen Utne Landgraff, tidligere klubbleder i matleveringstjenesten Foodora, startet han å grave litt i historien.

Bals har en mastergrad i historie ved siden av fagbrev som maler, så «so far, so good». Streikens historie var imidlertid full av blod, svette og tårer – ja, i langt større grad enn Bals hadde forutsett. Manus vokste og vokste.

For kort tid siden, etter om lag to år, var boka på 653 sider der mye av originalmanus måtte kuttes – altså ei bok i størrelse på linje med en murstein, en enhet som bygningsarbeider Bals er helt fortrolig med.

Glad i å lese tjukke bøker er han også, men hva med leserne?

– Jeg vil at folk skal lese boka, men de trenger ikke lese den fra perm til perm. Begynn med de kapitlene du synes ser mest interessante ut, og ta det derfra, råder han.

Bals håper at den skal kunne bli stående som et referanseverk, ei bok du kan slå opp i for å sjekke fakta ved seinere anledninger.

Kronikk: «Streikens historie er historien om hvordan Norge er blitt som det er blitt»

Løfte arbeidsfolks erfaringer

Bals syns at mye av streikehistorien er fortalt på en skjev måte. Fortalt av menn om de mange uunnværlige menn.

I den berømte fyrstikkarbeiderstreiken ved Helsfyr i Kristiania i 1889 ville ikke gutta være med, det var barn og kvinner som streiket. Hvor ble det av dem? Og hvorfor betraktes arbeidsfolk stort sett som usynlige – også i sine egne streiker?

Sånne spørsmål vil Bals ha svaret på, og da må han dypdykke ned i arbeiderbevegelsens historie. Og være åpen for nytolkninger.

– Jeg har benyttet meg av de verktøyene jeg lærte som historiestudent, men har likevel skrevet denne boka mer som en deltaker i arbeiderbevegelsen enn som historiker, forteller han.

Res Publica

Han ville få fram arbeidsfolks erfaringer. Løfte dem fram og opp. Vise striden, men også samarbeidet og kompromissene, som førte fram mot den norske arbeidslivsmodellen.

– Retten til å streike og å fagorganisere seg er kjempet fram. Det har ikke vært en rettlinjet utvikling, det har også vært tap og tilbakeslag. Etter første verdenskrig vant vi gjennom med flere tiår gamle krav, som åttetimersdagen. Kort tid etterpå slo både krisa og reaksjonen inn, og i flere land ble arbeiderbevegelsen oppløst av fascistiske krefter. Også i Norge ble resten av 1920-årene en desperat forsvarskamp, både mot lønnskutt og autoritær lovgivning for å forsvare «arbeidets frihet», altså streikebryteri.

Fyrstikkarbeidernes historie: Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

Lockouten i 1931

Å be Bals plukke ut hvilken streik som er den aller viktigste, er sjølsagt en forenkling av historien – ja, nærmest en banalisering. Likevel – på det tabloide spørsmålet trekker han fram storlockouten i 1931. Da sto den virkelige styrkeprøven mellom arbeid og kapital her til lands. Og med et faretruende fascistisk bakteppe.

En ny, mer offensiv generasjon arbeidsgivere sto mot en arbeiderbevegelse med tomme streikekasser. At arbeidsløsheten herjet, gjorde ikke situasjonen enklere for de lockoutede arbeiderne.

– Men arbeiderne holdt ut i fem måneder, det innga en enorm respekt hos arbeidsgiverne. Og førte samtidig til en bevisstgjøringsprosess i arbeiderklassen, mener Bals.

Men det gikk hardt for seg, det kostet. Også de interne konfliktene var sterke. Kommunistene stormet på et tidspunkt LOs representantskapsmøte i Folkets Hus, og under Menstadslaget i Telemark utkjempet arbeiderne regulære gateslag med ordensmakten.

Menstadslaget: Soldatar vart sette inn mot streikande arbeidarar i 1931. Her er historia om eit vendepunkt i norsk arbeidsliv

Fire år seinere ble Hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov, underskrevet. For fagbevegelsen var det et viktig mål å få politikerne ut av arbeidslivet, med tukthuslover, boikottlover og andre inngrep mot streikeretten.

– Arbeidsgiverne fikk også erfare at det kanskje fantes andre og bedre måter å møte økonomiske nedgangstider på, sier Bals.

AKP-streikene

De fleste har vel kanskje hørt begrepet «en meningsløs streik».

– Fins den?

– Å streike for streikens egen skyld, er lite lurt. Men også de streikene du taper, kan i ettertid gi mening, sier forfatteren. Det er imidlertid viktig å ha en utgangsstrategi, det er viktig å kunne avslutte en konflikt «organisasjonsmessig», altså sammen framfor hver for seg.

Derfor må man vite hva man driver med, vite hvor man vil. Han nevner Foodora-streiken som eksempel: Målet var klart for alle som deltok, en tariffavtale. Og de forhastet seg ikke, også de som var skeptiske til streik ble med når det opplevdes som nødvendig. Det betyr likevel ikke at du trenger å være sikker på å vinne. For det er et ordtak som heter at «hvis du kjemper, risikerer du å tape, men hvis du ikke kjemper, har du allerede tapt.»

På 1970-tallet seilte en høylytt gjeng med AKP-ere inn i norsk politikk generelt og arbeidslivet spesielt. De var mer enn villige til å ta en streik – ja, det fins dem som mener at her var det folk som streiket kun for streikens egen skyld.

Bals vil imidlertid nyansere dette bildet, mange av AKP-erne var engasjerte tillitsvalgte som tok tak i det topptunge og stivna fagbevegelsesmiljøet som etter hvert hadde vokst fram. Et miljø som hadde vunnet mange seire, og som hadde slått seg litt til ro med det.

– De «faglige» AKP-erne klarte å riste litt liv i en fagbevegelse der minst begge beina hadde sovnet, sier Bals, og de ble jo etter hvert en viktig del av den fagbevegelsen AKP sentralt brennmerket som reformistisk og som en fiende av arbeiderklassens interesser.

Debatt: Fagforeninger er så mye mer enn lønn

Bra med meningsbrytninger

Bals er ikke redd uenigheter og meningsbrytninger. Han er stolt av å tilhøre en norsk fagbevegelse som gjennom stormer og annet uvær har beholdt enheten.

– Vi kan krangle og være uenige, men likevel være kamerater, forteller han. Og legger til:

– Og vi har med årene blitt mye bedre til å håndtere meningsforskjeller.

For det er ingen hemmelighet, i hvert fall for de historisk interesserte, at det fra tidlig i forrige århundre i fagbevegelsen har eksistert en opposisjon til den rådende sosialdemokratiske linja. Fra NKP via SV og AKP – til dagens venstreside der partiene SV, Senterpartiet og Rødt også vil ha et ord med på laget når faglige spørsmål i arbeidslivet skal diskuteres.

– I fagbevegelsen har folk med ulike partibøker, ulikt temperament og ulik tålmodighet kunne møtes og bryte meninger. Det har ikke bare vært viktig for fagbevegelsen, men også for den partipolitiske venstresida.

Fire uker i 2017: Seier for de streikende arbeiderne på Norse Production. Nå får de tariffavtale

STREIKEMØTE: Om lag 70 NNN-organiserte fiskearbeidere ved Norse Production på Sotra, de aller fleste fra Polen, streiket for tariffavtale høsten 2017. Bals har viet et helt kapittel til denne streiken. Bak fra venstre: Krzysztof Wojtusiak, Pawel Maciaga, Michal Ziemniewicz, Mariusz Berny. Foran fra venstre: Jarle Wilhelmsen, Mateusz Olesinski, Vigdis Vestvik, Krzysztof Wilk, Rafal Lukijanczuk, Bartosz Czajkowski, Dawid Lesniak, Krzysztof Jedlikowski.

STREIKEMØTE: Om lag 70 NNN-organiserte fiskearbeidere ved Norse Production på Sotra, de aller fleste fra Polen, streiket for tariffavtale høsten 2017. Bals har viet et helt kapittel til denne streiken. Bak fra venstre: Krzysztof Wojtusiak, Pawel Maciaga, Michal Ziemniewicz, Mariusz Berny. Foran fra venstre: Jarle Wilhelmsen, Mateusz Olesinski, Vigdis Vestvik, Krzysztof Wilk, Rafal Lukijanczuk, Bartosz Czajkowski, Dawid Lesniak, Krzysztof Jedlikowski.

Jan-Erik Østlie

Lockout

De første tiårene av arbeiderbevegelsens historie – ja, helt fram til sånn om lag 1935, ble lockout, der arbeidsgiverne stenger arbeiderne ute, mye brukt av arbeidsgiverne ved konflikter. I 1986 ble lockout igjen benyttet, men den lockouten ble ifølge Bals et traumatisk og sviende nederlag for arbeidsgiverne. «Vi skal tørke fliret av dem! Vi skal knuse lockout-våpenet slik at Norsk Arbeidsgiverforening ikke kan bruke det på flere tiår framover», erklærte klubbformann Odd Eriksen i Mosjøen Kjemiske – og han fikk rett.

– Lockout har blitt vanskeligere å bruke i privat sektor, men i offentlig sektor er det annerledes – noe den enorme lærerlockouten i Danmark for noen år siden var en dramatisk påminnelse om.

Da kulturlivet protesterte

I boka si har han også et kapittel om den andre verdenskrigen. Da la som kjent fagbevegelsen ned mesteparten av sin virksomhet da nazistene forsøkte å ta over. Så viste det seg at det var en sterk antifascistisk holdning blant nordmenn som strakk seg langt utover de som var organisert i Landsorganisasjonen. Både skuespillere, forfattere og idrettsfolk viste sin motstand, både gjennom streik og sabotasje.

– Streik har blitt brukt på mange overraskende måter, og streik har vært og er fortsatt et viktig våpen for demokrati. Den sivile motstandskraften som fantes i Norge er slående. Jeg tenker mye av den hadde blitt trent opp gjennom 1920- og 30-årenes mange arbeids- og kulturkamper, sier Bals.

Kollektiv kamp

– Du stiller et par ganger spørsmålet i boka om vi streiker for lite, men du svarer litt rundt – burde vi streiket mer?

– Det kommer helt an på. Vi skal ikke streike for streikens egen skyld. Men mange har etter en streik opplevd og erfart et sterkt samhold og en glede ved å kjempe for noe felles. En streik er en kollektiv kamp, som på sitt beste samler, bevisstgjør og forener.

Bals mener at fagbevegelsen ikke må bli en fredsskadet organisasjon, slik det var tilløp til i deler av etterkrigstida. Og han har selv sett hvordan streiker utløser ressurser hos mange som man ikke skulle vente det av.

På havna i Tromsø

I juni 2014 kulminerte en havnearbeiderstreik i Tromsø, den lengste streiken i norsk historie, med at 41 streikende ble tvunget i arresten av politiet for at streikebrytere skulle få laste og losse gods til blant annet Hurtigruta. En streik som både i innhold og form var som et gufs fra 1920- og 1930-tallet i norsk arbeiderhistorie. Denne streiken hadde «alt».

Bals nevner den et par ganger i boka, men har valgt ikke å skrive mer om den.

– Hvorfor ikke?

– Jeg begynte, men det er en komplisert historie som både var viktig og vond. Jeg ville i så fall yte den rettferdighet og ikke gi den en overfladisk behandling. Den streiken fortjener en egen bok.

Havnearbeiderstreiken: 14 arbeidere sto igjen på bar bakke uten jobb da streiken ble avblåst. Her forteller de sin egen versjon

HAVNERARBEIDERSTREIKEN: Den streikende Ole Martin Hustad bringes bort av politiet fra havna i Tromsø i 2014.

HAVNERARBEIDERSTREIKEN: Den streikende Ole Martin Hustad bringes bort av politiet fra havna i Tromsø i 2014.

Jan-Erik Østlie

Men det har kostet

Bals mener at en streik er en egen skole. Han har sjøl gått denne skolen, og mener at det å være sammen i en streik er litt som å jobbe på dugnad. Samtidig understreker han at en streik ikke er noe man skal ta lett eller ansvarsløst på.

– Hva har skrivingen av denne boka gitt deg – hva har du lært?

– Gjennom skriveprosessen har jeg erkjent hvor mye det har kostet å få til det vi har fått til i Norge. Jeg har kommet under huden på klisjeen at det har kostet blod, svette og tårer. Jeg håper at leserne i likhet med meg kan føle de har smakt blodet, lukta svetten og kanskje til og med grått et par av tårene. Og kjenne på den samme takknemligheten som meg til de som gikk før oss.

I fagbevegelsen har folk med ulike partibøker, ulikt temperament og ulik tålmodighet kunne møtes og bryte meninger.

Jonas Bals

20.09.2021
14:10
20.09.2021 15:29



Mest lest

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Jan-Erik Østlie

Erna vil gjeninnføre året uten penger for folk på AAP

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Tormod Ytrehus

Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

Leif Martin Kirknes

Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

Knut Viggen

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting,  administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting, administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

www.dfat.gov.au /House of Commons (Pa Photos / NTB)/ Wikimedia Commons

Dette er verdens verste sjef. Se kåringen

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe

Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Jan-Erik Østlie

Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Colourbox

Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke

Ole Palmstrøm

FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

Ole Palmstrøm

Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Sissel M. Rasmussen

Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

Ole Palmstrøm

Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling

Kommentar

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Ole Palmstrøm

«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»

Per Flakstad

Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger

Kommentar

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Herman Bjørnson Hagen

«Ikke la dere bli lurt av Høyre»

Kommentar

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

«Frp tar fra framtidige pensjonister»

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

Håvard Sæbø

Støtte til strømsparing går til de rikeste


Flere saker