Fra fyrstikkarbeiderstreiken i oktober 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet.
Arbark / Ukjent
Debatt:
Fagforeninger er så mye mer enn lønn
Fagforeningene har påvirket hele samfunnslivet.
«Nu begynner vi å forstå at vi har verd som mennesker, vi også – modigere, selvstendigere og med et nytt syn på livet går vi ut av kampen.» Sånn lød det i sluttresolusjonen fra de streikende fyrstikkpakkerne på Grønvold og Bryn i 1889, etter at de hadde gjennomført en streik som, til tross for sine beskjedne krav og delvise nederlag, skulle bli en sentral begivenhet i den norske arbeiderbevegelsens historie.
p
De streikendes resolusjon er en påminnelse om at fagforeninger ikke bare sysler med lønns- og arbeidsvilkår. Jo visst forhandler fagforeninger om lønn, og jo visst arbeider de for at lønnsmottakerne skal få sin andel av verdiene de skaper. Og jo visst har de kjempet og forhandlet fram viktige krav som ferie, rett til overtidsbetaling og en normalarbeidsdag på sju og en halv time.
Har påvirket samfunnslivet
Men ved å regulere arbeidslivet på denne måten, har ikke fagforeningene bare påvirket arbeidslivet – de har påvirket hele samfunnslivet, og livet hver enkelt av oss kan leve. Det er lett å glemme, særlig for den som ikke betaler fagforeningskontingent hver måned, at det er fagbevegelsens seire – eller nederlag – som avgjør hvordan folk som lever av arbeidet sitt skal kunne leve livene sine – og om de har overskudd, tid og ressurser til å være delaktige i folkestyret.
Allerede de første fagforeningene var klar over dette samfunnsoppdraget. Som historikeren Edvard Bull skrev i sitt bind om arbeiderbevegelsens historie i Norge, gikk fagforeningenes interesse helt fra begynnelsen ut på å insistere på at arbeidskraft er noe mer enn en hvilken som helst annen vare.
Arbeidskraften henger fast i menneskene som selger den, og arbeiderne var nettopp det – mennesker. Ikke bare bærere av arbeidskraft. Eller som fagforeningslederen Marius Ormestad skrev i «Det Tyvende Aarhundrede» for 115 år siden: «Det er den dumme tilfredshed blandt arbeiderne overklassen ser som sit ideal. Derfor ser de i 'opviglerne' deres værste fiender, disse opviglere, der vil omgjøre 'den uvidende masse' fra dum arbeidskraft til tænkende mennesker.»
Vanskelig å forstå
Denne sommeren markerer vi at det er hundre år siden arbeiderbevegelsens «oppviglere» – det vil si organisasjonsfolk og samfunnsbyggere – fikk gjennomslag for å innføre åttetimersdagen i Norge; først gjennom tariffavtale, og deretter ved lov. Industriarbeidermuseet på Rjukan har i anledning jubileet laget en veldig bra utstilling om den over 30 år lange kampen som ledet fram til seieren. Der kan man blant annet se en tegning fra vittighetsbladet Hvepsen, hvor statsministeren og Venstre-mannen Gunnar Knudsen overrekker arbeiderne loven om åttetimersdag på et sølvfat – hvorpå arbeiderne høflig svarer «takk, men den har vi allerede!».
Det er i dag vanskelig å forstå hvor viktig kravet om mer fri tid var, ikke minst for arbeidsfolks muligheter til å delta i og utvikle samfunnet de levde i. Da Norge gikk fra å være et begrenset demokrati, der under fem prosent var stemmeberettiget gjennom størstedelen av 1800-tallet, til å bli et politisk demokrati der alle hadde rett til å stemme, så handlet mye av det om at folk kjempet til seg en rett til å være deltakere.
p
Det sto i sterk kontrast til hvordan ting hadde vært under det gamle paternalistiske systemet, der bedriftseierne var aktive deltakere i samfunnet, mens arbeiderne var tilskuere og i beste fall mottakere av milde gaver fra oven.
Statsminister Gunnar Knudsen, som også var skipsreder og eier av et teglverk i Gjerpen, var en av de fremste representantene for dette systemet. Helt til sin død i 1928 skal han ha skrytt av at hos ham fantes det ingen fagforening. Han «anerkjente det uorganiserte arbeidslivet», kan man si, med en formulering lånt fra vår egen tids borgerlige regjeringserklæring.
Gjennom fagforeningene fikk folk ikke bare sin del av verdiskapingen, de fikk også en egen stemme. Og ikke minst fikk de en veldig god skole i praktisk demokrati: De lærte kamp, men også kompromisser, de lærte å bryte meninger og fatte beslutninger på demokratisk vis, og de lærte verdien av å stå sammen om det man besluttet.
Trenden har snudd
Da åttetimersdagen ble innført for hundre år siden var arbeiderbevegelsen nesten overalt på frammarsj. Her til lands ble arbeidstiden forkortet, man vant den første ferieuka, og organisasjonsgraden gikk opp. I 1919 ble dessuten stemmeretten utvidet, slik at også de fattigste blant oss fikk stemmerett.
I dag kan man si at trenden går motsatt vei. I landene rundt oss ser vi en fagbevegelse som er svekket, som noen steder ligger med brukket rygg, og som mange steder står med ryggen mot veggen. Normalarbeidsdagen de engang kjempet gjennom er en saga blott, selv om den kanskje fortsatt finnes på papiret.
De «atypiske ansettelsene», som midlertidige ansettelser og innleie fra bemanningsselskap, er blitt den nye normalen, mens det å ha en fast og trygg jobb er blitt unntaket. I mange europeiske land er dessuten store deler av arbeiderbefolkningen reelt sett uten stemmerett, i alle fall ved nasjonale valg, siden de er statsborgere i andre land enn der de jobber og ofte bor. Samtidig har både valgdeltakelsen og rekrutteringen til politiske verv endret seg dramatisk, særlig blant de som trenger politikken mest.
Sosial dumping
Synkende organisasjonsgrad, stagnerende lønninger blant de lavest lønte av oss, tendenser til at stadig flere har mer enn én jobb for å få endene til å møtes, en normalarbeidsdag under press, arbeidere uten stemmerett og lav valgdeltakelse blant de med kortest utdanning – alt dette er tendenser også i vårt eget land. Bare for å ta det siste: Ved forrige stortingsvalg var valgdeltakelsen blant de med lengst utdanning femten prosentpoeng høyere enn blant de med kortest utdanning.
Problemer knyttet til sosial dumping, lønnspress og lange arbeidsdager for de med de laveste lønningene bør derfor ikke bare behandles som om de er problemer i arbeidslivet vårt; det er samfunnsmessige problemer, som vil ha mye å si for hva slags samfunn og demokrati Norge utvikler seg til å være.
p
Sterke og frie fagforeninger er avgjørende for et velfungerende demokrati. Fagforeningene gir styrke til de som hver for seg er svake og utsatte i en kapitalistisk markedsøkonomi.
De gjør det mulig å forhandle framfor å tigge, og omfordeler rikdom og verdiskaping langt mer effektivt enn hva man kan oppnå på annet vis. De gjør at arbeidere med ulik bakgrunn kan enes framfor å mobiliseres mot hverandre, og ikke minst er de med på å sikre demokratiet deltakere og legitimitet. Å «anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet» framstår med andre ord som en ganske merkverdig politisk prioritering.
Innlegget var først på trykk i Dagsavisen 7. august.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo