Fra fyrstikkarbeiderstreiken i oktober 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet.
Arbark / Ukjent
Debatt:
Fagforeninger er så mye mer enn lønn
Fagforeningene har påvirket hele samfunnslivet.
«Nu begynner vi å forstå at vi har verd som mennesker, vi også – modigere, selvstendigere og med et nytt syn på livet går vi ut av kampen.» Sånn lød det i sluttresolusjonen fra de streikende fyrstikkpakkerne på Grønvold og Bryn i 1889, etter at de hadde gjennomført en streik som, til tross for sine beskjedne krav og delvise nederlag, skulle bli en sentral begivenhet i den norske arbeiderbevegelsens historie.
p
De streikendes resolusjon er en påminnelse om at fagforeninger ikke bare sysler med lønns- og arbeidsvilkår. Jo visst forhandler fagforeninger om lønn, og jo visst arbeider de for at lønnsmottakerne skal få sin andel av verdiene de skaper. Og jo visst har de kjempet og forhandlet fram viktige krav som ferie, rett til overtidsbetaling og en normalarbeidsdag på sju og en halv time.
Har påvirket samfunnslivet
Men ved å regulere arbeidslivet på denne måten, har ikke fagforeningene bare påvirket arbeidslivet – de har påvirket hele samfunnslivet, og livet hver enkelt av oss kan leve. Det er lett å glemme, særlig for den som ikke betaler fagforeningskontingent hver måned, at det er fagbevegelsens seire – eller nederlag – som avgjør hvordan folk som lever av arbeidet sitt skal kunne leve livene sine – og om de har overskudd, tid og ressurser til å være delaktige i folkestyret.
Allerede de første fagforeningene var klar over dette samfunnsoppdraget. Som historikeren Edvard Bull skrev i sitt bind om arbeiderbevegelsens historie i Norge, gikk fagforeningenes interesse helt fra begynnelsen ut på å insistere på at arbeidskraft er noe mer enn en hvilken som helst annen vare.
Arbeidskraften henger fast i menneskene som selger den, og arbeiderne var nettopp det – mennesker. Ikke bare bærere av arbeidskraft. Eller som fagforeningslederen Marius Ormestad skrev i «Det Tyvende Aarhundrede» for 115 år siden: «Det er den dumme tilfredshed blandt arbeiderne overklassen ser som sit ideal. Derfor ser de i 'opviglerne' deres værste fiender, disse opviglere, der vil omgjøre 'den uvidende masse' fra dum arbeidskraft til tænkende mennesker.»
Vanskelig å forstå
Denne sommeren markerer vi at det er hundre år siden arbeiderbevegelsens «oppviglere» – det vil si organisasjonsfolk og samfunnsbyggere – fikk gjennomslag for å innføre åttetimersdagen i Norge; først gjennom tariffavtale, og deretter ved lov. Industriarbeidermuseet på Rjukan har i anledning jubileet laget en veldig bra utstilling om den over 30 år lange kampen som ledet fram til seieren. Der kan man blant annet se en tegning fra vittighetsbladet Hvepsen, hvor statsministeren og Venstre-mannen Gunnar Knudsen overrekker arbeiderne loven om åttetimersdag på et sølvfat – hvorpå arbeiderne høflig svarer «takk, men den har vi allerede!».
Det er i dag vanskelig å forstå hvor viktig kravet om mer fri tid var, ikke minst for arbeidsfolks muligheter til å delta i og utvikle samfunnet de levde i. Da Norge gikk fra å være et begrenset demokrati, der under fem prosent var stemmeberettiget gjennom størstedelen av 1800-tallet, til å bli et politisk demokrati der alle hadde rett til å stemme, så handlet mye av det om at folk kjempet til seg en rett til å være deltakere.
p
Det sto i sterk kontrast til hvordan ting hadde vært under det gamle paternalistiske systemet, der bedriftseierne var aktive deltakere i samfunnet, mens arbeiderne var tilskuere og i beste fall mottakere av milde gaver fra oven.
Statsminister Gunnar Knudsen, som også var skipsreder og eier av et teglverk i Gjerpen, var en av de fremste representantene for dette systemet. Helt til sin død i 1928 skal han ha skrytt av at hos ham fantes det ingen fagforening. Han «anerkjente det uorganiserte arbeidslivet», kan man si, med en formulering lånt fra vår egen tids borgerlige regjeringserklæring.
Gjennom fagforeningene fikk folk ikke bare sin del av verdiskapingen, de fikk også en egen stemme. Og ikke minst fikk de en veldig god skole i praktisk demokrati: De lærte kamp, men også kompromisser, de lærte å bryte meninger og fatte beslutninger på demokratisk vis, og de lærte verdien av å stå sammen om det man besluttet.
Trenden har snudd
Da åttetimersdagen ble innført for hundre år siden var arbeiderbevegelsen nesten overalt på frammarsj. Her til lands ble arbeidstiden forkortet, man vant den første ferieuka, og organisasjonsgraden gikk opp. I 1919 ble dessuten stemmeretten utvidet, slik at også de fattigste blant oss fikk stemmerett.
I dag kan man si at trenden går motsatt vei. I landene rundt oss ser vi en fagbevegelse som er svekket, som noen steder ligger med brukket rygg, og som mange steder står med ryggen mot veggen. Normalarbeidsdagen de engang kjempet gjennom er en saga blott, selv om den kanskje fortsatt finnes på papiret.
De «atypiske ansettelsene», som midlertidige ansettelser og innleie fra bemanningsselskap, er blitt den nye normalen, mens det å ha en fast og trygg jobb er blitt unntaket. I mange europeiske land er dessuten store deler av arbeiderbefolkningen reelt sett uten stemmerett, i alle fall ved nasjonale valg, siden de er statsborgere i andre land enn der de jobber og ofte bor. Samtidig har både valgdeltakelsen og rekrutteringen til politiske verv endret seg dramatisk, særlig blant de som trenger politikken mest.
Sosial dumping
Synkende organisasjonsgrad, stagnerende lønninger blant de lavest lønte av oss, tendenser til at stadig flere har mer enn én jobb for å få endene til å møtes, en normalarbeidsdag under press, arbeidere uten stemmerett og lav valgdeltakelse blant de med kortest utdanning – alt dette er tendenser også i vårt eget land. Bare for å ta det siste: Ved forrige stortingsvalg var valgdeltakelsen blant de med lengst utdanning femten prosentpoeng høyere enn blant de med kortest utdanning.
Problemer knyttet til sosial dumping, lønnspress og lange arbeidsdager for de med de laveste lønningene bør derfor ikke bare behandles som om de er problemer i arbeidslivet vårt; det er samfunnsmessige problemer, som vil ha mye å si for hva slags samfunn og demokrati Norge utvikler seg til å være.
p
Sterke og frie fagforeninger er avgjørende for et velfungerende demokrati. Fagforeningene gir styrke til de som hver for seg er svake og utsatte i en kapitalistisk markedsøkonomi.
De gjør det mulig å forhandle framfor å tigge, og omfordeler rikdom og verdiskaping langt mer effektivt enn hva man kan oppnå på annet vis. De gjør at arbeidere med ulik bakgrunn kan enes framfor å mobiliseres mot hverandre, og ikke minst er de med på å sikre demokratiet deltakere og legitimitet. Å «anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet» framstår med andre ord som en ganske merkverdig politisk prioritering.
Innlegget var først på trykk i Dagsavisen 7. august.
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Arbeidet med særaldersgrense pågår, og til sommeren skal regelverket avklares.
Tri Nguyen Dinh