JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

Ukjent/Arbark

Historieverk om norske kvinners liv og kamp

Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

Stemmerett, selvbestemt abort og likelønn, det er bare noen av sakene norske kvinner har kjempet gjennom de siste 170 årene. Historiker Bodil Christine Erichsen har samlet historien om norske kvinners liv og kamp i to bind.



22.05.2020
09:00
20.05.2020 16:29

jan.erik@lomedia.no

«Det er viktig at likelønnskampen løfter kvinnerike lavlønnsyrker opp, at vi ikke ender med den nyliberale Kristin-Clemet-varianten. Clemet argumenterer for likelønn mellom kvinner og menn gjennom prestasjonslønn, framfor strategiske kollektive lønnstillegg, noe hun mener vi ikke har råd til».

Dette skriver historiker Bodil Christine Erichsen i en epost. Hun er historiker og ga i 2017-2018 ut et innholdsrikt tobindsverk om norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000.

Et formål med bokprosjektet «har vært å løfte fram og tolke det mangfold av historisk kunnskap om norske kvinners liv og kamp som er produsert, og gi det en samlet framstilling».

Erichsen fremhever videre den økonomiske politikken og velferdsstatens betydning for den grad av likestilling vi har i Norge i dag.

I dag, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang, sier forfatter og historiker Bodil Chr. Erichsen.

I dag, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang, sier forfatter og historiker Bodil Chr. Erichsen.

Res Publica

Strid utad og innad

I de to kvinnehistoriske bøkene hun har skrevet skildres ikke bare kampen om rettigheter og likestilling, men også forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner. De førstnevnte var kjernen i kvinnekampen fram til 1970-tallet. Da ble det virkelig venstreradikal fart i sakene. Skjønt, det var ikke alltid like stor enighet innad da heller. Den politiske venstresida i Norge legger sjelden fingrene mellom internt, stridighetene har vært mange – om stort og smått, vil nok mange mene. Den radikale kvinnebevegelsen på 1970-tallet var intet unntak.

I bind 1 går Erichsen kronologisk gjennom de ulike periodene i kvinnekampen. Husmorrollen, opprørene, kampen for fødselspermisjon, likestillingsloven, stemmerettskampen, og de mange ulike forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav – så vel i privatlivet som i arbeidslivet, tas opp. Andre bind er mer temaorientert der ekteskap, moderskap, abortspørsmålets mange fasetter, prostitusjon og debatten om horekunder, idrett, krig og fred – er noen av temaene. Alt ses i et kvinneperspektiv. Og sjølsagt tematiseres det kjønnsdelte arbeidslivet hvor likelønnsspørsmålet står som det mest sentrale – og uløste – problemet.

1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johansgate Parole: Likelønn også i praksis! Handel og Kontor

1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johansgate Parole: Likelønn også i praksis! Handel og Kontor

Arbeiderbladet/Arbark

Fyrstikkarbeiderne

Når fag- og arbeiderbevegelsens tidlige historie beskrives, svært ofte av mannlige historikere, er det menns kamp for å danne fagforeninger som dominerer. Men det er interessant å merke seg fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 – det Erichsen kaller arbeiderkvinnenes startskudd. 20 prosent lønnsnedslag nektet de å godta. Seks uker streiket de uten å få gjennomslag, men sosiale forhold kom under debatt. Det ble forbud mot barnearbeid i industrien, innskrenket bruk av helsefarlige stoffer, nattarbeid ble avskaffet, arbeidstida ble redusert og kravet om åttetimersdagen ble satt på dagsorden. Kampen nyttet! Og viktigst av alt: Fyrstikkarbeiderne i Kristiania dannet fagforening – de var de første kvinnene som fagorganiserte seg i Norge. Journalisten Margrethe Vullum ble fagforeningsleder.

Res Publica

Kvinnedagen

Men det er nok 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, som de fleste forbinder med kvinnenes kamp for rettigheter og likeverd. Som så mye annet kom denne også fra USA som i forbindelse med stemmerettskampen første gang markerte dagen som nasjonal kampdag i New York i 1908. I 1915 feiret Arbeiderpartiets Kvinneforbund dagen for første gang med et stort folkemøte for fred i Kristiania. Etter splittelsen i arbeiderbevegelsen i 1923 da Norges Kommunistiske Parti ble dannet, var det på 1920- og 30-tallet en så stor rivalisering mellom kvinnene i Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet at de markerte 8. mars hver for seg. Også i en periode på 1970-tallet slet de med å samle seg om felles markering.

1. mai 1974  i Oslo Demonstrasjonstoget gjennom Akersgata Transparent: Sjølbestemt abort nå

1. mai 1974 i Oslo Demonstrasjonstoget gjennom Akersgata Transparent: Sjølbestemt abort nå

Arbeiderbladet/Arbark

Feminisme

I et avsluttende kapittel i Bind 1 Feminisme og velstand” skriver Erichsen: «På 1800-tallet talte feminismen til borgerlige kvinner med høy levestandard. I forrige århundre var det kanskje nok å komme ut av kummerlighet og fattigdom. Det ser ut til at økonomi og familiens ve og vel til alle tider har vært viktigere for kvinnene enn likestilling. Vi kan definere feminisme som et velstand- eller middelklassefenomen. Det kan forklare både hvorfor motsetningene mellom kvinnesakskvinnene og arbeiderkvinnene ble så sterke i første halvdel av 1900-tallet, og hvorfor kvinnesak og feminisme fikk så stort gjennomslag i 1970-årene. Det er likevel grunn til å se på selve politikken når motsetninger og samarbeid skal analyseres. Kravet kvinnesakskvinnene stilte på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, var lite egnet til å mobilisere arbeiderklassens kvinner. Uenighetene viste seg i sak etter sak.»

Historikeren belyser poenget ovenfor med at kvinnesakskvinnenes krav om lik stemmerett for menn og kvinner ikke var relevant for arbeiderkvinnene før stemmeretten var blitt allmenn for menn. Og mens uønskede svangerskap var et stort problem i arbeiderklassen, ønsket ikke kvinnesakskvinnene å lette tilgangen til prevensjon. I arbeidslivet var arbeiderkvinnene opptatt av å forby nattarbeid for kvinner. Det ble stoppet av kvinnesakskvinnene. Arbeiderkvinnene var heller ikke så opptatte av likestilling når det gjaldt lønn som kvinnesakskvinnene.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Ukjent/arbark

Arbeidslivet

I bind to vier Erichsen et helt kapittel til det kjønnsdelte arbeidslivet. Hun er lite imponert over LO og fagbevegelsens kamp for likelønn. Riktig nok var LO pådriver for å få innført ILOs konvensjon om lik lønn for likeverdig arbeid, men hun mener LO nøyde seg med å kreve lik lønn for samme arbeid i samme bedrift. Hun fyrer av følgende salve: «På 1990-tallet stilte LO-krav om likelønn ved sentrale forhandlinger, men som regel forsvant det i de lokale oppgjørene. Fagbevegelsen har vært motvillig både til å la politikerne gripe inn i den frie forhandlingsretten, og til å kreve høyere lønn for kvinner generelt – det vil gi mindre i fordelingspotten for menn. Med den betydelige innflytelsen fagbevegelsen har hatt i Norge i etterkrigstiden, må LO ta en stor del av ansvaret for at kvinnelønna fortsatt er lavere enn mannslønna – den utgjør cirka 85 prosent av mannslønna.»

I en e-post forteller Erichsen at hun er mest kritisk til tendensen til å framstille kampen for likelønn som uproblematisk i fagbevegelsen, og fortsetter:

«Jeg har forståelse for ambivalensen i tidligere tider. I dag derimot, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang. Det kunne jeg jammen sagt mye om! Og om det altoppslukende, krevende og omskiftelige arbeidslivet, som gjør det svært slitsomt for småbarnsforeldre å dyrke to karrierer.»

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Arbeiderbladet/arbark

Freia

Bildet har endret seg en del nå, men en gang var næringsmiddelindustrien en utpreget kvinnearbeidsplass. Freia sjokoladefabrikk, etablert i 1898, var intet unntak. Mellom første og andre verdenskrig (1918-1940) var det tidvis stor arbeidsledighet i Norge. Dermed fikk kvinner en ekstra svak posisjon. I 1926 ble det også fagbevegelsens politikk å begrense gifte kvinners deltakelse i arbeidslivet. En inntekt per familie burde være nok. Gifte kvinner måtte i en krisetid vise solidaritet og vike plassen for en arbeidsløs mann eller ugift kvinne. På Freia nektet i 1936 18 av 46 kvinner å gi fra seg arbeidet da bedriften skulle kutte 150 stillinger. Mot NNN-klubbens vilje. Arbeiderne truet med arbeidsstans. Det ble diskutert om de 18 skulle ekskluderes fra forbundet. De 18 fikk støtte av LO-statistiker Johanne Reutz. Saken ble behandlet på LO-kongressen i 1938. Freiakvinnene vant. Midlertidig. Så kom krigen og spørsmålet dukket opp igjen. På nettstedet kvinnerifagbevegelsen.no kan vi lese: «I 1940 kunne Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund melde at de hadde «løst spørsmålet» på Freia. Gifte kvinner med menn i arbeid hadde sluttet i jobben mot en godtgjørelse på 350 kroner.»

Antagelig er de fleste, også i fagbevegelsen, glad for at dette nå er 80 år siden. For sånne tilstander ønsker vel ingen i norsk arbeidsliv?

Forfatteren

Bodil Christine Erichsen (født 1954) er historiker og ga i 2017-2018 ut tobindsverk «Norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000.» I forordet redegjør Erichsen for sitt politiske engasjement i SFs ungdomsbevegelse tidlig på 70-talet og i SV senere, samt hvordan hun ser på forholdet mellom historiefaget og politisk aktivisme.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.05.2020
09:00
20.05.2020 16:29



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

Tormod Ytrehus

AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder


Flere saker