JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

Ukjent/Arbark

Historieverk om norske kvinners liv og kamp

Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

Stemmerett, selvbestemt abort og likelønn, det er bare noen av sakene norske kvinner har kjempet gjennom de siste 170 årene. Historiker Bodil Christine Erichsen har samlet historien om norske kvinners liv og kamp i to bind.



22.05.2020
09:00
20.05.2020 16:29

jan.erik@lomedia.no

«Det er viktig at likelønnskampen løfter kvinnerike lavlønnsyrker opp, at vi ikke ender med den nyliberale Kristin-Clemet-varianten. Clemet argumenterer for likelønn mellom kvinner og menn gjennom prestasjonslønn, framfor strategiske kollektive lønnstillegg, noe hun mener vi ikke har råd til».

Dette skriver historiker Bodil Christine Erichsen i en epost. Hun er historiker og ga i 2017-2018 ut et innholdsrikt tobindsverk om norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000.

Et formål med bokprosjektet «har vært å løfte fram og tolke det mangfold av historisk kunnskap om norske kvinners liv og kamp som er produsert, og gi det en samlet framstilling».

Erichsen fremhever videre den økonomiske politikken og velferdsstatens betydning for den grad av likestilling vi har i Norge i dag.

I dag, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang, sier forfatter og historiker Bodil Chr. Erichsen.

I dag, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang, sier forfatter og historiker Bodil Chr. Erichsen.

Res Publica

Strid utad og innad

I de to kvinnehistoriske bøkene hun har skrevet skildres ikke bare kampen om rettigheter og likestilling, men også forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner. De førstnevnte var kjernen i kvinnekampen fram til 1970-tallet. Da ble det virkelig venstreradikal fart i sakene. Skjønt, det var ikke alltid like stor enighet innad da heller. Den politiske venstresida i Norge legger sjelden fingrene mellom internt, stridighetene har vært mange – om stort og smått, vil nok mange mene. Den radikale kvinnebevegelsen på 1970-tallet var intet unntak.

I bind 1 går Erichsen kronologisk gjennom de ulike periodene i kvinnekampen. Husmorrollen, opprørene, kampen for fødselspermisjon, likestillingsloven, stemmerettskampen, og de mange ulike forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav – så vel i privatlivet som i arbeidslivet, tas opp. Andre bind er mer temaorientert der ekteskap, moderskap, abortspørsmålets mange fasetter, prostitusjon og debatten om horekunder, idrett, krig og fred – er noen av temaene. Alt ses i et kvinneperspektiv. Og sjølsagt tematiseres det kjønnsdelte arbeidslivet hvor likelønnsspørsmålet står som det mest sentrale – og uløste – problemet.

1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johansgate Parole: Likelønn også i praksis! Handel og Kontor

1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johansgate Parole: Likelønn også i praksis! Handel og Kontor

Arbeiderbladet/Arbark

Fyrstikkarbeiderne

Når fag- og arbeiderbevegelsens tidlige historie beskrives, svært ofte av mannlige historikere, er det menns kamp for å danne fagforeninger som dominerer. Men det er interessant å merke seg fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 – det Erichsen kaller arbeiderkvinnenes startskudd. 20 prosent lønnsnedslag nektet de å godta. Seks uker streiket de uten å få gjennomslag, men sosiale forhold kom under debatt. Det ble forbud mot barnearbeid i industrien, innskrenket bruk av helsefarlige stoffer, nattarbeid ble avskaffet, arbeidstida ble redusert og kravet om åttetimersdagen ble satt på dagsorden. Kampen nyttet! Og viktigst av alt: Fyrstikkarbeiderne i Kristiania dannet fagforening – de var de første kvinnene som fagorganiserte seg i Norge. Journalisten Margrethe Vullum ble fagforeningsleder.

Res Publica

Kvinnedagen

Men det er nok 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, som de fleste forbinder med kvinnenes kamp for rettigheter og likeverd. Som så mye annet kom denne også fra USA som i forbindelse med stemmerettskampen første gang markerte dagen som nasjonal kampdag i New York i 1908. I 1915 feiret Arbeiderpartiets Kvinneforbund dagen for første gang med et stort folkemøte for fred i Kristiania. Etter splittelsen i arbeiderbevegelsen i 1923 da Norges Kommunistiske Parti ble dannet, var det på 1920- og 30-tallet en så stor rivalisering mellom kvinnene i Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet at de markerte 8. mars hver for seg. Også i en periode på 1970-tallet slet de med å samle seg om felles markering.

1. mai 1974  i Oslo Demonstrasjonstoget gjennom Akersgata Transparent: Sjølbestemt abort nå

1. mai 1974 i Oslo Demonstrasjonstoget gjennom Akersgata Transparent: Sjølbestemt abort nå

Arbeiderbladet/Arbark

Feminisme

I et avsluttende kapittel i Bind 1 Feminisme og velstand” skriver Erichsen: «På 1800-tallet talte feminismen til borgerlige kvinner med høy levestandard. I forrige århundre var det kanskje nok å komme ut av kummerlighet og fattigdom. Det ser ut til at økonomi og familiens ve og vel til alle tider har vært viktigere for kvinnene enn likestilling. Vi kan definere feminisme som et velstand- eller middelklassefenomen. Det kan forklare både hvorfor motsetningene mellom kvinnesakskvinnene og arbeiderkvinnene ble så sterke i første halvdel av 1900-tallet, og hvorfor kvinnesak og feminisme fikk så stort gjennomslag i 1970-årene. Det er likevel grunn til å se på selve politikken når motsetninger og samarbeid skal analyseres. Kravet kvinnesakskvinnene stilte på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, var lite egnet til å mobilisere arbeiderklassens kvinner. Uenighetene viste seg i sak etter sak.»

Historikeren belyser poenget ovenfor med at kvinnesakskvinnenes krav om lik stemmerett for menn og kvinner ikke var relevant for arbeiderkvinnene før stemmeretten var blitt allmenn for menn. Og mens uønskede svangerskap var et stort problem i arbeiderklassen, ønsket ikke kvinnesakskvinnene å lette tilgangen til prevensjon. I arbeidslivet var arbeiderkvinnene opptatt av å forby nattarbeid for kvinner. Det ble stoppet av kvinnesakskvinnene. Arbeiderkvinnene var heller ikke så opptatte av likestilling når det gjaldt lønn som kvinnesakskvinnene.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Ukjent/arbark

Arbeidslivet

I bind to vier Erichsen et helt kapittel til det kjønnsdelte arbeidslivet. Hun er lite imponert over LO og fagbevegelsens kamp for likelønn. Riktig nok var LO pådriver for å få innført ILOs konvensjon om lik lønn for likeverdig arbeid, men hun mener LO nøyde seg med å kreve lik lønn for samme arbeid i samme bedrift. Hun fyrer av følgende salve: «På 1990-tallet stilte LO-krav om likelønn ved sentrale forhandlinger, men som regel forsvant det i de lokale oppgjørene. Fagbevegelsen har vært motvillig både til å la politikerne gripe inn i den frie forhandlingsretten, og til å kreve høyere lønn for kvinner generelt – det vil gi mindre i fordelingspotten for menn. Med den betydelige innflytelsen fagbevegelsen har hatt i Norge i etterkrigstiden, må LO ta en stor del av ansvaret for at kvinnelønna fortsatt er lavere enn mannslønna – den utgjør cirka 85 prosent av mannslønna.»

I en e-post forteller Erichsen at hun er mest kritisk til tendensen til å framstille kampen for likelønn som uproblematisk i fagbevegelsen, og fortsetter:

«Jeg har forståelse for ambivalensen i tidligere tider. I dag derimot, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang. Det kunne jeg jammen sagt mye om! Og om det altoppslukende, krevende og omskiftelige arbeidslivet, som gjør det svært slitsomt for småbarnsforeldre å dyrke to karrierer.»

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Arbeiderbladet/arbark

Freia

Bildet har endret seg en del nå, men en gang var næringsmiddelindustrien en utpreget kvinnearbeidsplass. Freia sjokoladefabrikk, etablert i 1898, var intet unntak. Mellom første og andre verdenskrig (1918-1940) var det tidvis stor arbeidsledighet i Norge. Dermed fikk kvinner en ekstra svak posisjon. I 1926 ble det også fagbevegelsens politikk å begrense gifte kvinners deltakelse i arbeidslivet. En inntekt per familie burde være nok. Gifte kvinner måtte i en krisetid vise solidaritet og vike plassen for en arbeidsløs mann eller ugift kvinne. På Freia nektet i 1936 18 av 46 kvinner å gi fra seg arbeidet da bedriften skulle kutte 150 stillinger. Mot NNN-klubbens vilje. Arbeiderne truet med arbeidsstans. Det ble diskutert om de 18 skulle ekskluderes fra forbundet. De 18 fikk støtte av LO-statistiker Johanne Reutz. Saken ble behandlet på LO-kongressen i 1938. Freiakvinnene vant. Midlertidig. Så kom krigen og spørsmålet dukket opp igjen. På nettstedet kvinnerifagbevegelsen.no kan vi lese: «I 1940 kunne Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund melde at de hadde «løst spørsmålet» på Freia. Gifte kvinner med menn i arbeid hadde sluttet i jobben mot en godtgjørelse på 350 kroner.»

Antagelig er de fleste, også i fagbevegelsen, glad for at dette nå er 80 år siden. For sånne tilstander ønsker vel ingen i norsk arbeidsliv?

Forfatteren

Bodil Christine Erichsen (født 1954) er historiker og ga i 2017-2018 ut tobindsverk «Norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000.» I forordet redegjør Erichsen for sitt politiske engasjement i SFs ungdomsbevegelse tidlig på 70-talet og i SV senere, samt hvordan hun ser på forholdet mellom historiefaget og politisk aktivisme.

22.05.2020
09:00
20.05.2020 16:29

Forfatteren

Bodil Christine Erichsen (født 1954) er historiker og ga i 2017-2018 ut tobindsverk «Norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000.» I forordet redegjør Erichsen for sitt politiske engasjement i SFs ungdomsbevegelse tidlig på 70-talet og i SV senere, samt hvordan hun ser på forholdet mellom historiefaget og politisk aktivisme.




Mest lest

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Simen Aker Grimsrud

60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Martin Guttormsen Slørdal

Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Colourbox

Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

Leif Martin Kirknes

200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Arbeidet med særaldersgrense pågår, og til sommeren skal regelverket avklares.

Arbeidet med særaldersgrense pågår, og til sommeren skal regelverket avklares.

Tri Nguyen Dinh

Pensjonsalderen for renholdere, politi og brannfolk er under lupen


Flere saker