JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

Ukjent/Arbark

Historieverk om norske kvinners liv og kamp

Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

Stemmerett, selvbestemt abort og likelønn, det er bare noen av sakene norske kvinner har kjempet gjennom de siste 170 årene. Historiker Bodil Christine Erichsen har samlet historien om norske kvinners liv og kamp i to bind.



22.05.2020
09:00
20.05.2020 16:29

jan.erik@lomedia.no

«Det er viktig at likelønnskampen løfter kvinnerike lavlønnsyrker opp, at vi ikke ender med den nyliberale Kristin-Clemet-varianten. Clemet argumenterer for likelønn mellom kvinner og menn gjennom prestasjonslønn, framfor strategiske kollektive lønnstillegg, noe hun mener vi ikke har råd til».

Dette skriver historiker Bodil Christine Erichsen i en epost. Hun er historiker og ga i 2017-2018 ut et innholdsrikt tobindsverk om norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000.

Et formål med bokprosjektet «har vært å løfte fram og tolke det mangfold av historisk kunnskap om norske kvinners liv og kamp som er produsert, og gi det en samlet framstilling».

Erichsen fremhever videre den økonomiske politikken og velferdsstatens betydning for den grad av likestilling vi har i Norge i dag.

I dag, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang, sier forfatter og historiker Bodil Chr. Erichsen.

I dag, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang, sier forfatter og historiker Bodil Chr. Erichsen.

Res Publica

Strid utad og innad

I de to kvinnehistoriske bøkene hun har skrevet skildres ikke bare kampen om rettigheter og likestilling, men også forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner. De førstnevnte var kjernen i kvinnekampen fram til 1970-tallet. Da ble det virkelig venstreradikal fart i sakene. Skjønt, det var ikke alltid like stor enighet innad da heller. Den politiske venstresida i Norge legger sjelden fingrene mellom internt, stridighetene har vært mange – om stort og smått, vil nok mange mene. Den radikale kvinnebevegelsen på 1970-tallet var intet unntak.

I bind 1 går Erichsen kronologisk gjennom de ulike periodene i kvinnekampen. Husmorrollen, opprørene, kampen for fødselspermisjon, likestillingsloven, stemmerettskampen, og de mange ulike forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav – så vel i privatlivet som i arbeidslivet, tas opp. Andre bind er mer temaorientert der ekteskap, moderskap, abortspørsmålets mange fasetter, prostitusjon og debatten om horekunder, idrett, krig og fred – er noen av temaene. Alt ses i et kvinneperspektiv. Og sjølsagt tematiseres det kjønnsdelte arbeidslivet hvor likelønnsspørsmålet står som det mest sentrale – og uløste – problemet.

1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johansgate Parole: Likelønn også i praksis! Handel og Kontor

1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johansgate Parole: Likelønn også i praksis! Handel og Kontor

Arbeiderbladet/Arbark

Fyrstikkarbeiderne

Når fag- og arbeiderbevegelsens tidlige historie beskrives, svært ofte av mannlige historikere, er det menns kamp for å danne fagforeninger som dominerer. Men det er interessant å merke seg fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 – det Erichsen kaller arbeiderkvinnenes startskudd. 20 prosent lønnsnedslag nektet de å godta. Seks uker streiket de uten å få gjennomslag, men sosiale forhold kom under debatt. Det ble forbud mot barnearbeid i industrien, innskrenket bruk av helsefarlige stoffer, nattarbeid ble avskaffet, arbeidstida ble redusert og kravet om åttetimersdagen ble satt på dagsorden. Kampen nyttet! Og viktigst av alt: Fyrstikkarbeiderne i Kristiania dannet fagforening – de var de første kvinnene som fagorganiserte seg i Norge. Journalisten Margrethe Vullum ble fagforeningsleder.

Res Publica

Kvinnedagen

Men det er nok 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, som de fleste forbinder med kvinnenes kamp for rettigheter og likeverd. Som så mye annet kom denne også fra USA som i forbindelse med stemmerettskampen første gang markerte dagen som nasjonal kampdag i New York i 1908. I 1915 feiret Arbeiderpartiets Kvinneforbund dagen for første gang med et stort folkemøte for fred i Kristiania. Etter splittelsen i arbeiderbevegelsen i 1923 da Norges Kommunistiske Parti ble dannet, var det på 1920- og 30-tallet en så stor rivalisering mellom kvinnene i Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet at de markerte 8. mars hver for seg. Også i en periode på 1970-tallet slet de med å samle seg om felles markering.

1. mai 1974  i Oslo Demonstrasjonstoget gjennom Akersgata Transparent: Sjølbestemt abort nå

1. mai 1974 i Oslo Demonstrasjonstoget gjennom Akersgata Transparent: Sjølbestemt abort nå

Arbeiderbladet/Arbark

Feminisme

I et avsluttende kapittel i Bind 1 Feminisme og velstand” skriver Erichsen: «På 1800-tallet talte feminismen til borgerlige kvinner med høy levestandard. I forrige århundre var det kanskje nok å komme ut av kummerlighet og fattigdom. Det ser ut til at økonomi og familiens ve og vel til alle tider har vært viktigere for kvinnene enn likestilling. Vi kan definere feminisme som et velstand- eller middelklassefenomen. Det kan forklare både hvorfor motsetningene mellom kvinnesakskvinnene og arbeiderkvinnene ble så sterke i første halvdel av 1900-tallet, og hvorfor kvinnesak og feminisme fikk så stort gjennomslag i 1970-årene. Det er likevel grunn til å se på selve politikken når motsetninger og samarbeid skal analyseres. Kravet kvinnesakskvinnene stilte på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, var lite egnet til å mobilisere arbeiderklassens kvinner. Uenighetene viste seg i sak etter sak.»

Historikeren belyser poenget ovenfor med at kvinnesakskvinnenes krav om lik stemmerett for menn og kvinner ikke var relevant for arbeiderkvinnene før stemmeretten var blitt allmenn for menn. Og mens uønskede svangerskap var et stort problem i arbeiderklassen, ønsket ikke kvinnesakskvinnene å lette tilgangen til prevensjon. I arbeidslivet var arbeiderkvinnene opptatt av å forby nattarbeid for kvinner. Det ble stoppet av kvinnesakskvinnene. Arbeiderkvinnene var heller ikke så opptatte av likestilling når det gjaldt lønn som kvinnesakskvinnene.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Ukjent/arbark

Arbeidslivet

I bind to vier Erichsen et helt kapittel til det kjønnsdelte arbeidslivet. Hun er lite imponert over LO og fagbevegelsens kamp for likelønn. Riktig nok var LO pådriver for å få innført ILOs konvensjon om lik lønn for likeverdig arbeid, men hun mener LO nøyde seg med å kreve lik lønn for samme arbeid i samme bedrift. Hun fyrer av følgende salve: «På 1990-tallet stilte LO-krav om likelønn ved sentrale forhandlinger, men som regel forsvant det i de lokale oppgjørene. Fagbevegelsen har vært motvillig både til å la politikerne gripe inn i den frie forhandlingsretten, og til å kreve høyere lønn for kvinner generelt – det vil gi mindre i fordelingspotten for menn. Med den betydelige innflytelsen fagbevegelsen har hatt i Norge i etterkrigstiden, må LO ta en stor del av ansvaret for at kvinnelønna fortsatt er lavere enn mannslønna – den utgjør cirka 85 prosent av mannslønna.»

I en e-post forteller Erichsen at hun er mest kritisk til tendensen til å framstille kampen for likelønn som uproblematisk i fagbevegelsen, og fortsetter:

«Jeg har forståelse for ambivalensen i tidligere tider. I dag derimot, når de fleste familier er avhengig av to inntekter, er likelønn viktigere enn noen gang. Det kunne jeg jammen sagt mye om! Og om det altoppslukende, krevende og omskiftelige arbeidslivet, som gjør det svært slitsomt for småbarnsforeldre å dyrke to karrierer.»

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Betzy Kjelsberg ved en vevstol fra Nydalens Compagnie på Arbeiderbeskyttelsesutstillingen på Verdensutstillingen på Frogner i 1914.

Arbeiderbladet/arbark

Freia

Bildet har endret seg en del nå, men en gang var næringsmiddelindustrien en utpreget kvinnearbeidsplass. Freia sjokoladefabrikk, etablert i 1898, var intet unntak. Mellom første og andre verdenskrig (1918-1940) var det tidvis stor arbeidsledighet i Norge. Dermed fikk kvinner en ekstra svak posisjon. I 1926 ble det også fagbevegelsens politikk å begrense gifte kvinners deltakelse i arbeidslivet. En inntekt per familie burde være nok. Gifte kvinner måtte i en krisetid vise solidaritet og vike plassen for en arbeidsløs mann eller ugift kvinne. På Freia nektet i 1936 18 av 46 kvinner å gi fra seg arbeidet da bedriften skulle kutte 150 stillinger. Mot NNN-klubbens vilje. Arbeiderne truet med arbeidsstans. Det ble diskutert om de 18 skulle ekskluderes fra forbundet. De 18 fikk støtte av LO-statistiker Johanne Reutz. Saken ble behandlet på LO-kongressen i 1938. Freiakvinnene vant. Midlertidig. Så kom krigen og spørsmålet dukket opp igjen. På nettstedet kvinnerifagbevegelsen.no kan vi lese: «I 1940 kunne Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund melde at de hadde «løst spørsmålet» på Freia. Gifte kvinner med menn i arbeid hadde sluttet i jobben mot en godtgjørelse på 350 kroner.»

Antagelig er de fleste, også i fagbevegelsen, glad for at dette nå er 80 år siden. For sånne tilstander ønsker vel ingen i norsk arbeidsliv?

Forfatteren

Bodil Christine Erichsen (født 1954) er historiker og ga i 2017-2018 ut tobindsverk «Norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000.» I forordet redegjør Erichsen for sitt politiske engasjement i SFs ungdomsbevegelse tidlig på 70-talet og i SV senere, samt hvordan hun ser på forholdet mellom historiefaget og politisk aktivisme.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.05.2020
09:00
20.05.2020 16:29



Mest lest

Brian Cliff Olguin

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

privat

Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt  strekninger på Østlandet ut på anbud.

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.

Morten Hansen

Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

Line Mette Finnøy

Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Fra kvinnedagen i Trondheim i fjor.

Fra kvinnedagen i Trondheim i fjor.

Tormod Ytrehus

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Jan-Erik Østlie

Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Jan Erik Østlie og Høyre

Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.

REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.

Øyvind Sætre

Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen

Rødt-leder Bjørnar Moxnes holdt sin landsmøtetale på Gardermoen fredag.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes holdt sin landsmøtetale på Gardermoen fredag.

Helge Rønning Birkelund

– Det vil være døden for forandringen som trengs, og garantien for at milliardærene fortsatt får alt de peker på

RIGG: Det var på jobb for Saipem Ltd på flyteriggen «Scarabeo 8», der selskapet leverer tjenester om bord, at de to ROV-pilotene jobbet 12-timers dager i en periode på over 8 uker. De har nå fått en lønnskompensasjon på nesten én million kroner til sammen.

RIGG: Det var på jobb for Saipem Ltd på flyteriggen «Scarabeo 8», der selskapet leverer tjenester om bord, at de to ROV-pilotene jobbet 12-timers dager i en periode på over 8 uker. De har nå fått en lønnskompensasjon på nesten én million kroner til sammen.

Saipem

To oljearbeidere får èn million i erstatning etter å ha jobbet 12-timers vakter 8 uker i strekk

 Asbjørn Wahl har dissens i programkomiteen til Rødt.

Asbjørn Wahl har dissens i programkomiteen til Rødt.

Roy Ervin Solstad

Rødt-forslag vil gi arbeidsgiver mer makt over arbeiderne, advarer fagforeningsveteran

Plutselig var den evige sosialdemokraten Tor-Erik Røberg-Larsen (til høyre) medlem i Senterpartiet. Her avbildet sammen med Oslo Sp-leder Bjørg Sandkjær, Jan Bøhler, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum under pressekonferansen da det hele ble offentliggjort.

Plutselig var den evige sosialdemokraten Tor-Erik Røberg-Larsen (til høyre) medlem i Senterpartiet. Her avbildet sammen med Oslo Sp-leder Bjørg Sandkjær, Jan Bøhler, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum under pressekonferansen da det hele ble offentliggjort.

Berit Roald / NTB

Plutselig var den evige sosialdemokraten Tor-Erik (70) medlem i Sp. Hvordan kunne det skje?

Kommentar

Statsminister Erna Solberg måtte til slutt komme med en beklagelse til byrådsleder Raymond Johansen i Oslo.

Statsminister Erna Solberg måtte til slutt komme med en beklagelse til byrådsleder Raymond Johansen i Oslo.

Leif Martin Kirknes

«Høyre skjøt seg i foten»


Flere saker