Eline Lønnå

eline@lomedia.no

I et studio i Oslo sitter Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen og diskuterer strategi.

Hva er den rette måten for arbeiderbevegelsen å møte de fascistiske kreftene, som provoserer ved å legge et valgmøte til Østkanten, til Birkelunden på Grünerløkka?

Gerhardsen sier tvert nei til å gi de brune en talerstol, og står for mobilisering for fysisk å stoppe møtet.

Tranmæl er mer skeptisk til å drive «politikk i sportslige former» – altså bruk av fysisk makt og om nødvendig vold. Han kritiserer Gerhardsen for ikke å holde ungdommen i strammere tøyler.

Dette scenariet blir å finne i kommende episode av podkasten «Nervøse tider», som handler om det såkalte «slaget i Birkelunden».

Høsten 1933 ble Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling og hans menn kjeppjaget fra Grünerløkka av illsinte arbeiderungdommer, med Gerhardsen i spissen.

Det er skuespillerne Espen Beranek Holm (Gerhardsen) og Lasse Lindtner (Tranmæl) som gestalter de to pionerene i arbeiderbevegelsen.

Luksuspodkast

Podkasten «Nervøse tider» tar mål av seg til å være en annerledes lytteropplevelse.

Her er det ikke som i podkaster flest hvor to mannfolk som sitter og diskuterer seg imellom. Det er store dramasekvenser og dialoger, spesialskrevet musikk, historiske opptak, ekspert-intervjuer – og en fortellerstemme mange radiolyttere vil dra kjensel på: Nils Nordberg.

Tematikken i podkasten er norsk historie i første halvdel av 1900-tallet. Skaperne tar tak i historier og fenomener som ofte ikke er så godt kjent, men som har en klangbunn inn i vår tid.

– Det er ikke mange podkaster som baserer seg på primærforskning, slik vi gjør, sier primus motor Terje Emberland og Torstein Arisholm, begge historikere.

STUDIO: Åsmund Feidje, Nils Nordberg, Torstein Arisholm og Terje Emberland i studio der podkasten spilles inn.

Håvard Sæbø

De to nevner den første dobbeltepisoden om «Den sorte bande» som eksempel. Episoden handler om en gruppe ungsosialister og anarkister i Oslo som tydde til skapsprenging i sin selverklærte krig mot det kapitalistiske «tyvesamfunnet».

Ungdommene tok omfordeling av godene bokstavelig talt i egne hender, en del av arbeiderbevegelsens historie som ikke er så godt kjent.

– Hele perspektivet på når politisk overvåking ble igangsatt i Norge er endret etter det vi fant da vi jobbet med dette, sier Emberland.

Han peker på at de voldsomme reaksjonene fra ordensmakten mot «Den sorte bande» har resonans til en annen krig, nemlig den såkalte krigen mot terror i vår tid.

Moralpanikk etter drap

Andre episoder tar for seg tidlig vaksinemotstand og voldelige ungfascister i mellomkrigstida.

Nettopp det siste er det Terje Emberland kaller sin spesialdistanse. Han er blant annet kjent som et av ekspertvitnene i rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik.

I episoden «I Sørlandets natt» forteller podkasten om et bestialsk mord begått av to unge menn fra det gode borgerskap, med tilhørighet i det meget høyreorienterte «Fedrelands-laget».

Saken utløste moralpanikk og bortforklaringer om at drapet ble begått som følge av påvirkning fra jazzmusikk og krimromaner.

– Det påfallende var hvordan det politiske aspektet ble parfymert vekk. Sånn sett er det mange paralleller til saken mot Breivik, sier Emberland.

Kampen om demokratiet

Men nå er det altså arbeiderbevegelsen og kampen mot fascistene på 1930-tallet det jobbes med.

– Det er kampen om demokratiet vi skildrer her, sier historikerne.

De peker på at nesten hundre år etter er fortsatt motstand mot fascisme aktuelt, og at diskusjonene om ytringsfrihetens grenser, «no platforming» og bruk av vold pågår for fullt.

– Samtidig er Gerhardsens militanse ofte svært nedtonet, når han omtales som landsfader. Men vi må huske at i den aktuelle saken var det en veldig provokasjon fra ytre høyre å legge valgmøtet sitt til Birkelunden. Her var de inspirert av Hitlers stormtropper (Sturmabteilung, SA), som hadde som metode å heve konfliktnivået ved å ta seg inn i arbeiderbevegelsens kjerneområder, sier Emberland.

Samarbeid med LO

Episoden om slaget i Birkelunden skal være klar før sommeren, og inngår i et samarbeid med LO.

– Vi ønsker den skal bli et oppspill til en planlagt rekke med foredrag og samtaler om anti-fascisme. Planen er å diskutere med lave skuldre: Hva kan vi lære, hvordan kan vi mobilisere – og hva er arbeiderbevegelsens handlingsrom?

Også andre aktører i fagbevegelsen har vært inne på sponsorsiden av Nervøse tider, både Bygningsarbeiderforeningen i Oslo og Handel og Kontor. Men det er ingen lukrativ business å lage podkast.

– Vi er avhengig av mer støtte for å kunne fortsette, sier Emberland og Arisholm.