Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

– Jeg hadde uansett tenkt til å gå av med AFP. Men det trasige er å vite at de andre mister jobben, sier Nora Lund, tillitsvalgt ved turistmagneten Polaria i Tromsø.

Polaria så seg nødt til å si opp samtlige ansatte tidligere i vår, for å overleve – kun sel-passerne fikk beholde jobben.

– Vi forstår grunnen til nedbemanningen. Vi ville ikke klart oss til høsten. Men jeg har helt gitt opp å få en jobb innen reiseliv nå, forteller 24 år gamle Ylva Bjørkedal til FriFagbevegelse.

Trodde de var berget

Lund har vært tillitsvalgt i fire år, det siste året i Arbeidsmandsforbundet, hvor de ansatte har tariffavtale.

Polaria er en av de største turistattraksjonene i Tromsø og landsdelen for øvrig, med 140.000 besøkende årlig. Da Norge stengte ned i mars, forsvant også nær 80 prosent av de besøkende. Hele inntektsgrunnlaget ble blåst bort.

Dagen før Lund kalte inn til klubbmøte for å orientere om situasjonen de var på vei inn i, hadde lokalavisen i Tromsø positive nyheter:

Polaria er berget, lød overskriften.

– Det skulle komme penger. Polaria skulle ikke gå konkurs. De ansatte trodde de var redda, forteller Lund til FriFagbevegelse.

– Stemningen var skyhøy! Jeg hadde kverna rundt med tanker om hvordan dette skulle gå, men nå fikk vi et håp, forteller Bjørkedal.

Så kom likevel oppsigelsene

Polaria er organisert som en stiftelse, og ikke et skattepliktig AS. Dermed var de ikke dekket av kompensasjonsordningen for bedrifter. Løsningen lå lenger fram, med kompensasjon fra Kulturdepartementet – en ordning som berger videre drift fram til august. Men så er det bråstopp.

– Jeg husker jeg var skeptisk. Jeg tenkte at det ikke betydde at alle var redda, sier Lund.

Så oppsigelsene kom. Styreleder i Polaria, Anne Grete Johansen varslet oppsigelse til 40 ansatte.

– Hadde vi ventet til over sommeren hadde vi ikke hatt råd til å se det an, og på det grunnlaget ivareta oppsigelsesansvaret. Det går ikke med 15 prosent i inntekt, sier Johansen om situasjonen.

– Da beskjeden kom, satt folk bare og måpte. Dét var tøft, sier Lund.

– Ja, det betydde jo at Polaria var redda, men ikke vi ansatte, sier Bjørkedal, som var lærling på Polaria høsten 2013 og fikk fast ansettelse etter fullført fagbrev i reiseliv. Nå – over fem år senere – står 24-åringen på tilnærmet bar bakke i en næring som er hardt rammet av krisa.

Les også: Unge om framtida etter korona

Har gjort alt riktig

Sammen med andre kolleger ved Polaria, må Bjørkedal nå se seg om etter nye jobber.

– Hvis Polaria hadde ventet med å si oss opp, hadde det ikke vært folk der i november. Men nå i sommer er det noen få her, forklarer Bjørkedal, som påpeker at det er bedre de får jobbet ut sommermånedene nå i oppsigelsestiden.

Alternativet er å være permittert til senhøsten, og dermed ikke vite om Polaria har råd til å holde på lønnsplikten de har overfor fase ansatte.

– De har gjort alt riktig i situasjonen, påpeker hun. Likevel vil nedbemanningen få store konsekvenser, både for de ansatte og for Polaria som opplevelsessenter.

– De som kan Polaria så godt, de går tapt nå. I alle ledd, legger Bjørkedal til.

Rammer de unge i «familien»

11 av årsverkene ved Polaria er deltidsstillinger, som fordeles mellom flere ansatte.

Styreleder Johansen definerer dem som «skjulte oppsigelser», fordi de rammer lang flere enn 11 personer. Hun mener det går utover unge mennesker med usikker inntekt.

Det er Lund enig i, og som tillitsvalgt er hun bekymret for at de unge kjenner ekstra på en trangere lommebok i en by hun viser til har både høye leie- og boligpriser.

– Jeg var den som måtte fortelle dem dette. Jeg visste jo at noen kom til å få det vanskelig. Det var tøft, sier Lund, som forteller at reaksjonene blant de ansatte var sterke.

– Vi er som en familie, sier Nora. Hun sikter til de mange yngre ansatte, som har jobbet på Polaria i faste helgevakter og i turistsesongen.

– Ja, vi har blitt en familie, med samhold på tvers av alder, stemmer Bjørkedal i.

Gruer seg til 1. oktober

Under nedbemanning har Polaria plikt til å hente inn ansatte etter ansiennitet innen ett år.

– Men vi vet ikke hvor lang tid dette tar. Jeg skulle ønske det fantes bedre ordninger for å beholde tilknytningen man har til arbeidsplassen, og ikke falle helt ut, sier tillitsvalgt Lund.

1. oktober er datoen de begge gruer seg til – Bjørkedal fordi hun, som nyutdannet med fagbrev i reiseliv, står uten jobb, og Lund, fordi hun må forlate skuta med unge kolleger i vanskelige tider.

– Vi er en sterk gjeng, og det er fort at vi blokkerer ut hva som skjer på jobb. Men når vi kommer hjem, kommer også den nedtellinga mot siste dag vi har her, sier Bjørkedal.

Lund kikker bekymret bort på kollegaen sin og nikker.

– Jeg går av med AFP, men den lille tillitsvalgte i meg kommer til å være der. Jeg kommer til å si til folk at de kan ta kontakt med meg. Jeg uroer meg litt for hvem som skal ta over nå, og passe på at alt går ordentlig for seg til høsten. Det er mange spørsmål, sier Lund.

Hun peker på at det er mange tillitsvalgte som forsvinner ut under koronakrisa, og at det potensielt er en bekymring for mange arbeidsplasser. For tidene er fortsatt usikre og det er ikke alle som får med seg riktig og viktig informasjon, påpeker Lund.

Enn så lenge står de ansatte på i sommer for å tiltrekke seg lokalbefolkning og reisende på Norgesferie.

– Hver krone vi får inn i sommer, vil vi jobbe for. For det betyr at Polaria raskere kan få tilbake folk. Vi bruker all tid og alle hoder i spinn for å tenke kreativt og trekke til oss flere besøkende i sommer, forteller Bjørkedal.

– Vi håper jo alle på at Polaria skal opp og stå, sier Lund.