Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

– Vi stengte 12. mars på ettermiddagen. Under Ernas pressekonferanse hadde vi et busslass med turister som var på vei, så vi låste dørene etter de siste gjestene hadde gått.

Anne Grete Johansen er direktør på Polaria - en av de største turistatraksjonene i Tromsø og landsdelen for øvrig.

140.000 besøker senteret hvert år. Nesten 80 prosent av de besøkende er internasjonale turister.

– Vi skjønte at det var noe skrekkelig på gang den formiddagen. Vi var helt i sjokk.

Siden mars har Johansen måttet si opp de fleste ansatte, 40 i tallet. 6 millioner kroner, et solid overskudd fra januar og februar, er snart brukt opp. Pengene skulle gå til utvidelse av senteret og nye basseng. Nå blir sparepengene brukt til å overleve.

– Vi gikk fra overskudd og klondike til null, sier Johansen til FriFagbevegelse.

Ikke dekket av kompensasjonsordningen

Polaria har ingen offentlig finansiering, og får inntektene sine kun fra billettinntekter og gavebutikken de har.

De åpnet dørene igjen 6. juni, men har så langt hatt 409 besøkende. I fjor var antall besøkende i juni måned 19.000. Johansen sier de ser mot et resultat på maks 25 prosent av tidligere inntekt. Tapene er enorme.

Sammen med akvariene i Bergen og Ålesund, jobbet Polaria fram et forslag for Finansdepartementet om å bli omfattet av kompensasjonsordningen for bedrifter, da de så hvilken vei det gikk.

– Men vi var stiftelser, og ikke skattepliktige AS. Derfor gikk det ikke. Vi var uten en løsning, forteller Johansen. Hun så kompensasjonsordningen få feste i næringslivet, men fikk selv ikke ta del i ordningen.

Anne Grete Johansen, direktør i Polaria, er bekymret for hvordan turistnæringa i nord skal berge seg gjennom koronakrisa.

Ida Bing

Tiltak som treffer for sent

Utover våren fikk Polaria klarhet om at de tre næringsdrivende akvariene er stiftelser som havner inn under kulturdepartementet, definert som arrangører med tapte inntekter.

Der kan de få kompensasjon for 70 prosent av tapte inntekter gjennom departementets egen kompensasjonsordning for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Ordningen ble nylig utvidet til å gjelde ut august.

– Vi vet at mange har det vanskelig i denne krisen, og vi jobber hele tiden for å utvide og justere ordningene vi lager for at de skal treffe best mulig. Dersom krisen skulle vedvare vil vi selvsagt følge opp på best mulig måte, sa kulturminister Abid Raja (V) i en pressemelding i forbindelse med utvidelsen.

Nå venter Joansen på at søknaden om kompensasjon skal godkjennes, og videre behandles av Kulturrådet, som står for saksbehandling. Det er fortsatt usikkerhet rundt når støtten kan utbetales, og om den kommer før sommerferien er i gang for fullt, forklarer Johansen. Det mener hun er for sent.

– Vi skjønner at det er vanskelig å finne tiltak som treffer, men problemer at det kommer for sent. Vi vet fortsatt ikke hva som skjer i september. Og sparepengene våre holder til september, maks. Da er vi helt raka fant.

Selene må ha stell

– Vi lagde en strategi inn i vanskelighetene. Vi tok vekk lønn, kuttet ned på leverandører og samarbeidspartnere, og gjorde det vi kunne for å nedskalere.

Det startet med permitteringer i puljevis. Så kom oppsigelsene. I fjor hadde Polaria 23 årsverk fordelt på 47 mennesker.

Nå er samtlige medarbeidere sagt opp, foruten tre ansatte i lederteamet og fire som går i turnus for å passe på de fire selene.

– Den siste som går fra skuta, er Espen, sier Johansen og smiler bort til kollega og akvarieleder Espen Rafter.

Selene krever stell og tilsyn flere ganger om dagen, syv dager i uka. Polaria har, til tross for nedstengingen, fortsatt lovpålagt stell av levende dyr.

– Selene er smartere enn hunder og de må ha variert trening. De vil ikke ha den samme treningen som forrige uke, det gjennomskuer de, ler Johansen.

Selene på Polaria krever mye trening og stell. Nå har senteret sagt opp nesten alle ansatte, men selene sørger for at noen får bli.

Ida Bing

Skjulte oppsigelser

11 av årsverkene ved Polaria er deltidsstillinger, som fordeles mellom flere ansatte.

Johansen definerer dem som «skjulte oppsigelser», fordi de rammer lang flere enn 11 personer. Hun mener det går utover unge mennesker med usikker inntekt.

– Polaria er en fantastisk arbeidsplass for studenter og skoleelever, og Tromsø er en studentby. Det er synd at det skal ramme dem hardest.

Nå er Johansen bekymret for om de ansatte har en arbeidsplass å komme tilbake til.

– Vi vet heller ikke hvordan det går mes odd som er igjen, heller, sier hun.

Les også: Color Line-tillitsvalgte Erina ble ikke bønnhørt: Ingen åpning i Norden før tidligst 15. juni

52 ukers permitteringstid nytter ikke

Polaria har holdt en tett dialog med departementene og NHO, forteller Johansen. I disse dager går diskusjonen rundt utvidelse av permitteringstiden til 52 uker, som både LO og NHO har tatt til orde for.

Johansen mener imidlertid en utvidelse av regelverket ville gjort det mer usikkert for de ansatte, og at det var nødvendig å si opp ansatte i stedet for å permittere, for å ivareta arbeidsgiveransvaret:

– For vår del ville ikke en utvidelse av permitteringstida til 52 uker vært en løsning, for vi venter på de internasjonale gjestene uansett.

Hvis permitteringene hadde løpt et år, til mars neste år, ville de ikke på det tidspunktet hatt råd til å betale ut penger til oppsigelsesperiode eller feriepenger.

– Derfor tok vi det nå. Hadde vi ventet til over sommeren hadde vi ikke hatt råd til å se det an, og på det grunnlaget ivareta oppsigelsesansvaret. Det går ikke med 15 prosent i inntekt, sier Johansen.

Hun mener det kan bli et stort problem for mange i reiselivs- og turistnæringen fremover, fordi turistene og inntektene fortsatt lar vente på seg.

– Det konkursraset er vi bekymret for nå til høsten.

Les også: Regjeringen venter med reiser til Europa – svarte utsikter for hotell- og reiseliv

Løsner ikke for reiselivet

15. juni lettet regjeringen på reiserestriksjoner. Turister fra Norden kunne få komme inn i Tromsø.

Men fortsatt er det begrenset med innreise. Hadde regjeringen åpnet opp for innreise fra Tyskland, kunne de økt omsetningen med nær 30 prosent ekstra, mener Johansen.

– Hele reiselivet har jo jobba for å få turister fra Tyskland, men vi har ikke lykkes. Uten fly i lufta kan verken fjord eller nord fungere, som vi bruker å si. Vi er avhengig av de internasjonale gjestene.

På Østlandet har det vært lettere å hente inn flere gjester lokalt, peker Johansen på. Men for regionen i Nord er det vanskeligere.

– Nå er det bare nærområdet igjen, og det er ikke mange nok til å holde liv i oss her.

Sørlandet berges av det norske reiselivet, med en liten infrastruktur som fylles fort, peker Johansen på. Men i Oslo vil de slite med å fylle opp hotellene, tror hun.

– For reiselivet løsner det ikke nå.