Inga Torper Andersen

inga@lomedia.no

– Det har vært veldig vanskelige år. Både økonomisk og følelsesmessig har jeg hatt det veldig tungt, forteller bilmekanikeren.

Etter to omganger med behandling i domstolene, har 66-åringen nå fått rett til minste uføretrygd.

Det er fordi skaden han pådro seg i jobbsammenheng har blitt godkjent som årsak til varige ryggplager.

– Jeg ønsket ikke millioner. For meg var det bare viktig at alle årene jeg har jobbet blir reflektert i en uføretrygd som gir meg et verdig liv, sier Reynaldo Arturo Urquidi Jordan.

De siste ni årene har han levd av omkring 6.000 kroner i måneden sammenlagt.

Fra desember av vil han få 31.418 kroner å leve av før skatt.

Har ikke kunnet jobbe siden den dagen

Det var den 13. september i 2016 at Urquidi sammen med en kollega skulle demontere og flytte en stor og tung metallovn.

I prosessen mistet kollegaen taket på ovnen, og Urquidi stod igjen med hele vekten.

– Det var da jeg falt ned på gulvet. Siden den dagen har jeg ikke kunnet jobbe, forteller han.

Etter hendelsen ble han permittert i to uker. Han håpet at smertene ville bedres av hvilen han da fikk. Han forsøkte å vende tilbake til jobb etter perioden med permittering, men smertene var der fortsatt.

Etter cirka seks uker oppsøkte han legen. Det var først da det var for sent, at han oppdaget at han burde ha dratt til legen mye tidligere for å skaffe seg dokumentasjon.

Angst og frykt

På grunn av økonomien de siste årene, har ikke Urquidi hatt muligheten til å se barna sine så ofte som han har ønsket. De bor i henholdsvis Spania og Bolivia.

Det synes han har vært det vanskeligste med hele denne prosessen.

– Som enhver far, ønsker jeg mest av alt å være med barna mine.

66-åringen forteller om vanskelige perioder. Følelsen av at han har mistet alt.

– Jeg trodde at jeg, for å si det slik, ville havne på gaten. Jeg så at jeg ikke hadde de samme rettighetene som enhver arbeidstaker i Norge har, fordi jeg ikke hadde bodd her lenge nok.

Frustrert

– Selvfølgelig har det vært veldig frustrerende for meg at Nav ikke har trodd på meg.

Han peker på at det fantes overbevisende bevis, og at flere sakkyndige mente at ryggplagene oppstod etter denne hendelsen.

– Du føler deg som David mot Goliat, sier han.

Urquidi er født i Bolivia, men har hele sitt voksne liv bodd i Spania. I 2014 kom han til Norge, og fortsatte sitt yrkesaktive liv som bilmekaniker her. Et yrke han har arbeidet i siden han var 15 år.

Urquidi forteller at å ikke kunne gjøre den jobben han elsker, har påvirket han mye.

– Jeg har hatt perioder med mye angst, forteller han.

Språkbarriere

Han mener at det at han ikke kan norsk har gjort denne prosessen ekstra vanskelig, og han påpeker at språket er noe han burde ha prioritert å lære seg med en gang han kom til landet.

På grunn av språkbarrieren er han veldig takknemlig for all den hjelpen han har fått av Fellesforbundet og advokaten sin.

Han forteller at denne saken viste han viktigheten av å være fagorganisert, og mener at uten deres hjelp ville aldri denne saken ha blitt vunnet.

Han roser også søsteren, kona og barna sine for støtten han har fått, samt helsevesenet i Norge som har hjulpet han etter skaden.

Advokat ut mot Nav

– Jeg tenker behandlingen i Nav har vært svært lite tilfredsstillende, forteller Faruk Resulovic, advokaten til Urquidi.

Han sier at det ikke er uvanlig at disse sakene tar lang tid. Likevel er det ifølge han uvanlig at saken må innom domstolene to ganger, slik som i dette tilfellet.

Det vanlige er at det tar omtrent en tredjedel av tiden det har tatt for Urquidi, sier han.

– Her er det åpenbart at Nav ikke har trodd på han, forteller Resulovic.

Hovedgrunnen skal ha vært at han ikke dro til legen tidlig nok, og at Nav ikke ønsket å legge vekt på de innhentede sakkyndige erklæringene.

Han mener Nav har tatt mange bemerkelsesverdige valg underveis, som har ført til at ting har tatt ekstra lang tid.

– Likevel er det veldig spesielt at de først godkjente skaden, så trakk de det tilbake, også fikk han medhold likevel, men kun for forbigående plager, forteller Resulovic.

Viktig å vite ved yrkesskade

Advokaten forteller at det viktigste man må huske på ved yrkesskade, er å oppsøke legen så snart som mulig og sørge for at selve hendelsen og skaden blir godt dokumentert.

– Alle har forskjellige terskler for å dra til legen, og de fleste av oss tenker nok at det går over, forteller han.

Når man har kommet seg til legen er det viktig å være så spesifikk som mulig med forklaringen, for detaljerte beskrivelser kan bidra i ettertid. Det holder ikke å si at man har vondt i ryggen, man må si hvor i ryggen og i hvor stor grad, sier han.

Man burde også så raskt som mulig sende en skriftlig beskrivelse av hendelsen til arbeidsgiver, og opplyse om eventuelle vitner som var til stede da ulykken inntraff.

Siden Urquidi oppsøkte legen først cirka seks uker etter hendelsen, men likevel vant frem, løfter denne dommen frem et viktig tema.

– Det fantes plausible forklaringer på hvorfor Urquidi ikke oppsøkte lege, og det sier også dommen. Dette blir viktig for senere saker, fordi det viser at man må vurdere hvert enkelt tilfelle individuelt, sier Resulovic.

Dette svarer Nav

Randi Bjerkelund, fagdirektør i Nav, svarer på kritikken som er fremlagt om dem i saken.

Hun skriver at det ikke er vanlig å måtte vente i ni år for å få avgjort en yrkesskadesak.

– Det er heller ikke akseptabelt, forteller hun.

Hun forteller at denne saken har vært flere runder i Trygderetten og lagmannsretten, før skadelidte fikk den yrkesskadedekningen han hadde krav på.

– Vi har forståelse for at dette har vært belastende, og vi ser at denne saken kunne vært bedre håndtert fra Nav sin side, skriver hun.