Tri Nguyen Dinh

– Det er klart at sjøfolk i Hurtigruten er veldig bekymret for arbeidsplassene sine, sier Jørn Lorentzen, hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet.

I alle år har staten kjøpt transporttjenester av rederiene som driver kystruten – på folkemunne kjent som Hurtigruten. Nå kan det bli slutt.

I en fersk rapport, lagd på bestilling av Samferdselsdepartementet, er det skissert fem alternative måter å drive kystruten på.

Ett av forslagene i rapporten er at staten ikke lenger skal kjøpe kystrutetjenester når dagens anbud går ut i 2030. 

Det vil i så fall bety slutten for kystruteskipene, og at rundt 2600 arbeidsplasser for sjøfolk vil gå tapt, frykter tillitsvalgte i Hurtigruten og Havila.

– Når staten bestiller en slik rapport er det fordi de vil endre på dagens ordning, så dette er en reell frykt, utdyper Lorentzen.

Ikke lenger garanti for norske sjøfolk

I dag driftes kystruten av elleve skip, sju av Hurtigruten Sjø og fire av Havila Kystruten. 

I Hurtigruten er det rundt 2000 sjøfolk. Havila har rundt 600 sjøfolk.

Kystruten er en svært viktig del av norsk sjøfartshistorie og har eksistert siden 1893.

– Dersom staten slutter med innkjøp, er det garantert at det vil få store konsekvenser for sjøfolk, og de som jobber i kystruten i dag vil miste jobbene.

Jørn Lorentzen. Foto:Tri Nguyen Dinh

Tri Nguyen Dinh

– Det vil selvfølgelig dukke opp nye stillinger, fordi det må etableres alternativer til dagens kystruter. Men det vil ikke bli 2600 nye stillinger, sier Lasse Pettersen, hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Havila Kystruten.

Dnmfs tillitsvalgte i Havila Kystruten, Per Rydheim, deler bekymringene til Lorentzen og Pettersen.

– At staten er inne og kjøper transporttjenesten, er en garanti for norske sjøfolk på disse skipene. Det er ingen garanti for at alternativene gir maritime, norske arbeidsplasser, sier Rydheim.

Knytter landet sammen

Dagens innkjøp av kystrutetjenester mellom Bergen og Kirkenes skal gjøre det lettere å reise og sende gods mellom nord og sør.

Ruten er spesielt viktig i de tre nordligste fylkene, hvor det mange steder er lang reisevei og dårlig kollektivtilbud.

De siste ti årene er antallet lokalreisende på skipene gått ned.

I regjeringens forslag til statsbudsjett framgår det at tallet på såkalte distansereisende har gått fra rundt 300.000 til 160.000 på ti år, fra 2015 til 2024.

– Jo lavere passasjertallet blir, jo høyere pris betaler staten per passasjer. Tall for 2024 tilsier at staten betaler 7750 kroner i snitt per distansepassasjer, sier pressevakt Tor Midtbø i Samferdselsdepartementet.

Midtbø opplyser at det i definisjonen ikke blir tatt hensyn til om den reisende er på nyttereise eller fritidsreise.

Denne uttalelsen anser Jørn Lorentzen i Hurtigruten som misvisende. Han mener det blir for enkelt å bare telle antall passasjerer.

– Innkjøpet gir mye mer enn transport av personer, det er også transport av gods. Kystruten gir i tillegg sikkerhet og beredskap langs kysten, som heller ikke er gratis, sier Lorentzen.

Han påpeker at under andre verdenskrig ble kystruten blant annet brukt til troppetransport og evakuering av befolkningen i Finnmark.

Stor betydning

Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Sjøkrigsskolen, bekrefter at kystruteskipene utgjør en betydelig del av sikkerhet og beredskap langs kysten.

– Jeg kan ikke si noe om disse rederiene spesifikt, men skip av størrelsene til kystruteskipene, med en viss lastekapasitet og Ro-Ro-kapasitet, vil ha stor betydning for Forsvaret og sivil beredskap i krise og krig. Ved sabotasje av infrastruktur og veinettet, blir det livsviktig å ha et alternativ i sjøveien, sier Ulriksen.

 – Det er få om ingen skip av denne størrelsen som frekventerer kysten så stabilt som nettopp skipene knyttet til denne ruten. Dette bidrar til nødvendig trygghet året rundt, sier Lasse Pettersen.  

 Ringvirkninger

Per Rydheim i Dnmf påpeker også viktigheten av kystruten som opplæringsbedrift, samt at skipene genererer store verdier langs kysten, blant annet gjennom innkjøp av lokale råvarer og frakt av turister som legger igjen penger i Norge.

– Vi er også en betydelig lærebedrift og sørger for maritim kompetanse for sjøfartsnasjonen Norge. Det er i det hele tatt mange ringvirkninger med disse skipene, sier Rydheim.

En ringvirkningsanalyse, gjort av Menon Economics i 2023, viser at kystrutens virksomhet skaper flere tusen arbeidsplasser og verdier for seks milliarder kroner hvert år.

– Da er statens innkjøp for 1,2 milliarder en god investering for samfunnet. Vi må også ha i tankene at tallene departementet bruker viser en nedgang under pandemien, som har en naturlig forklaring. Passasjertallet er på vei oppover igjen, sier Lorentzen.

Vil tenke nytt

Kystrederiene ønsker å tenke nytt og mener at det neste anbudet bør skille mellom frakt av gods og turister.

Det hadde vært mer fornuftig at staten kjøpte transporttjenester av norske rederier innen nærskipsfarten, som kan tilby et rutesystem som prioriterer godstransport, og dermed styrker logistikktilbudet til næringslivet i Finnmark.

Virkeligheten er en annen når det er for kort liggetid, og prioritering av cruiseturister gjør det vanskelig å innfri kravene som ligger til grunn for det statlige innkjøpet av godstransport, mener arbeidsgiverorganisasjonen. 

– Midlene vil da også gå til det de er tiltenkt: Å opprettholde et godt sjøtransporttilbud og samtidig flytte godstransport fra vei til sjø. Eventuelt må man se på andre logistiske organiseringer for å transportere gods sjøveien fra Tromsø opp til Kirkenes, samt endre på seilingsmønster og regularitet til og fra Finnmark, har seniorrådgiver Kenneth Erdal tidligere uttalt til Maritim Logg.

Samferdselsdepartementet ønsker foreløpig ikke å kommentere de foreslåtte tiltakene og viser til at rapporten er på høring til 13. januar.