Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fremskrittspartiet får en oppslutning på 29,9 prosent på en måling utført av Opinion for Dagsavisen og FriFagbevegelse i april.

Forrige gang Frp lå så høyt på Opinions måling var i 2009.

Men én ting har endret seg siden da: Nå er partiet like populært i alle aldersgrupper – og begge kjønn.

– Frp har fått en bredere troverdighet som gjør dem populære på tvers av både alder og kjønn, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, til FriFagbevegelse.

I 2009 klarte partiet å eie debatten om skatter, avgifter, drivstoffpriser og økonomisk usikkerhet.

Valgforskere pekte den gang på at partiet mobiliserte på misnøye. Også da var Frp det klart største partiet på borgerlig side.

Tidligere har partiet gjort det best blant unge, spesielt menn. Nå er tallene jevne – gode både blant unge og eldre.

Partiet er førstevalget i begge grupper og har tatt over Høyres rolle som det viktigste opposisjonspartiet.

– Det treffer mye bredere og baserer seg ikke lenger på enkeltsaker, sier Bergh.

Les også: Unge menn velger blått - kvinnene følger etter

Fornøyd nestleder

April-målinga er en framgang for Frp på 3,2 prosentpoeng siden forrige måling i mars.

– Dette er en svært god måling som viser at folk mener det trengs lavere skatter og avgifter og politikere som har handlekraft.

Det sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi til FriFagbevegelse.

Negativ trend over tid

Samtidig har Arbeiderpartiet en nedadgående kurve. Bergh mener det kan skyldes at regjeringen har et begrenset parlamentarisk grunnlag og blir overkjørt av Stortinget ved flere anledninger.

Han synes det er vanskelig å se hvordan partiet skal klare å snu en trend som har vært negativ over tid.

– Partiets styrke har vært styringsdyktigheten. Nå gir de uttrykk for å mangle det gjennom å tape saker i Stortinget, sier han.

Arbeiderpartiet får en oppslutning på 20,8 prosent – deres laveste måling siden januar 2025, like før Senterpartiets regjeringsexit og Jens Stoltenbergs retur.

Arbeiderpartiet lekker velgere både til høyre og venstre:

• 77.000 til Høyre

• 36 000 til Frp

• 32 000 til Rødt

• 27 000 til Senterpartiet.

Arbeiderpartiet har blitt bedt om en kommentar til målinga, men har ikke svart innen fristen de fikk.

Ytterpunktene vinner

Johannes Bergh ser en tydelig polarisering i norsk politikk. Mens Frp er langt foran Høyre på borgerlig side, er det Rødt som vokser på venstresiden.

– Velgerne går bort fra sentrum og til fløyene på begge sider. Ytterpunktene vinner fram. Rødgrønne går til Rødt, borgerlige velgere til Frp. Bråket rundt Mimir Kristjansson har ikke skadet partiet – kanskje tvert imot, mener Bergh.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil ikke late som «at det ikke betyr noe» å få god oppslutning på målinger.

Selv om dette er en enkeltmåling, påpeker hun at gjennomsnittet viser at Rødt har gått betydelig fram etter valget

– Folk er mest opptatt av politikk, og registrerer at vi får til en politisk forandring. Vi bruker den makta vi har til beste for arbeidsfolk. At vi øker i oppslutning er den beste tilbakemeldingen vi kan få, sier Martinussen til FriFagbevegelse.

Senterpartiet var tydelige da de brøt med regjeringen om veibruksavgift og CO₂-avgifter, men har ikke fått uttelling hos velgerne.

Partiet har en liten framgang fra et svakt nivå, men ligger likevel litt tryggere over sperregrensen med 4,8 prosent.

Blant Sps 2025-velgere har 17 prosent nå satt seg på gjerdet.

Sikrer flertall

Høyre får en oppslutning på 18,1 prosent og sikrer dermed flertall sammen med Frp.

Til sammen får de to borgerlige partiene 89 mandater – hele 18 flere enn i dag.

Sist de to partiene hadde flertall alene var i januar i fjor, før Senterpartiet gikk ut av regjeringen og Stoltenbergs comeback.

Da betyr dermed lite for Høyre at Venstre (3,5 prosent) og KrF (3,2 prosent) ligger under sperregrensen.

SV sliter fortsatt og får 4,3 prosent – så vidt over sperregrensen. Det gjør også MDG, som får 3,5 prosent.