Skatt
Nye tall: Så mange kan slippe å betale formuesskatt
Stadig flere tar til orde for at færre nordmenn skal betale formuesskatt. Det gjør også lederen av Skatteutvalget.
Over 650.000 nordmenn betalte formueskatt i 2023.
Terje Pedersen / NTB
Saken oppsummert
yngvil@lomedia.no
Superrike som klagde på formuesskatten, fikk enorm oppmerksomhet i valgkampen.
Nå tar flere økonomieksperter til orde for at folk med langt mer beskjedne formuer bør slippe å skatte av den.
Professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik ledet «Skatteutvalget». Han har allerede lagt et konkret forslag på bordet. Torvik mener summen på formuen der skattemyndighetene begynner å kreve inn skatt, bør økes. Dette kalles bunnfradraget på formuesskatten, altså hvor mye man kan ha i formue før man må skatte av det.
I dag er bunnfradraget 1,7 millioner. Torvik foreslår å øke dette til 6,4 millioner. Forslaget vil gjøre at veldig mange slipper å betale formuesskatt.
Over 551.000 nordmenn som betalte formuesskatt i 2023, ville nemlig sluppet unna om dette forslaget ble en realitet. Det er 84 prosent av alle som betalte formuesskatt.
Det viser beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjort for FriFagbevegelse. (Se flere detaljer lenger ned i saken.)
Skatt: Knuser myter om formuesskatt
Hva regnes egentlig som formue?
Formue er verdien av det du eier etter at gjelda di er trukket fra.
For eksempel kan det være hus, leilighet og hytte, penger i banken, aksjer og driftsmidler som næringseiendom.
Man betaler ikke skatt på hele den virkelige formuen. Ulike typer formue får ulike skatterabatter.
Hvor mange gjelder det?
FriFagbevegelse spurte tallknuserne i Statistisk sentralbyrå om å beregne hvor mange som vil slippe å betale formuesskatt dersom bunnfradraget økte til 6,4 millioner kroner.
SSB har beregnet hvor mange som ville sluppet å betale formuesskatt på skattepliktig formue i 2023, hvis bunnfradraget økte slik.
SSB har også beregnet hvor mange som fortsatt måtte betalt formuesskatt. Tallene for 2023 er brukt fordi skatteoppgjøret for 2024 ennå ikke er ferdig.
Dette er hovedfunnene:
• Over 551.000 bosatte personer over 17 år vil slippe å betale formuesskatt.
• Det betyr 7,5 milliarder kroner mindre inn i statskassen.
• Nesten 104.000 personer må fortsatt betale formuesskatt. Denne skatten blir imidlertid noe mindre for de med større formuer med nytt og høyere bunnfradrag.
• De ville betalt inn 4,9 milliarder kroner mindre i formuesskatt.
De rikeste har flere aksjer
Christian Brovold, seniorrådgiver i seksjon for inntekt og levekår i SSB, har gjort beregningene for FriFagbevegelse.
– Betyr analysen at det fortsatt er de med de høyeste formuene som vil stå for den største andelen av formuesskatten, med økt bunnfradrag?
– Ja, svarer Brovold. Han forklarer:
– For de 551.000 som ville sluppet formuesskatt med høyere bunnfradrag, er boligen de selv bor i og bankinnskudd en veldig viktig del av formuen, forteller han.
– De mer formuende 104.000 personene som fortsatt ville betale formuesskatt med det høyere bunnfradraget, har aksjer som en større del av formuen sin, påpeker han.
Les også: Rekordmange norske milliardærer
SSBs Christian Brovold understreker at det er viktig å skille mellom beregnet formue og skattepliktig formue.
Man betaler ikke skatt på hele den virkelige formuen. Ulike typer formue får ulike skatterabatter.
For eksempel er skatterabatten for primærbolig, boligen man selv bor i, nå på 75 prosent av boligens markedsverdi opp til 10 millioner kroner.
For boliger verdt over 10 millioner kroner er skatterabatten mye mindre, på 30 prosent over.
Slik har SSB gjort sin beregning
• SSBs beregning legger til grunn det foreslåtte økte bunnfradraget og holder alt annet likt.
• SSB har vurdert hvor mange som vil slippe å betale formuesskatt på skattepliktig formue, hvis bunnfradraget på formuesskatt var 6,4 millioner kroner for enkeltpersoner.
• SSB har analysert formuesskatten som ble betalt i 2023. Tallene for 2023 er brukt fordi skatteoppgjøret for 2024 ennå ikke er ferdig.
• For par som skattlegges sammen, er bunnfradraget dobbelt; 12,8 millioner kroner. Det gjelder ektefeller, registrerte partnere og folk som er samboere med felles barn hvorav en er pensjonist. (Skatteklasse 1E.) Folk i denne skatteklassen kan fordele mye mellom seg, som rentekostnader og renteinntekter.
• For alle andre har SSB vurdert personens egen skattepliktige formue når den er over 6,4 millioner kroner.
• Dette er den skattepliktige nettoformuen som står i skattelistene.
• Kilden for tallene i beregningene er statistikk over Skatt for personer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, seksjon for inntekt og levekår
Vil hjelpe småbedriftene
Dette grepet vil hjelpe for eksempel gründere, særlig i oppstartsfasen, understreket Torvik overfor NRK nylig.
Flere eksperter er helt enige med ham i at bunnfradraget må bli større. Blant dem er Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyrå og ved Skattesenteret ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
– Det vil skjerme eiere av små bedrifter og gründere med skattbar formue mot formuesskatt. Samtidig sikrer samfunnet seg at de aller rikeste i det minste betaler formuesskatt.
– Det vil fortsatt bidra til å bremse økningen i formuesulikhet, men det er ikke tilstrekkelig for å oppnå redusert formuesulikhet, sier han til FriFagbevegelse.
– Det er en gåte for meg at det ikke blir gjort, sier Aaberge.
Han tror dette grepet trolig vil fjerne mye politisk støy.
Hvor mange betaler formuesskatt?
I 2023 betalte hele 654.947 personer formuesskatt. De aller rikeste betaler det meste av formuesskatten, kunne vi lese i HK-Nytt nylig.
Finansminister Jens Stoltenberg ønsker at de politiske partiene straks samles for å lage en ny skattepolitikk. Da vil formuesskatten bli et hett tema.
Nå: 0 stillingsannonser