Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Ordningen med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor er i dag slik: Man har bare rett til pensjon for den delen av lønna som overstiger folketrygdens grunnbeløp (1 G) på 101.351 kroner. Det betyr at en ansatt med lav lønn ikke får pensjonsopptjening på en langt større andel av lønna enn en ansatt med høy lønn.

De rødgrønne partiene på Stortinget og fagbevegelsen er samtstemte om at dagens regelverk med dette har en innebygd urettferdighet.

Ordningen i dag betyr følgende for arbeidstakerne i privat sektor:

• Med 300.000 kroner i inntekt får man får bare pensjon for to tredeler av lønna.

• Med 600.000 kroner i inntekt blir det opptjening på fem av seks kroner.

Ergo: Lavtlønte, og i stor grad kvinner, blir de store taperne i dagens system. Jobber man under 20 prosent, får man heller ikke rett til slik tjenestepensjon.

Strid om milliardregning

Å innføre pensjon fra første krone for alle er ikke gjort i en håndvending. Striden har pågått en stund. Kostnadene for bedriftene beløper seg til minst to milliarder kroner.

Det viser i hvert fall beregningene fra et ekspertutvalg som har utredet konsekvensene av å innføre pensjon fra første krone. Men arbeidsgiverne, representert ved NHO, vil ikke bli med på en ordning som påfører bedriftene disse kostnadene. Siden dette er en utvidelse av en lovfestet ordning, har NHO argumentert med at pensjon fra første krone er et politisk spørsmål for regjering og storting.

Les også: Butikkansatte Marjan taper 3.000 kroner i året uten pensjon fra første krone

Hvem skal så betale denne regningen? Dette er også stridens kjerne. Ekspertutvalget, som besto av representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, klarte ikke å komme fram til en felles anbefaling. Rapporten fra dette utvalget er nå ute på høring med svarfrist 19. mars.

Spørsmålet er hva slags lovforslag regjeringen vil komme med etter at høringssvarene er sammenfattet. Det får vi tidligst vite til våren.

Taper 2.000 kroner i året

Verken LO eller opposisjonen gir seg uten sverdslag. De kjemper videre for å utvide dagens ordning. Én million nordmenn, først og fremst kvinner og deltidsansatte i varehandel, privat tjenesteyting, hotell og restaurant, kan få samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet dersom ordningen blir utvidet.

Det vil si at rundt 400.000 arbeidstakere, eller 30 prosent, i privat sektor i dag har denne opptjeningen fra første krone. Dette er personer med høye lønninger.

Les også denne kommentaren: «Pensjon fra første krone er å rette opp urettferdighet»

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 1. januar 2006 pålegger bedriftene i privat sektor en tjenestepensjonsordning der de er forpliktet til å betalte 2 prosent av lønna over folketrygdens grunnbeløp på 101.351 kroner inn i pensjonspremie.

Konsekvensen er at mange bedrifter tilbyr pensjonsinnskudd først fra den delen av lønnen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. I sum utgjør dette unntaket rundt 2.000 kroner i tapt pensjonsopptjening årlig.

Saken fortsetter under bildet.

Ifølge Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, vil en kostandsnøytral omlegging til pensjon fra første krone sørge for at de lavtlønnede får mer sparing enn i dag.

Leif Martin Kirknes

Dette er NHOs forslag

Et alternativ er at minstekravet for pensjonsinnskudd senkes fra 2,0 til 1,6 prosent av lønna. Det gir følgende resultat: Alle med inntekt over 506.755 kroner (5 G) vil få mindre innskudd enn i dag, men bedriftene blir ikke påført økte kostnader.

Les også: Høyre vil ha pensjon fra første krone: Lurer en million nordmenn, svarer LO-lederen

Ifølge Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, vil en slik omlegging sørge for at de lavtlønnede får mer sparing enn i dag. Hun setter opp følgende regnestykke for å vise at det kostnadsnøytrale forslaget får NHOs støtte:

• For en person med 300.000 kroner i lønn vil sparingen øke med nesten 21 prosent hvis bedriften sparer 1,6 prosent av lønn fra første krone i stedet for 2 prosent fra folketrygdens grunnbeløp (1 G).

• For en person med 600.000 kroner i lønn vil sparingen reduseres med i underkant av 4 prosent. Det tilsvarer under 400 kroner i året.

– Det vil ramme bedrifter innen for eksempel service, handel og reiseliv, der mange i dag er hardt påvirket av koronakrisen, å innføre en høyere minstesats enn en kostnadsnøytral sats. De samme bedriftene er ofte inngangsporten til arbeidslivet for unge. For å sikre arbeidsplasser er det viktig at det ikke kommer lovpålagte krav som den enkelte bedrift ikke kan takle, sier Melsom til FriFagbevegelse.

NHO mener at pensjon fra første krone må sees på som en systemomlegging og ikke som en endring for å øke kravet til bedriftens pensjonssparing mer generelt.

– Med en kostnadsnøytral omlegging vil man sørge for at alle får sparing fra første krone, samtidig som bedriftene ikke belastes for mye, sier Melsom.

Lovpålagt krav for alle

LO, derimot, stritter imot. Årsak: Alternativet vil svekke ordningen og gi dårligere pensjon for en stor gruppe arbeidstakere. Det vil ikke LO akseptere.

NHO hevder at LOs forslag vil påføre bedrifter en kostandsøkning på 20-30 prosent hvis minstesatsen settes til 2 prosent. Da er det lagt til grunn at bedriften også har ansatte med en årslønn på 400.000-500.000 kroner.

– Utover den lovpålagte minstesatsen står enhver arbeidsgiver fritt til å tilpasse sin pensjonsordning ut fra økonomi og behov for å konkurrere om arbeidskraft. Det er viktig å huske på at det vi diskuterer nå er hva som skal være lovpålagte krav som skal gjelde for alle, understreker NHO-direktøren.

Kampsak før valget

Ifølge LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik er pensjon fra første krone en av de viktigste sakene fram mot høstens stortingsvalg.

– Kravet vårt er at en ny regjering vedtar pensjon fra første krone for alle arbeidstakere, både i privat og offentlig sektor. Over én million nordmenn får ikke pensjon på de første 100.000 kronene de tjener. For mange betyr det at de ikke tjener opp pensjon på en betydelig del av lønna, sier Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Les også: Arbeiderbevegelsen anbefales å gi sine ansatte pensjon fra første krone

Loven krever heller ikke at arbeidsgiveren sparer til din pensjon dersom du har en stillingsbrøk lavere enn 20 prosent, eller er under 20 år. Det vil også LO rette opp i.

– Vi vet at det er flere lavtlønte enn høytlønte som ikke har pensjon fra første krone, og vi vet at det er flere kvinner enn menn som ikke har det, sier LOs nestleder.

Velferdsreformen blir ikke en del av vårens lønnsoppgjør. Årsak: I år er det et mellomoppgjør. Da skal det forhandles samordnet og kun om lønn. Det betyr at det bare er lønnssatsene som endres, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret. Startskuddet går når LO overleverer sine krav til NHO mandag 15. mars.

– Unødvendig rapport

Ifølge Hessen Følsvik ble regjeringens ekspertutvalg pålagt å regne på et forslag som ikke gir økte pensjonsutgifter for bedriftene. Hun har derfor begrensende forventninger til rapporten som er ute på høring med svarfrist 19. mars.

– Denne rapporten har egentlig vært helt unødvendig, sier hun.

– Utvalget har regnet på ting vi vet fra før. Nemlig at pensjon fra første krone vil gi bedre pensjon til rundt én million nordmenn, og at det vil koste rundt to milliarder kroner i året. Det er en billig velferdsreform, føyer LO-nestlederen til.

Hun synes ikke det er overraskende at LO og NHO også denne gangen er uenige.

– Vi ønsker å innføre pensjon fra første krone med en minstesats på 2 prosent, mens NHO og Virke vil at sparesatsen skal gå ned til 1,6 prosent dersom pensjonen skal gis fra første krone. Det kan vi selvsagt ikke akseptere, understreker hun.

Mens finansminister Jan Tore Sanner (H) sier at regjeringen nå har et godt faktagrunnlag å jobbe videre med, har de rødgrønne partiene på Stortinget lovet å innfri kravet dersom det blir regjeringsskifte etter høstens valg.