Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Et utvalg med representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har sett på pensjon fra første krone uten å bli enige. Det er konklusjonen etter at utredningen nå er overlevert til finansminister Jan Tore Sanner (H).

– I mandatet fra regjeringen ble utvalget pålagt å regne på et forslag som ikke gir økte pensjonsutgifter for bedriftene. Gjennomføres dette, vil det gi dårligere pensjon for mange og svekke det som allerede er en minimumsordning. Det vil vi i LO aldri gå med på, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Én million uten pensjon fra første krone

I dag er det slik at du bare har rett til tjenestepensjon for den delen av lønna som overstiger folketrygdens grunnbeløp på 101.351 kroner.

Les også: Høyre vil ha pensjon fra første krone: Lurer en million nordmenn, svarer LO-lederen

Det betyr at en ansatt med lav lønn ikke får pensjonsopptjening på en langt større andel av lønna enn en ansatt med høy lønn. Venstresiden og fagbevegelsen mener regelverket med dette har en innebygd urettferdighet.

– Denne rapporten har vært helt unødvendig. Utvalget har regnet på ting vi vet fra før. Nemlig at pensjon fra første krone vil gi bedre pensjon til rundt én million nordmenn, og at det vil koste rundt to milliarder kroner i året. Det er en billig velferdsreform, mener Hessen Følsvik.

Én million nordmenn kan få samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet dersom pensjon fra første krone innføres. Det vil si at cirka 30 prosent i privat sektor har pensjonsopptjening fra første krone.

– Grovt urettferdig

LOs oppfatning er at dagens ordning med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor er grovt urettferdig og rammer i hovedsak de som tjener minst og har svakest tilknytning til arbeidslivet.

Les også: Arbeidet med pensjon fra første krone er satt på vent. Men en ny regel er klar

Det var KrF som i regjeringsforhandlingene på Granavolden fikk gjennomslag for at et partssammensatt utvalg skulle vurdere pensjon fra første krone.

– Regjeringen har fått et utvalg til å regne på en løsning som vil gi alle med privat tjenestepensjon en dårligere pensjon, hevder LOs nestleder.

– Vi vet at det er flere lavtlønte enn høytlønte som ikke har pensjon fra første krone, og vi vet at det er flere kvinner enn menn som ikke har det. Vi vet at det koster mest i bransjer som ikke har det fra før, som varehandel og hotell og restaurant, føyer hun til.

Nødvendig med velferdsreform

Hessen Følsvik påpeker at mange bedrifter bevisst har lagt seg på laveste innskuddsnivå, noe som har gitt lave pensjonskostnader for bedriftene, men også dårlig pensjon for de ansatte.

Les også: Butikkansatte Marjan taper 3000 kroner i året uten pensjon fra første krone

– Vi vet at det er de som har de dårligste ordningene, i de bedriftene som har brukt minst penger på pensjon for sine ansatte, som får den største økningen. Totalt vil det koste rundt 2 milliarder kroner å rette opp i denne urettferdigheten. Det er en helt nødvendig velferdsreform, sier Følsvik.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier at pensjon fra første krone og første dag er viktige spørsmål for mange arbeidstakere og for partene i arbeidslivet.

– Det er bra at vi nå har fått utredet ulike alternativer for en mulig opptjening av pensjon fra første krone og kartlagt kostnadene for de ulike elementene. Vi har nå et godt faktagrunnlag å jobbe videre med, påpeker han.

Dette har utvalget utredet

Det har vært ulike synspunkter i utvalget. Arbeidsgruppa har derfor ikke kommet med noen felles tilrådning, men har utredet konsekvensene av ulike mulige endringer.

For sparing fra første krone har arbeidsgruppa blant annet utredet et kostnadsnøytralt alternativ til dagens minstekrav til innskudd etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, som er 2 prosent av lønn mellom grunnbeløpet i folketrygden (1G) og 12 G.

Et tilnærmet kostnadsnøytralt alternativ vil ifølge arbeidsgruppa være et minstekrav til innskudd på 1,6 prosent av all lønn opp til 12 G.

Arbeidsgruppa har også utredet konsekvensene av et krav om pensjon fra første krone med en sparesats på 2 prosent, og gruppa har beskrevet løsninger som ligger mellom 1,6 og 2 prosent.

Arbeidsgruppa har i tillegg utredet konsekvensene av å redusere eller fjerne gjeldende minstekrav til alder og stillingsbrøk, eller å erstatte disse grensene med et minstekrav til lønn.

Finansdepartementet vil nå sende utvalget rapport på høring. Høringsfristen er satt til 19. mars 2021.