NTB

Per Kleppe døde onsdag 10. mars etter et kort sykeleie.

Kleppe var også det inntektspolitiske samarbeidets far. Han var først handelsminister og deretter finansminister i nesten seks år, lenger enn noen annen norsk finansminister på 1900-tallet. Han avsluttet sin statsrådskarriere som planleggingsminister.

Per Andreas Hildhe Kleppe ble født 13. april 1923 i daværende Kristiania, men var bare seks år gammel da familien flyttet til Bergen.

Kleppepakken

I sine mange år i Finansdepartementet var Kleppe sentral i å utforme norsk økonomisk politikk i en tid da grunnlaget for norsk oljeøkonomi ble lagt.

Mest kjent er han for begrepet «Kleppepakken» som gikk ut på at LO aksepterte lavere nominelle lønnstillegg mot at staten ga skattelette og garanterte at prisstigningen ikke ville bli for stor.

Dette ble grunnlaget for det inntektspolitiske samarbeidet som lever i beste velgående og fortsatt er grunnlaget for lønnsoppgjørene her i landet.

Selv sa Kleppe tørt at «Uttrykket er skapt av pressen, og det betegner at man i forbindelse med inntektsoppgjørene også gjennomfører en rekke offentlige tiltak som sammen med selve inntektsoppgjøret setter oss i stand til å gjennomføre pris- og inntektspolitikken på en bedre måte enn det som ellers ville vært mulig.»

Kleppes hovedmål var å sikre full sysselsetting i en tid med internasjonal økonomisk lavkonjunktur.

– Per Kleppe var en av de første som gikk ut mot toneangivende land i vest og forlangte av dem en mer målrettet og aktiv politikk for å hindre arbeidsløshet, har tidligere statsminister Odvar Nordli sagt.

Historie: Hågensen og Glad fikk oss gjennom finanskrisa i samarbeid med staten. Nå trengs oppskrifta mer enn noen gang

Tre faser

Kleppe beskrev selv sin motkonjunkturpolitikk som en politikk i tre faser:

Først en tilstramningsfase med hovedvekt på kampen mot inflasjon, dernest motkonjunkturpolitikken med kamp både mot arbeidsledighet og inflasjon og til slutt tilstramning med vekt på både sysselsetting, kamp mot inflasjon og reduksjon av underskuddene i utenrikshandelen som hovedelementer.

Mot slutten av sin finansministertid opplevde Kleppe å bli en av Norges mest utskjelte politikere. Spesielt ble han upopulær i LO, som krevde at han måtte gå av.

Aktiv pensjonist

Kleppe var en varm tilhenger av norsk EU-medlemskap både i 1972 og i 1994.

Etter valget i 1981 forlot Kleppe norsk toppolitikk og ble generalsekretær i Efta fram til 1988.

Etter at han ble pensjonist ledet han flere offentlige utvalg, blant annet penge- og kredittutvalget, sysselsettingsutvalget, overføringsutvalget og statsbankutvalget. Han ledet også Arbeiderpartiets eldreutvalg i 2000.

I 2003 kom han med sine memoarer i en bok med tittelen «Kleppepakke».

I 1989 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

(©NTB)

peter.talos@ntb.no