Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Over 400.000 er arbeidsløse, 450 milliarder oljekroner brukes til å holde hjulene i gang og ingen vet når samfunnet er i normal gjenge igjen. Koronakrisa har rammet samfunnet vårt historisk hardt. Snart starter jobben med å få Norge på beina igjen.

For å løse kriser i nyere norsk historie, har løsninger ofte kommet når arbeidslivets organisasjoner og staten samarbeider gjennom det vi kaller trepartssamarbeidet, eller den norske modellen. Nå trengs den mer enn noen gang, mener flere.

– Den norske samarbeidsmodellen er ekstremt viktig for å håndtere en krise. Dette har vi sett før, når vi har opplevd sjokk eller konjunkturendringer i økonomien. Men vi har aldri fått det demonstrert så ettertrykkelig som nå under koronapandemien, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Les også: Slik har LO, NHO og staten samarbeidet under tidligere kriser

Den norske samarbeidsmodellen

I 1935 ble den første hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne opprettet. Det var denne som la grunnlaget for den norske samarbeidsmodellen.

Gabrielsen mener at faren er at vi i gode tider ikke er tilstrekkelig bevisste på hvor nødvendig det er å vedlikeholde og videreutvikle samarbeidsmodellen. Det hevder LO-lederen at høyreregjeringen tydelig har vist oss i denne og forrige stortingsperiode.

– Det holder ikke å bare hvile seg på modellen i krevende tider som nå, sier han.

Gabrielsen peker på tre ting for at dette samarbeidet skal fungere. Makt, representativitet og tillit. Disse tre faktorene er avgjørende, og de henger sammen. Sentralt er en høy organisasjonsgrad og at organisasjonene både på arbeidsgiversiden og for de ansatte, er godt organisert og kan handle på vegne av medlemmene, mener Gabrielsen.

Saken fortsetter under bildet.

TREPART: I håndteringen av korona-krisen mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (i midten) og NHO-sjef Ole Erik Almlid (t.h.) at trepartssamarbeid med finansminister Jan Tore Sanner (t.v.) blir avgjørende.

Heiko Junge / NTB scanpix

Forhandlingsfullmakt

LO-sjefen sier videre at et viktig element i modellen er at hovedorganisasjonene har forhandlingsfullmakter.

– I mange europeiske land er det lav organisasjonsprosent og større organisatorisk oppsplitting. Det typiske er at hovedorganisasjonene ikke har noe ansvar for lønnsforhandlingene. Med lønnsforhandlinger utelukkende i enkeltbedrifter og enkeltsektorer er det svakere grunnlag for et bredt trepartssamarbeid. Trepartssamarbeidet er også avhengig av at arbeidstaker- og arbeidsgiverhensyn bringes inn i viktige politiske prosesser på et tidlig tidspunkt, sier han.

Regjering på feil spor

– Jeg tror vi har sett nå under koronakrisen at trepartssamarbeidet er uhyre viktig. Regjeringens første reaksjon var å forsøke å sikre eiernes interesser, blant annet ved å kutte i formuesskatten, men vi fikk dem raskt inn på et bedre spor, sier LO-lederen.

Gabrielsen minner samtidig om at jobben hadde blitt tyngre uten det fagligpolitiske samarbeidet. Han mener samarbeidsmodellen nå må brukes aktivt for å gjenoppbygge Norge etter koronapandemien.

– Vi står foran en enorm oppgave med å få eksisterende bedrifter og næringer opp å stå igjen, og med å reise nye næringer. Samtidig viser både denne og tidligere kriser hvor viktig det er å ha en sterk offentlig sektor, enten vi snakker om helsevesenet, Nav, kommunene eller forskningsmiljøene, sier han.

Realitetsorientering

Gabrielsen mener at den særegne norske samarbeidsmodellen ikke kan tas for gitt, men må jobbes med hver eneste dag.

– Vi har ikke vært særlig imponert over høyreregjeringens forståelse av den norske modellen i denne og forrige stortingsperiode. Da krisen inntraff nå, var det ikke regjeringen som var mest interessert i å høre LOs råd de første dagene. Men også de fikk en realitetsorientering og skjønte etter hvert at vi måtte samarbeide om å håndtere denne krisa. Og etter det har det fungert bra, sier han.

Samtidig minner han om at den norske modellen har levert overbevisende resultater i mange, mange tiår.

– Jeg tror resultatene samarbeidet resulterer i, er dens beste vern. Den er viktig for oss og våre medlemmer, men gir også stabile rammevilkår for arbeidsgiversiden. Vi har en felles interesse av å videreføre den.

Les også: Yngve Hågensens liv blir helaftens teater

Verktøy og resultater

For når vi snakker om modellen, kan det være klargjørende å skille mellom dens redskaper og dens resultater. Redskaper er sterke parter i arbeidslivet, høy organisasjonsgrad, hovedavtalen og frontfagsmodellen.

Resultater er små inntektsforskjeller, lav arbeidsledighet, stor grad av likestilling og produktivitet i verdenstoppen.

Gabrielsen tenker det er lett å forstå at «alle» identifiserer seg med de gode resultatene den norske modellen leverer, men at forståelsen ikke blir like klar når man snakker om redskapene for å få dette til.

Sterke parter

LO-lederen sier det ikke er noen tvil om at LO og NHO i størst grad representerer arbeidslivet i det norske partssamarbeidet. Han mener det ikke bare handler om størrelse – antall medlemmer – men også om representativitet. En fallende organisasjonsgrad på begge sider av arbeidslivet vil mer enn noe annet sette den norske samarbeidsmodellen i fare.

– Derfor er det veldig gledelig for oss at LO nå vokser jevnt og trutt, og at vi vokser også i bransjer der organisasjonsgraden tradisjonelt har vært lav. Det gjøres et veldig godt arbeid ute i forbundene med å verve medlemmer, og det arbeidet må fortsette. Organisere, skolere og mobilisere, det er den viktigste jobben vi gjør om den norske modellen skal bestå, understreker han.

85-årsjubileum

Også NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det er grunn til å hylle trepartssamarbeidet og feire at det er 85 år siden den første Hovedavtalen ble undertegnet.

– Det er en 85 år lang tradisjon for samarbeid, som har tjent oss veldig godt gjennom krisene siden den gang. I kriser kan vi enten stå og krangle og ikke komme videre, eller vi kan sette oss ned for å finne løsninger sammen, sier han.

Erkjennelsen på slutten av 20-tallet, etter en utrolig tøff periode for norske arbeidsplasser og norsk økonomi, var at det felles løsninger alltid er å foretrekke.

Under kriser svekket man konkurransekraften, i stedet for å hjelpe hverandre med det motsatte. Hovedavtalen mellom LO og NHO er nettopp et resultat av denne erkjennelsen.

NHO-sjefen mener samarbeidet mellom NHO og LO fungerer godt fordi de har tillit til hverandre, og fordi de kan snakke åpent med hverandre.

– Den direkte kontakten, og evnen til å snakke gjennom ting, er alfa og omega, legger han til.

Dialog

NHO og LO har felles utfordringer og må sammen finne de løsningene som hjelper både arbeidstakere og bedrifter, mener Almlid. Hans opplevelse er at samarbeid og dialog har preget krisen og at hovedorganisasjonene har en særlig viktig oppgave i kriser. Det handler om å se det store bildet og svare på det vanskelige spørsmålet: hvilke utfordringer ser vi på tvers av ulike næringer og sektorer, over hele landet?

Almlid er mer positiv enn LO-lederen til hvordan regjeringen har taklet krisen.

– Jeg vil gi honnør til regjeringen og partiene på Stortinget – de har vært på tilbudssiden, de har vært tilgjengelig, de har spilt med åpne kort og de har spurt arbeidslivets parter om innspill, sier han.

Tjent oss godt

Almlid er glad for at vi i Norge har tradisjon for å jobbe sammen og få til ordninger på rekordtid.

– Vi har et rammeverk for samarbeid som er bygget opp gjennom årtier – uten det hadde vi ikke taklet denne krisen like godt, sier han.

I likhet med Gabrielsen er også Almlid av den oppfatning at modellen ikke er hogget i stein. Den er blant annet avhengig av høy organisasjonsgrad – av at folk og bedrifter ønsker å organisere seg.

– NHO ønsker seg sterke hovedorganisasjoner, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Hvis vi skal få til det, må vi som organisasjoner være villig til å fornye oss. Vi må være relevante og hele tiden jobbe for å løse de utfordringene som preger arbeidslivet. Hvis organisasjonene ikke evner å løse utfordringene vi har foran oss, vil modellen forvitre, advarer Ole Erik Almlid.

Lovord

Skal man ta arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på ordet, kan det være håp om å finne en vei ut av koronakrisa gjennom et godt trepartssamarbeid. I en kronikk i VG 1. mai skrev han:

– Prinsippene i det norske trepartssamarbeidet er ikke at én part alltid får gjennomslag, ei heller at interessekonflikter kan oppheves. Det er at fellesskapet – og alle partene og deres medlemmer, det være seg bedrifter eller ansatte – tjener på at vi snakker sammen, og at arbeidslivet har noen felles kjøreregler.

Han skriver at som borgerlig politiker bør han være glad i trepartssamarbeidet. Men legger til, for dem som ble i tvil:

– Det betyr naturligvis ikke at jeg er enig med den største fagforeningen, LO, i alle spørsmål.