Slik har LO, NHO og staten samarbeidet under tidligere kriser

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Da kronprins Haakon møtte LO- og NHO-lederne i et videomøte 21. april, lovpriste han det unike norske trepartssamarbeidet.

– Dere har mye å være stolte av. Det er veldig mange som står på og som jobber veldig hardt også i disse tider, sa kronprinsen.

Til Frifagbevegelse.no uttalte kronprins Haakon nylig at «den norske modellen med trepartssamarbeidet er blitt bygget opp over veldig mange år, og selv om det er store uenigheter og man har meningsutvekslinger, er det likevel et element av tillit og samarbeid som gjør at man har en tradisjon for å finne gode løsninger».

I møte med de to viktigste aktørene i arbeidslivet fremsnakket kronprinsen trepartssamarbeidet og mente at robustheten i dette systemet er ekstra viktig i krisetider.

– Du blir testet, men kan også dra fordelen av å finne løsninger sammen og på den måten stake ut en vei framover som kan være bra, sa kronprinsen fra sitt digitale hjemmekontor.

Fafo-forsker Kristine Nergaard er enig i at det er viktig å huske at samarbeid innebærer at partene ikke alltid har vært enige.

Saken fortsetter under bildet.

SAMARBEID: Fafo-forsker Kristine Nergaard sier trepartssamarbeidet bygger på sterke organisasjoner som har makt - og dermed må samarbeide.

Anette Karlsen

Ulike syn

Etter 2. verdenskrig spilte LO og N.A.F. (nå NHO) en viktig rolle. For å sikre gjenoppbyggingen, var det viktig med moderat lønnsvekst og arbeidsfred. Det ble oppnådd ved voldgift de første årene og etter hvert sentraliserte forhandlinger.

– Det var for eksempel ulike syn på hvor raskt reformer skulle innføres, sier hun.

Forskeren forteller at på 1960-tallet vokste det fram ordninger som Kontaktutvalget og Teknisk Beregningsutvalg (TBU), der partene ble tatt med på ulike utredninger og utvalg.

– Dette gjør ikke at motsetninger oppheves. Modellen bygger på sterke organisasjoner som alle har makt, nettopp derfor må de samarbeide. Vi finner en måte å løse konflikter på. Dette intensiveres når vi – som et lite land med åpen økonomi – er i trøbbel.

Les også: Hågensen og Glad fikk oss gjennom finanskrisa i samarbeid med staten. Nå trengs oppskrifta mer enn noen gang

Kriselærdom

Nergaard mener samarbeidsmodellen har vært viktig i krisetider.

– Vi har i hovedsak kommet oss gjennom disse tidligere krisene uten store kutt i velferdsordningene, langvarig arbeidsløshet eller mye større ulikhet, sier hun,

Samarbeidet har gjort at man har klart å finne balanserte løsninger der alle må gi og ta. Krisene har krevd ulike tiltak og dosering, men felles er at trepartssmodellen har fungert, og at man har funnet løsninger uten for mye konflikt, understreker Nergaard.

Likhetstrekk

Det kan være vanskelig å sammenligne kriser før og nå. Men det er en del likhetstrekk, og det er mulig å lære av historien, mener tidligere sjeføkonom i LO, Stein Reegård.

– Også i tidligere kriser har det vært høy arbeidsledighet og partene har sammen funnet løsninger. Under solidaritetsalternativet (på 90-tallet, journ.anm.) var det en felles forståelse av at man måtte samarbeide over en lengre periode, så vi laget en 5-årsplan sammen, sier Reegård.

Han har erfaring som statssekretær og har skrevet flere bøker om hvordan den økonomiske politikken henger sammen.

Saken fortsetter under bildet.

LÆRING: Tidligere sjeføkonom i LO, Stein Reegård, mener det går an å lære av tidligere kriser, selv om de er forskjellige.

Tri Nguyen Dinh

Reegård mener Norge har klart seg bedre gjennom kriser i verdensøkononomien på grunn av den sterke samarbeidsmodellen.

Finanskrisen for litt over ti år siden utløste et krakk som førte til økonomisk nedgang i hele verden. Dette påvirket også norsk arbeidsliv.

– Som svar den gang, la den rødgrønne regjeringen fram en rekke forslag som skulle motvirke krisen. Her var kanskje tiltakspakken for bankene den viktigste, sier Reegård.

Men i 2009 lanserte også regjeringen Stoltenberg en tiltakspakke for å skape økt aktivitet i både offentlig og privat sektor.

– Regjeringens bruk av virkemidler for å stimulere økonomien førte til at Norge var raskt ute med å komme i normal gjenge etter krisen sammenlignet med andre land, sier han.

Store, ansvarlige organisasjoner

Arbeidsledigheten holdt seg også lav gjennom hele krisen sammenlignet med USA og Europa.

– Enhver krise er både lik og ulik den forrige, det finnes ingen fasit og alt burde vært gjort i går. I en slik situasjon trenger vi innspill og dialog med ansvarlige folk vi kan stole på og som kjenner virkeligheten der ute, sier generalsekretær i Samarbeidskomitéen for de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene (SAMAK), Jan-Erik Støstad.

Han mener det beste rådet er å prioritere samarbeidet til daglig.

– Så lenge vi har store, ansvarlige organisasjoner, vil trepartssamarbeidet aldri bli avleggs. Det vil heller trengs mer og mer, siden verden blir stadig mer kompleks, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

VIKTIG: Generalsekretær Jan-Erik Støstad i SAMAK mener trepartssamarbeidet bare vil bli viktigere.

Ole Palmstrøm

Støstad mener modellen har vært uvurderlig.

– Gjennom samarbeidskulturen finner vi de gode løsningene, lar ulike interesser bli hørt og sikrer oppbakkingen, som for eksempel under finanskrisa. Når Norden topper rankingene for gode samfunn i verden, er det fordi vi forventer at konfliktene skal løses sammen, ikke alene, sier han.

Støstad mener at det er mer enn vi tror som skal til for at dette samarbeide skal fungere optimalt. Men vi har utviklet måter å samarbeide på gjennom prøving og feiling i lang tid.

– Det viktigste er at vi prioriterer reelt samarbeid også i gode tider, og på alle plan i organisasjoner og hos myndighetene. Da etablerer vi den felles virkelighetsforståelsen og respekten for ulike roller og politiske ståsteder som blir avgjørende når krisa plutselig er der, sier Støstad.

Må stå sammen også lokalt

Støstad mener vi trenger å stå sammen også etter pandemien. Han vil gjerne slå et slag for et godt samarbeid lokalt, den norske «mikromodellen».

– Vi snakker ofte om den norske modellen som noe som bare skjer på nasjonalt plan, men mye av nøkkelen til suksess ligger ute i lokalsamfunnene. Vi jobber og lever lokalt, minner Støstad oss om.

Han sier at man mange steder bør revitalisere de ansattes medbestemmelse i virksomhetene og tenke ambisiøst om trepartssamarbeid i kommunene.

Også Nergaard mener man bør bruke denne modellen videre.

– Vi får håpe det skjer. Det blir nok behov for samarbeid på nasjonalt nivå, men ikke minst vil partssamarbeidet på bransje- og bedriftsnivå være viktig hvis vi skal komme ut på andre siden med et arbeidsliv som både er lønnsomt og produktivt og samtidig har gode arbeidsvilkår, sier hun.

Støstad oppsummerer det slik:

– Det viktigste er at trepartssamarbeidet gis reelt innhold i det løpende arbeidet. Her har alle et ansvar, men særlig regjeringen. Så bør vi ha med oss at samarbeid, særlig i krisetider, betyr konflikt, tøffe tak og hard jobbing, selv om kaffen alltid må stå klar, sier han.