Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

– Jeg har ikke tro på at et solid bidrag til de som sliter mest, vil gjøre prisveksten mye verre, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), til FriFagbevegelse.

Flere har vært kritiske til at regjeringa ikke har gitt mer penger til de med dårligst råd på statsbudsjettet. Regjeringa mener at å bruke mer offentlige penger, vil føre til enda høyere priser og høyere rente.

Nå har flere økonomer gått ut mot regjeringas påstand, skriver NRK. De mener, i likhet med Kvisvik, at å bruke flere offentlige kroner har lite å si for prisveksten.

– Grunnen til at regjeringa ikke har gitt penger til de fattige, er at de ikke har prioritert det, sier økonom og postdoktor ved Universitetet i Oslo, Martin Blomhoff Holm til NRK.

Ifølge Holm vil 30 milliarder ekstra på statsbudsjettet kun bety 0,1 prosentpoeng større prisvekst.

Til sammenligning er prisveksten nå 6,5 prosent det siste året. Målet til Norges Bank er to prosent prisvekst.

Økonomene understreker at den ekstreme prisveksten vanlige folk opplever nå, i hovedsak er importert fra utlandet. Det samme har LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sagt flere ganger.

Ny diskusjon

Det økonomene sier er helt i tråd med det FO-leder Mimmi Kvisvik har sagt hele tida, mener hun selv.

– Jeg har over tid registrert at økonomene ser ulikt på dette, og annerledes enn noen av politikerne, sier Kvisvik.

Det er viktig å se nærmere på de ulike syna, for å få en balansert politikk, understreker hun.

Hun legger til at politikerne har hørt på Norges Bank sine råd, når det er sånn vi har valgt at penge- og rentepolitikken skal være.

– Men nå blir det en ny diskusjon, ettersom flere økonomer sier noe annet. Det er bra for å få trykk rundt det som er viktigst nå.

Nå er det viktigste å faktisk få penga ut til de som trenger det, for eksempel sosialhjelpsmottakerne, mener Kvisvik.

– Flertallet har blitt enige om at det skal enda mer penger ut til de som sliter mest. Men diskusjonen i dag, er hvordan vi skal sikre at penga kommer fram til de som trenger det.

Uklar budsjettpolitikk

– Importert prisvekst har redusert folks kjøpekraft kraftig, og har en klart innstrammende effekt på norsk økonomi. Det vil i seg selv øke arbeidsledigheten, skriver LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad i en epost.

Roger Bjørnstad

Sissel M. Rasmussen

Han er kritisk til at Norges Bank har møtt dette med å øke rentene, og redusere kjøpekrafta til folk flest enda mer. Det gjør vondt verre, mener sjeføkonomen.

Bjørnstad har derfor tatt til orde for at regjeringa gir Norges Bank klar beskjed om at de ikke skal reagere på utenlandsk drevet prisvekst.

Det er også uklart for Bjørnstad hvordan regjeringa skal få ned prisveksten gjennom et stramt statsbudsjett.

– Det måtte vært gjennom å øke ledigheten for at lavere lønnsvekst skulle redusert kjøpekrafta til folk flest enda mer, skriver han.

Og det ville vært svært uheldig, men det er heller ikke det regjeringa har gjort, understreker Bjørnstad.

– Prisveksten har heller ikke blitt forsterka i Norge gjennom økt lønnsvekst eller økt prispåslag utover de importerte kostnadene. Hvis man ser for seg at bedriftene gjentakende øker prisene utover kostnadene, bør heller Konkurransetilsynet reagere, legger han til.

– Selvsagt må bedriftene dekke importerte kostnader, ellers går de jo konkurs. Det ønsker vi ikke.

• Nytt pengeutvalg: Støre kaller inn til toppmøte for å dempe prisene og renta

– Et lite håp

Denne diskusjonen må fortsette mot revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen til våren, og det blir et viktig trygdeoppgjør og det må vurderes behov for nye sosialhjelp-satser, sier Kvisvik.

– Da er det viktig at vi får bekrefta at vi verken påvirker renta eller prisveksten mye ved å bruke mer på de som trenger det.

Forbundslederen er glad for at det er politisk vilje for å gi mer penger til de som har minst. Hun mener også arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har svart mer solid på spørsmål om sosialpolitikk, fattigdom, sosialhjelp og trygdesatser den siste tida.

– Jeg har faktisk et lite håp nå, sier hun.

Må bruke mindre

Til NRK svarer statssekretær i Finansdepartementet Lars Erik Bartnes (Sp) at det oljepengebruken må begrenses for å få kontroll på de økte prisene.

– Det aller viktigste i budsjettet er å skape mest mulig trygghet for folks økonomi og arbeidsplasser, ved å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten. Da må vi holde igjen på oljepengebruken, sier han.

– Får vi ikke kontroll på den høye prisveksten, rammes de med lavest inntekt hardest, understreker han.

Han mener også det er helt feil at regjeringa ikke har prioritert de som sliter økonomisk.

– De penga vi bruker i statsbudsjettet, bruker vi godt. Blant mange tiltak vil de som har minst få økt bostøtte, enslige forsørgere med lav inntekt får et ført, det gis skattelette for vanlige folk og minstepensjonistene løftes, sier Bartnes til NRK.

Han legger til at strømstøta dekker mye av økte strømkostnadene.