Regjeringens nye krisepakke:
Regjeringen foreslår én milliard til krisetiltak for permitterte og langtidsledige
Regjeringen foreslår også å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP) som arbeidssøker fram til 1. juli 2021.
JOBB
Fredag la regjeringen fram sin nye krisepakke. Der foreslås det tiltak for totalt 16,3 milliarder kroner.
Regjeringen foreslår blant annet om lag én milliard kroner til målrettede tiltak for langtidsledige og permitterte.
Dette omfatter blant annet en forsterket satsing på oppfølgings- og opplæringstiltak, arbeidsmarkedstiltak og bedriftsintern opplæring, samt økt bevilgning til drift i Nav.
Regjeringen foreslår også at kravet til minsteinntekt for å kunne få innvilget dagpenger midlertidig reduseres ut juni, for at de som har hatt lav innekt det siste året også kan ha krav på dagpenger. De som med denne endringen vil få rett til dagpenger, vil kunne motta dagpenger i maksimalt 52 uker. Endringene vil gjelde både permitterte og ledige.
Samtidig vil regjeringen redusere kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger for permitterte fra 50 prosent til 40 prosent. Det betyr at du som permittert kan jobbe 60 prosent og likevel kunne få dagpenger.
Krisepakken kommer samme dag som tall fra Nav viser at ledigheten stiger i hele landet. Ledige og arbeidssøkere utgjør nå 7,1 prosent av arbeidsstyrken.
Tiltakspakken skal sørge for økt innsats overfor langtidsledige og permitterte som går inn i siste fase av dagpengeperioden eller siste fase av permitteringsperioden, og til opplæringstiltak for disse gruppene. En ungdomspakke skal blant annet bidra til å ta ungdom inn på sommerjobb, ifølge proposisjonen.
Regjeringen vil blant annet også øke bevilgningene med 50 millioner til et treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer.
Vil forlenge AAP-perioden for dem som er avklart til arbeid
Regjeringen foreslår også å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP) som arbeidssøker fram til 1. juli 2021.
AAP-stønaden til arbeidssøkere gis normalt i maksimalt seks måneder, og skal sørge for en inntekt til dem som er ferdig avklart til arbeid, til de har fått en jobb eller tilbud om jobb.
De fleste i denne gruppen har ikke krav på dagpenger, og når stønaden tar slutt kan de havne i en svært vanskelig situasjon, som FriFagbevegelse skrev i fjor høst.
Les saken: AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker
Videre foreslår regjeringen å videreføre særordningen for sykepenger knyttet til pandemien fram til og med 30. juni 2021. «Dette vil avlaste arbeidsgivers utgifter og kompensere selvstendig næringsdrivende og frilansere for tapt inntekt ved koronarelatert fravær», heter det i proposisjonen.
En milliard til studentene
I krisepakken foreslår regjeringen å bruke om lag en milliard kroner på målrettede tiltak for studenter for å motvirke frafall og forsinkelser i studiene.
Blant annet foreslås et tilleggslån gjennom Lånekassen, der 40 prosent kan omgjøres til stipend.
Og for å bidra til flere arbeidsplasser for studenter, foreslår regjeringen 150 millioner kroner for at fagskoler, høyskoler og universiteter kan lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter.
LO advarte tidlig i koronakrisa om at studenter kunne bli tvunget til å droppe ut av studiene fordi de ikke har fått koronastøtte. I løpet av 2020 ble mange studenter stående uten inntekt og uten dagpenger på grunn av koronakrisa.
Magasinet Industri Energi skrev nylig om Deni som ble permittert uten dagpenger, og så seg nødt til å slutte på studiet. Jaget etter penger lot seg ikke kombinere med lesingen.
Les saken: – Jeg følte på en skam
En milliard til kommuner
Regjeringen foreslår å bevilge en milliard kroner til tilskudd til kommuner slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltakene.
«Ordningen legger opp til at kommunene selv kan tilpasse støtteutbetalingene til lokale forhold, herunder til reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringen. Bevilgningen vil også fungere som en ventilordning for foretak som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen», heter det i proposisjonen.
Kompensasjonsordning forlenges ut juni
Kompensasjonsordningen for bedrifter som i utgangspunktet varer ut februar, forlenges.
Regjeringen skriver i proposisjonen at de mener ordningen bør forlenges ut april, men at de følger opp anmodningsvedtak fra Stortinget om å forlenge ordningen ut juni, «med en anslått kostnad på 4 milliarder kroner for perioden mars til juni».
Regjeringen foreslår å bevilge 1 milliard kroner til å utvide omstillingsordningen for event- og reiselivsnæringen, inkludert deler av serveringsnæringen og destinasjonsselskapene.
Videre foreslås det å bevilge 500 millioner kroner til innovasjonstilskudd under Innovasjon Norge, slik at små og mellomstore vekstselskaper kan gjennomføre utviklingsprosjekter gjennom pandemien.
Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer og kompensasjon for bedrifters utgifter ved innreisekarantene.
Press fra opposisjonen
Forrige uke la opposisjonen på Stortinget press på regjeringen da de sto sammen og fikk flertall for en rekke såkalte anmodningsvedtak i Stortinget for å forbedre og fornye krisetiltakene for bedrifter, permitterte, studenter og andre som er rammet av pandemien.
Siden den gang har frykt for spredning av en mutert variant av koronaviruset ført til nedstengning av 25 østlandskommuner og stengning av grensene til Norge.
Av de totalt 33 anmodningsvedtakene fra opposisjonen på Stortinget, gikk 24 på forbedring og fornying av krisetiltakene, de resterende gikk på å forhindre importsmitte. (Se oversikten i faktaboksen under.)
Gangen videre
Et anmodningsvedtak er en type stortingsvedtak, der flertallet på Stortinget ber regjeringen om å gjøre eller sørge for noe.
I statsråd fredag la regjeringen fram forslag om endringer i statsbudsjettet som følge av økonomiske tiltak knyttet til koronapandemien, Proposisjon 79 S (2020-2021).
Nå som regjeringen har lagt fram sin proposisjon, er gangen videre at denne skal behandles i Stortingets finanskomité.
Etter komitébehandlingen skal Stortinget behandle saken og fatte vedtak.
