– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.
Tormod Ytrehus
AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker
Flere hundre arbeidssøkere på AAP fikk i vår en koronaforlengelse – nå faller stønaden bort. De fleste har ikke rett på dagpenger.
aurora@lomedia.no
Flere hundre som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) som arbeidssøkere i våres, fikk som del av koronatiltakene forlenget stønadsperioden. Nå løper forlengelsen ut for samtlige.
– Vi anslår at det er mellom 500 og 1000 personer som vil bli berørt av at de midlertidige forlengelsene avsluttes 31. oktober, sier Haakon Hertzberg, assisterende direktør i kunnskapsavdelingen i Nav, i en epost til FriFagbevegelse.
Han legger til at tallene er usikre, og vil kunne endre seg.
De fleste har ikke rett på dagpenger
AAP-stønaden til arbeidssøkere gis normalt i maksimalt seks måneder, og skal sørge for en inntekt til dem som er ferdig avklart, til de har fått arbeid eller tilbud om arbeid, forklarer Hertzberg.
– Hva vil det ha å si for deres økonomi at stønaden nå opphører?
– Betydningen på de berørtes økonomi vil være ulik fra sak til sak, men arbeidsavklaringspengene vil altså falle helt bort, svarer han.
Fått med deg denne? 350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger
For dem som ikke har arbeidsinntekt, vil det kunne være aktuelt med dagpenger og/eller sosialstønad mens de søker jobb. Men AAP gir i seg selv ikke grunnlag for dagpenger, forklarer Hertzberg.
– De færreste som avslutter perioden med arbeidsavklaringspenger har opparbeidet seg rett til dagpenger under arbeidsledighet, men noen vil kunne søke om dagpenger, typisk hvis de har hatt tilstrekkelig arbeidsinntekt ved siden av arbeidsavklaringspengene.
De som har fått denne koronaforlengelsen, har vært registrert som ordinære arbeidssøkere både i seksmånedersperioden og i forlengelsen.
– De bør absolutt fortsette jobbsøkeaktivitetene for å komme seg raskest mulig tilbake til arbeidslivet, understreker Hertzberg.
Regjeringen strammer inn: – Ikke gi oss dagpengekutt i julegave, sier permitterte Magne
– Enda vanskeligere med helseutfordringer
Men det å komme seg tilbake i jobb kan vise seg å bli lettere sagt enn gjort.
Nav-forsker Inger-Cathrine Kann beskriver situasjonen denne gruppen står overfor som tøff.
– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier forskeren til FriFagbevegelse.
I 2016 skrev Kann og kolleger en artikkel i tidsskriftet Arbeid og velferd om overgangen fra arbeidsavklaringspenger til arbeid. Her kommer det blant annet fram at overgangen til arbeid går ned når arbeidsledigheten øker.
Denne skaper debatt: Nav anklager lege for å legge til rette for trygdemisbruk
Sosialhjelp eller ingenting
Dårligst stilt er gruppen som ikke har hatt nok inntekt ved siden av AAP til å ha krav på dagpenger, når de fra 1. november står som arbeidssøkere uten AAP.
– På grunn av sykdom, har de ikke hatt mulighet til å opparbeide seg inntekt, og da har de ikke rett på dagpenger, sier Kann.
– Hvis de ikke får en forlengelse, er det derfor mange som vil havne på sosialhjelp eller ingenting. Det er mange som ikke har rett på sosialhjelp, for eksempel hvis de har en ektefelle med inntekt, fortsetter hun.
En hån, mener Lysbakken: Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden
Kan på sikt gi flere på uføretrygd
Også seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret har forsket på hvilken virkning lokal etterspørsel etter arbeidskraft har på overgang fra AAP til jobb, sosialhjelp eller varig uføretrygd.
– Når arbeidsmarkedet nå er spesielt vanskelig på grunn av korona, kan det bety at færre enn vanlig som har mottatt AAP, vil komme i jobb, og at flere sannsynligvis vil ende opp med varig uføretrygd. Men vi har studert virkninger på treårs sikt. Hva som vil skje akutt med denne gruppen, vil ikke vår studie si noe om, sier forskeren til FriFagbevegelse.
I studien så Markussen og kollegene på overgang fra ledighet – altså folk som mottar sosialhjelp eller dagpenger – til jobb, AAP og uføretrygd. Og de så på overgang fra AAP til jobb, sosialhjelp eller varig uføretrygd.
– Det vi fant var at etterspørselen i arbeidsmarkedet har en god del å si for hvor de havner.
Ikke overraskende, er det flere arbeidsledige som går over i jobb hvis det blir mer etterspørsel i markedet, men da går de også sjeldnere over til helseytelser, viser studien.
– Det sier oss at det er en viss overgang fra arbeidsledighet til helseytelser, sier Markussen.
De som var i AAP-gruppen, med midlertidig uførhet, kom også lettere ut i jobb og sjeldnere over i varig uføretrygd når arbeidsmarkedet var godt.
Mye lest: Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer
Skarpt skille mellom helse og ledighet
Markussen forklarer at de ordningene vi har for å sikre inntekt, skiller ganske skarpt mellom helse og ledighet.
– Studien vår, og mange andre studier, viser at de skillene ikke er så åpenbare som man kanskje skulle tro.
Forskeren viser til at noen studier har vist at når bedrifter går konkurs og ansatte mister jobben, øker også risikoen for uførhet, selv om det ikke var helseproblemer som forårsaket at man mistet jobben.
– Kanskje blir man syk av å miste jobben, eller kanskje skyldes det at man ikke har noe sted å gå på sikt. Dagpenger kan du bare motta i et par år, sier Markussen og legger til:
– Personlig mener jeg at man skiller for skarpt mellom helse og ledighet i dag.
Mye delt: Krever kartlegging av selvmord blant uføre og ledige som strakstiltak
Diskutert av mange
Nav-forsker Inger-Cathrine Kann mener det er viktig å diskutere hva som skal være kravet for å få ytelser ved arbeidsledighet, og hvilke følger det har dersom helseytelser benyttes når problemet er mangel på arbeid.
– Denne problematikken rundt AAP og ledighet er diskutert av mange, sier Kann.
Hun påpeker at det i dag er mange av de arbeidsledige i Norge som ikke har dagpenger.
– Det gjelder alle som har vært i utdanning, og alle som av andre årsaker ikke har arbeidet de siste årene. Disse har ikke rett på trygdeytelser ved arbeidsledighet, og dette utgjør en relativt stor andel av de arbeidsledige.
– I noen land har man ledighetstrygd også for dem som ikke har tidligere inntekt, sier Nav-forskeren til FriFagbevegelse.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
I ARBEID: Ida Haugen-Poljac (til venstre), Ane Kathrine Strand og Konrad Jervell bruker mye tid foran dataskjermen.
Jan-Erik Østlie