Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Det er Arbeiderpartiet som har hovedansvaret for å skaffe seg et budsjett de kan regjere på grunnlag av, poengterer finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram i Senterpartiet.

Han møter FriFagbevegelse i Stortingets vandrehall dagen før han skal legge fram Sps alternative budsjett.

Han er vel vitende om at Sp – i likhet med de tre andre rødgrønne partiene – sitter i en avgjørende vippeposisjon i Stortinget.

Det gir i ytterste konsekvens makt til å vippe Arbeiderpartiet ut av regjeringskontorene.

Hvis det ikke blir stilt politisk flertall bak statsbudsjettet for neste år, kan statsminister Jonas Gahr Støre bli tvunget til å stille kabinettsspørsmål. Hvis stortingsflertallet ikke har tillit til regjeringen, må den gå.

Sp har i løpet av ukene siden budsjettframleggelsen, i ulike saker brutt med de rødgrønne partiene og etablert flertall med andre konstellasjoner i Stortinget.

– Vi skal prøve å gjøre opp budsjettet med Arbeiderpartiet. Jeg tror det blir vanskelig, men vi forbereder oss for det og håper det er mulig, sier Gram.

Han holder tallene og grepene i Sps alternative budsjett tett til brystet, men peker i en bestemt retning:

Mer til kommunene

Budsjettforslaget til Ap-regjeringen er distriktsfiendtlig og rammer tjenestetilbudet der hvor de er folk nærest – «skole, barnehage, helse og omsorg», ifølge Gram.

– Budsjettforslaget tar ikke inn over seg situasjonen i Kommune-Norge. Det virker som om Ap ikke forstår hvordan situasjonen er der ute der.

– Vi har nettopp hatt en valgkamp hvor mange har snakket om hvordan tjenestene til folk skal styrkes. Men så er det jo nå det motsatte som skjer. Det legges ned, kuttes og sentraliseres, sier han.

På det bakteppet er nok regjeringens foreslåtte 4,2 milliarder kroner ekstra til kommunene altfor lite.

Mesteparten av dette kommer til å gå med til å dekke økte utgifter knyttet til befolkningsendringer, lønnsvekst og prisvekst.

Styrking av kommunenes økonomi for å gjøre det mulig å ta vare på og utvikle tjenestene folk trenger i sin hverdag, er en hovedprioritet for Senterpartiet.

– Vi satt i regjering med Arbeiderpartiet i tre og et halvt år og opplevde likevel at vi hadde som et felles prosjekt det å sikre sosial og geografisk utjevning. Budsjettforslaget svarer veldig dårlig på det, sier Gram.

Aktuelt: Nå starter råkjøret om statsbudsjettet for 2026

Dårlig på beredskap

Det er, ifølge Gram, en «oppsiktsvekkende mangel på oppfølging» av beredskapsarbeidet. Totalberedskapsmeldingen inneholder en rekke satsinger for å trygge Norge, sikre beredskap og forberede oss på det som kan ramme.

– Hva har skjedd med å gi politiet mer kraft? Hva har skjedd med oppbygging av Sivilforsvaret, som ble varslet, og med matberedskapen? Det ligger jo en rekke kutt nødvendig helseberedskap, støtte til nød- og beredskapsorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Og det i den tida vi står i nå, sier Gram.

Det er lagt opp en avgifts- og klimapolitikk som treffer både næringsliv og folk flest for dårlig. De vil gi unødvendige belastninger og framstår ikke som en veldig målrettet klimapolitikk, mener Gran.

– Det er avgiftsøkninger for flere næringer som kan opp gi motsatt resultat av hva du ønsker deg. For eksempel at skip går utenlands for å bunkre opp istedenfor å bunkre opp her, sier Gran og fortsetter:

– Klimaavgift på å produsere mat fører jo bare til lavere sjølforsyning. Og så er det en kraftig økning i drivstoffavgiftene for vanlige folk.

Kutt i matmomsen?

Sp ønsker dessuten redusert matmoms. Men om det kommer krav om det i denne omgang, gjenstår å se.

– Det er en kjent sak at Senterpartiet ønsker å trappe ned momsen på matvarer. Så får vi se hvordan det gir seg uttrykk i budsjettet når vi legge fram det i morgen, sier Gram.

En reduksjon i matmomsen fra 15 til 10 prosent vil gi en årlig innsparing på rundt 7500 årlig for en typiske familie på fire, ifølge Sp.

Om gulosten i dag koster 115 kroner med 15 prosent moms, vil koste cirka 110 kroner med 10 prosent moms. Dette gir en besparelse på omtrent 4,35 prosent.

Gram mener å ha dekning for at redusert moms vil gi reelt sett billigere mat.

– Vi så jo det da Senterpartiet lyktes med å få satt ned matmomsen i 2001. Da nådde veldig mye av den momsreduksjonen ut til forbrukerne. Det slo jo ut i betydelig grad i redusert matpris, framholder han.

Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2003, medførte kuttet i matmomsen en gjennomsnittlig prisreduksjon på 9 prosent i butikker og kiosker.

Sp alternative budsjettopplegg blir presentert tirsdag klokka 12.30