Statsbudsjettet 2026:
Fredag neste uke starter råkjøret om statsbudsjettet for 2026
Snart kommer de rødgrønne partiene med sine kravlister til Ap. Sjekk datoene her.
Tuva Moflag, finanspolitisk talsperson for Ap. (Arkivfoto)
Tri Nguyen Dinh
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
steinar.schjetne@lomedia.no
I løpet av fire dager neste uke skal Sp, Rødt, SV og MDG legge fram sine alternative budsjetter.
Når alle disse partiene er ferdige med sine alternative budsjetter, kan også forhandlingene med Ap i Stortinget starte.
– Vi skal komme raskt i gang etter at de alternative budsjettene er lagt fram. Vi tar sikte på å starte 14. november, sier Tuva Moflag, finanspolitisk talsperson for Ap, til FriFagbevegelse.
Moflag skal forhandle om budsjettet for Ap i Stortinget.
Sjekk datoene her
Ap har ikke flertall i Stortinget alene. For å få flertall for sitt eget forslag til statsbudsjettet for neste år, må de samle støtte fra SV, Sp, Rødt og MDG.
Ett er i hvert fall sikkert: Det vil bli gjort en del endringer i Ap-regjeringens budsjettforslag.
Hvilke endringer det blir, får vi kanskje litt av svaret på i løpet av neste uke.
Da er det dukket for de rødgrønnes alternative budsjetter. De viser hvordan partiene ville ha brukt pengene annerledes dersom de hadde sittet i førersetet.
Budsjettdagene er som følger:
Senterpartiet: 11. november
Rødt: 12. november
SV: 13. november
MDG: 14. november
Forhandlingene om statsbudsjettet
Fristen de fire opposisjonspartiene på rødgrønn side har til å bli enige med Ap, er i utgangspunktet 30. november.
Men det er blitt regelen, snarere enn unntaket, at fristene skyves på når det drar seg til og avstanden er stor.
Strengt tatt er den endelige fristen 31. desember – akkurat tidsnok til at det nye budsjettet kan tre i kraft 1. januar 2026.
Ingen av budsjettpartnerne har spikret sine alternative budsjetter. De holder derfor kortene nokså tett til brystet av forhandlingstaktiske hensyn.
Etter at de er lagt fram – antakelig i tidsrommet 10.–15. november – kan også forhandlingene begynne.
Hver sin bit av kaka
– Forhandlinger blir det. Men det blir vanskelig, sier SV-leder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.
De to korte setningene oppsummerer effektivt og nokså avdempet hva vi har i vente de kommende ukene. Bergstø skal inn i budsjettforhandlinger og kreve bedre velferd, mer omfordeling og oljefondet ut av «okkupasjon og folkemord».
«Problemet» er at det er ytterligere tre partier som skal ha sin del av kaka når Ap-regjeringen skal forsøke å få landet sitt første statsbudsjett etter valget.
Så langt har det vært få godord å høste fra den rødgrønne opposisjonen. Den er sammensatt av fire partier som alle gikk til valg på Jonas Gahr Støre som statsminister – fire partier som knapt har hatt annet enn kritikk og kjeft å komme med mot budsjettforslaget som ble lagt fram 15. oktober.
Hver og en skal de fire partiene prøve å sette sitt merke på statsbudsjettet for neste år.
– Vi har lagt fram vårt forslag, og det kunne vi ha vedtatt i morgen, men enigheten må inneholde prioriteringer som de andre partiene synes er gode nok, sier finanspolitisk talsperson Tuva Moflag i Ap.
Velferd og løftebrudd
FriFagbevegelse har forsøkt å kartlegge den rødgrønne opposisjonens hovedprioriteringer inn i det som mange mener blir de tøffeste budsjettforhandlingene på flere tiår.
SV og Rødt har i kraftige ordelag gjentatte ganger trukket fra en rekke omlegginger og kutt de mener er smålige og usosiale. Miljøpartiet De Grønne vil nok se på mulighetene for å reversere grep de mener tar klimapolitikken i Norge feil vei.
Og Senterpartiet har en lang liste med angivelige løftebrudd og kutt den tidligere regjeringspartneren opplever som svikefulle – blant annet initiativet til å innføre grunnrenteskatt på småkraftverk, gjødselavgift og økt dieselavgift.
– Vi har lagt fram det budsjettet vi mener er best, med omlegginger som er helt i tråd med sosialdemokratisk tenkning etter min mening, sa finansminister Jens Stoltenberg Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum konfronterte ham i spørretimen onsdag.
Tilbaketog
Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Det er allerede gjort endringer – lenge før forhandlingene i det hele tatt har startet – i den forstand at stortingsgruppa har gitt fullmakt til finansfraksjonen om at følgende løfter skal innfris:
• Folk som flytter til utkantkommuner skal få nedskrevet studiegjeld.
• Ordningen med gratis ferger på mindre samband skal videreføres
• Samlet pris: 1 milliard kroner.
Budsjettprosessen skritt for skritt
Etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett, starter behandlingen i Stortinget.
Budsjettfremleggelse
Regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett i oktober.
Budsjetthøringer
I tre uker etter fremleggelsen holder Stortingets fagkomiteer budsjetthøringer.
Partienes alternative statsbudsjett
I starten av november legger partiene fram sine alternative statsbudsjett.
Mulige justeringer
Tidlig i november kan regjeringen komme med justeringer i sitt forslag til statsbudsjett. Dette kalles tilleggsnumre.
Forhandlingene starter
Videre starter forhandlingene mellom regjeringspartiet og dets støttepartier.
Finansinnstillingen
I slutten av november avgir finanskomiteen finansinnstillingen, som inneholder partienes merknader og forslag til hvordan statsbudsjettet bør innrettes.
Finansdebatten
Tidlig i desember gjennomføres finansdebatten. Under debatten diskuteres og prioriteres pengebruken, og den avsluttes med en votering som fastsetter de økonomiske rammene for statsbudsjettet.
Vedtak
I løpet av desember vedtar Stortinget statsbudsjettet.
Ikrafttredelse
Det vedtatte budsjettet trer i kraft ved årsskiftet.
Nå: 0 stillingsannonser

