JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2026

Det nærmer seg budsjettstrid. Dette krever de rødgrønne

Hvis budsjettrammen sprekker i forhandlingene, må Ap ta ansvar for det, mener de rødgrønne.
15. oktober la regjeringen fram sitt budsjettforslag.

15. oktober la regjeringen fram sitt budsjettforslag.

Leif Martin Kirknes

Saken oppsummert

steinar.schjetne@lomedia.no

aslak@lomedia.no

– Hvis Ap ikke er villig til å gjøre noen omprioriteringer, så er det de som må ta ansvaret for at det blir brukt mer oljepenger, sier Ingrid Liland til FriFagbevegelse.

Det er bare et par-tre uker til hun skal fremme Miljøpartiet De Grønnes krav i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene på Stortinget.

– Vi er absolutt opptatt av å finne inndekning på våre krav og deler regjeringens mål om minst mulig oljepengebruk. Det viktigste for oss er at vi får et statsbudsjett som kan ta Norge ut av oljealderen, påpeker hun.

FriFagbevegelse har forsøkt å kartlegge den rødgrønne opposisjonens hovedprioriteringer inn i det som mange mener blir de tøffeste budsjettforhandlingene på flere tiår.

Hver og en skal Rødt, MDG, SV og Senterpartiet prøve å sette sitt merke på statsbudsjettet for neste år – gjennom fremforhandlede seire og politiske gjennomslag.

– Vi har lagt fram vårt forslag, og det kunne vi ha vedtatt i morgen, men enigheten må inneholde prioriteringer som de andre partiene synes er gode nok, sier finanspolitisk talsperson Tuva Moflag i Ap.

Forhandlingene om statsbudsjettet

Fristen de fire opposisjonspartiene på rødgrønn side har til å bli enige med Ap, er i utgangspunktet 30. november.

Men det er blitt regelen, snarere enn unntaket, at fristene skyves på når det drar seg til og avstanden er stor.

Strengt tatt er den endelige fristen 31. desember – akkurat tidsnok til at det nye budsjettet kan tre i kraft 1. januar 2026.

Ingen av budsjettpartnerne har spikret sine alternative budsjetter. De holder derfor kortene nokså tett til brystet av forhandlingstaktiske hensyn.

Etter at de er lagt fram – antakelig i tidsrommet 10.–15. november – kan også forhandlingene begynne.

MDG: Milliarder til kollektiv

– Vi har fått et svært tydelig mandat fra velgerne om å ta Norge i en grønnere og mer solidarisk retning, sier finanspolitisk talsperson Ingrid Liland i MDG.

MDG vil:

• innføre nasjonalt månedskort. Det skal koste 499 kroner for voksne og 299 kroner for barn og pensjonister. Partiet anslår kostnaden til 6 milliarder kroner.

• øremerke 1 milliard kroner i en krisepakke som skal sette kommunene i stand til å gi innbyggerne et skikkelig kollektivtilbud.

• starte implementeringen av planen for utfasing av norsk oljeproduksjon. Planen har et 15-16-årsperspektiv. Den inneholder lete- og investeringsstans, stans i elektrifisering med strøm fra land, gjøre «de skitneste feltene» mindre lønnsomme og innføre en omstillingsavgift for å finansiere ulike omstillingstiltak.

– Det mest alvorlige med dette budsjettet, er at det ikke peker ut noen retning. Det er bare mer av det samme. Det kunne like gjerne vært lagt fram i 1997, forrige gang Jens Stoltenberg var finansminister, sier Liland.

Rødt skuffet over kutt

– Vi kommer til å stille knallharde, men konstruktive krav på tannhelse, styrket kommuneøkonomi og for at uføre, pensjonister og arbeidsfolk skal sitte igjen med mer, sier finanspolitisk talsperson Mimir Kristjansson i Rødt.

Han framhever spesielt en rekke «smålige, usosiale kutt rettet mot de fattigste familiene» som særlig skuffende i regjeringens budsjettforslag:

• Engangsstønaden til foreldre som ikke har vært i jobb lenge nok til å tjene opp rettigheter til foreldrepenger, kuttes fra fra 92.648 til 60.000 kroner.

• Overgangsstønaden til enslig mor eller far med barn under åtte år fases ut.

• Barnetrygden tas inn igjen i beregningen av sosialhjelp.

• Fribeløpet for uføre blir ikke økt.

• Og erstatningen til oljepionerene på én million kroner er altfor lavt, ifølge Rødt.

– I våre alternative budsjetter har vi funnet plass til kraftfulle velferdssatsinger ved å øke skattene på store overskudd, stor arv, store utbytter og store formuer. I tillegg til omprioriteringer, selvfølgelig, sier Kristjansson.

– Hvis Arbeiderpartiet skal tviholde på sitt skatteløfte, må de finne penger på andre måter, sier han.

SV-krav om oljefondet

– For oss er det avgjørende at det rødgrønne flertallet klarer å redusere de økonomiske forskjellene, ta miljøet på alvor og vise solidaritet med Palestina, sier Marthe Hammer, SVs nye finanspolitisk talsperson, til FriFagbevegelse.

Partiets alternative budsjett er ikke spikret, men SV avslører hva som blir prioriteringene i forhandlingene om neste års statsbudsjett.

SV krever:

• å få Oljefondet ut av investeringer som medvirker til ulovlig okkupasjon og folkemord. Det har leder Kirsti Bergstø bekreftet overfor FriFagbevegelse.

• Styrke velferden: Øke bemanning i og utvide velferdstjenestene

• Redusere forskjeller: Øke skattene for de som har aller mest, samtidig som partiet vil øke inntektene til de som har minst

• Bevare naturen: Stanse alvorlige tap av natur til lands og til havs og ruste opp kommunene til å ta vare på mer natur

• Kutte utslippene: Styrke innsatsen for grønne arbeidsplasser og kutte utslipp i eksisterende industri

– SV går inn i forhandlinger med mål om å omfordele mer fra de som har mest til de som har minst, kutte mer utslipp og gjøre mer for å stanse folkemord og okkupasjon, sier Hammer.

Dette prioriterer Sp

– Med Arbeiderpartiets budsjettforslag vil folk i hele landet oppleve at nærskolen legges ned, at eldreomsorgen blir dårligere og at ferge- og busstilbudet kuttes, påpeker finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram i Sp overfor FriFagbevegelse.

Han reagerer også sterkt på at Ap foreslår økte avgifter på bensin og diesel i det som fortsatt er en krevende tid for mange.

Sp spikrer for tida sitt alternative budsjett for neste år og er derfor tilbakeholdne med detaljer om krav, men vil prioritere dette i forhandlingene:  

• Mer penger til skole

• Mer penger til eldreomsorg

• Mer penger til ferge og buss

• Mer penger til andre tjenester folk er avhengig av i hverdagen

– Vi vil dessuten prioritere hverdagsøkonomien til folk, for eksempel gjennom lavere avgifter og lavere skatt på vanlige inntekter, forklarer Gram.

De viktigste datoene

15. oktober: Regjeringen la fram sitt budsjettforslag

10.–14. november: De fleste partiene planlegger å legge fram sine alternative budsjetter denne uken. Det kan også drøye til uken etterpå.

30. november: Frist for å bli enige. Finanskomiteen på Stortinget må levere sin innstilling til statsbudsjettet. Kan bli utsatt.

5. desember: Finansdebatt og votering over statsbudsjettet i Stortinget.

22. desember: Stortingets siste møtedag. Innstillingene fra fagkomiteene skal behandles.

31. desember: Aller siste frist for å behandle innstillingene fra fagkomiteene.

Kilde: NTB

Warning