Therese får kun 30 kroner ekstra i timen for nattevakt: – Tror ikke noen her synes det er greit

INA PETTERSEN JEVNE

ina.pettersen.jevne@lomedia.no

På Esso i Loddefjord står Therese Birkeland og smører bagetter. Klokka har bikket to om natta, og det plinger i døra når bensinstasjonens eneste kunde går ut og setter seg i bilen. Ovnen piper og signaliserer at bollene er ferdige, det kommer lav musikk fra en radio bak disken.

– Jeg må ha litt musikklyder i bakgrunnen. I løpet en nattevakt snakker jeg mye med meg selv, synger og hører på musikk, sier Birkeland.

Hun er alene på jobb, det er mye som skal ordnes i løpet av natta. I tillegg til å betjene kundene som er innom, skal bagetter smøres, boller stekes og varer skal fylles på.

– Klarer ikke lenger snu døgnet

Birkeland har lang erfaring med nattarbeid, og husker ikke lenger hvordan det var å snu døgnet første gang.

– Jeg var brannvakt på en oljeplattform. Helt til mitt eldste barn spurte meg om jeg kunne være mer hjemme. Da var det slutt, sier Birkeland.

Hun tok jobben på bensinstasjonen for å være nærmere familien, men etter å ha jobbet her i over fire år har hun lyst til å gi opp nattjobbingen for godt.

– Jeg klarer ikke å snu døgnet lenger. Det tærer på psyken, det kommer av lite søvn. Jeg er ikke et nattmenneske, sier Birkeland.

Mange ekstra vakter

Turnusen for nattevaktene på bensinstasjonen er seks netter på og åtte netter av, men Birkeland forteller at hun ofte jobber mye mer på grunn av sykdom på arbeidsplassen.

Hun har egentlig friuke når HK-Nytt er på besøk.

Birkeland forteller at hun i løpet av de siste åtte nettene har hatt sju nattevakter, og legger til at hun frivillig har valgt å ta på seg de ekstra vaktene.

– Men jeg har bare en 60 prosent stilling, og det kan jeg ikke leve av, sier Birkeland.

– Det verste er sikkerheten

– Skal du ha det vanlige? Ja eller nei, spør Birkeland en kunde som har sirklet rundt inne på bensinstasjonen en stund.

– Jeg må nok vente til i morgen, svarer han og ler, før han etter hvert forsvinner ut av døra.

– Vi har noen stamkunder. Noen av dem kjører fordi hvis de ser at jeg ikke er her, forteller Birkeland.

Det hun liker med jobben er å møte nye folk, men hun synes at det å jobbe alene om natten kan by på utfordringer.

– Det verste med å jobbe natt er sikkerheten. Vi har en knapp bak kassa som vi kan trykke på hvis det skjer noe, men det er en ransalarm som fører til full utrykning fra politiet, forteller Birkeland.

Terskelen for å trykke på knappen er derfor ganske høy. Hun forteller at hun har opplevd å være redd på jobb, og at hun har ringt politiet ved tilfeller hvor folk har kommet inn og satt sprøyter på toalettet.

– Det føles mye tryggere de nettene hvor vi er to stykker, sier Birkeland.

Drømmer om åtte til fire

Birkeland er gift og har to barn. Hun prøver å legge rutinene sine til rette for familien. Når hun er ferdig på jobb klokka kvart over sju om morgenen hender det at hun må følge barna til barnehagen. Så spiser hun frokost og slapper av litt, før hun er i seng mellom ti og elleve på formiddagen.

– Så må jeg opp igjen mellom to og halv tre for å hente i barnehagen. Så det blir lite søvn. Det hender at jeg legger meg igjen når barna legger seg, før jeg må opp og gå på jobb. Jeg er vant til å jobbe natt, men det er hardt i lengden, sier Birkeland.

Postkom støtter streikende kollegaer i Finland

Hun tror at jobben hadde vært mer verdt det dersom hun fikk bedre lønn og bedre tillegg for nattarbeidet.

– Jeg får 30 kroner ekstra i timen om natta. Jeg tror ikke noen som jobber her nå synes det er greit, sier Birkeland.

På grunn av et tøft arbeidsmarked og at hun har en familie å forsørge, kommer hun seg likevel gjennom nettene.

– Har du noe sosialt liv?

– Overhodet ikke. Jeg ser knapt mannen min, for han har en annen turnus enn meg, sier Birkeland.

Nå drømmer hun om å finne en åtte til fire-jobb. Birkeland er opprinnelig kokk, og kan gledelig meddele at hun vet om en stilling som snart blir ledig i kokkebransjen.

– Det er behagelig å kjøre til jobb helt alene. Jeg liker at det er stille rundt meg, sier Joakim Røsseland.

Mens de fleste har forlatt gatene, og kanskje tilbringer døgnets siste time på sofaen eller i senga, er Røsseland klar for en ny arbeidsdag. Det er ingen kamp om yndlingsplassen i hjørnet i kontorlandskapet hos Bergen Taxi når Røsseland og hans kollega setter seg til rette. Nå er han i gang med ukas første nattevakt, etter å ha hatt sju dager fri.

Norske helsekroner gikk til millionbiler. Slik gikk det til

Snur døgnet sakte rundt

– Jeg merker det litt på kroppen når jeg går av og på skiftene, men jeg synes det er verre å snu døgnet tilbake til dagtid. Kanskje fordi jeg er B-menneske, sier Røsseland.

Han jobber som kundebehandler, og dagens vakt startet klokka 23. Nå er det Røsseland og kollegaen som skal holde fortet fram til dagvaktene tar over klokka sju.

Joakim Røsseland har jobbet om natta i fem år, og er fornøyd med vilkårene han har. De som jobber natt i Bergen Taxi har fastlønn og nattillegg.

– Jeg har en 77,8 prosent stilling og tjener litt mer enn jeg ville gjort med 100 prosent jobb på dagtid. Og så har jeg jo en hel uke fri annenhver uke, sier Røsseland.

Han prøver å stå opp klokken sju om morgenen de ukene han har fri, for så å skli døgnet sakte rundt igjen når en ny arbeidsuke nærmer seg.

– På tirsdag før jeg skal på jobb holder jeg meg kanskje oppe til klokken to om natta, så er jeg våken til klokken tre-fire på onsdagen, så er det å jobbe til klokken sju på torsdagen, sier Røsseland.

Han forteller at han ikke har fått helseplager av å jobbe om natta, og poengterer at han jo heller ikke har et fysisk krevende arbeid.

– Jeg klarer stort sett å få nok søvn, men om vinteren kan jeg bli litt døsig. Sikkert på grunn av mørket og en antatt D-vitaminmangel. Men så kommer jo våren, sier Røsseland.

Avskjermet fra det sosiale

Det Røsseland liker minst med å jobbe natt, er at han fort kan bli litt avskjermet fra det sosiale livet.

– På fredagskveldene kan jeg være med venner til klokken ti, og så må jeg dra på jobb, sier han.

Joakim Røsseland merker han av og til blir avskjermet fra kompisene.

Martin Guttormsen Slørdal

– Men jeg er litt heldig akkurat der. Jeg har en kollega jeg trives godt med her, og så deler jeg leilighet med en kompis som også jobber natt.

Røsseland føler likevel ikke at han går glipp av så mye selv om han jobber natt. Neste år planlegger han også å kombinere nattjobbingen med å studere.

– Det kan bli tøft, men jeg må prøve, sier han.

Krevende kundegruppe

Selv om klokken er 01.20 på en vanlig ukedag ringer telefonen jevnt på kontoret til Bergen Taxi.

– Hvor skal du hentes, spør Røsseland i telefonen.

– Du vet ikke hvor du er, nei? Har du en smarttelefon kanskje? Hvis du laster ned appen vår, så klarer den å finne ut hvor du er. Du kan bestille fra den, fortsetter han.

Røsseland kan fortelle at kunder som ikke vet hvor de er forekommer oftere om natta enn på dagtid.

– På dagtid klarer de oftere å se seg rundt og orientere seg litt bedre. Kanskje klarer de å finne et gateskilt, sier Røsseland og ler.

Kundene som ringer om natta opptrer ofte annerledes enn de som ringer om dagen.

– Det kan være tøft. De som ringer om natta kan by på noen utfordringer, sier Røsse­land.

Han har for eksempel opplevd situasjoner hvor folk er i nød og må komme seg til legevakten. Slike situasjoner krever at han må kaste seg rundt for å skaffe en taxi kjappest mulig.

– Da må jeg ta raske avgjørelser. Men det er faktisk noe av det jeg liker godt med jobben. Da må jeg være litt selvstendig og stole på egne avgjørelser. På dagvakt er vi mange flere, så da fungerer vi mer som støttespillere for hverandre, sier Røsseland.

Ansvar om natten

HK-medlemmet forteller at grunnen til at de er to på vakt om natta, er i tilfelle noe skulle skje.

– Vi har ansvaret for sikkerheten til sjåførene. Vi må oppfatte det hvis det skjer noe i bilen, sier Røsseland.

For det hender at det oppstår konflikter mellom sjåfører og kunder. Røsseland tror at det ofte skyldes uenighet om pris eller kjørerute.

Da er det Røssland sin jobb å prøve og roe ned situasjonen over telefonen, og prøve og klare opp i eventuelle misforståelser på en rolig og fin måte.

– Det går som oftest greit, vi finner alltid en løsning, sier Røsseland.

B-MENNESKE: Joakim Røssland plages ikke av å jobbe om natta. Det kan være at det er fordi han er et B-menneske.

Martin Guttormsen Slørdal

– Færre mennesker og mindre press

På lageret til Kolonial på Lørenskog har Thomas Grøvslien akkurat kommet i gang med nattas vakt.

Grøvslien jobber på tørrvareavdelingen. Her inne på lageret er det hyller på hyller med ulike varer. De ansatte er gang med å plukke varer og pakke dem ned i eskene som skal sendes ut til kundene som har bestilt på nettet.

SUR: Thomas Grøvslien trives godt med nattjobbing, men det gikk utover humøret. Det synes i alle fall kona hans.

Martin Guttormsen Slørdal

– Jeg har egentlig gått over til å jobbe dagtid. Nå skal jeg bare ha nattevakter i en måned til, sier Grøvslien.

Det første året han var ansatt i Kolonial jobbet han bare natt. Han synes det er stor forskjell på å jobbe dag og natt.

– Om natta er det færre mennesker og mindre press, sier Grøvslien.

Han forteller at det de pakker om natta ikke har noen tidsfrister de første fem-seks timene av vakta, som gjør at de klarer å få et forsprang når fristene nærmer seg.

Mye av det som pakkes om natta skal leveres til bedrifter, barnehager og skoler i sju-åtte om morgenen.

Matchet ikke med kona

Nattevaktene hos Kolonial begynner klokka ti om kvelden og varer til klokka seks om morgenen. Da Grøvslien jobbet natt fast, jobbet han mandag til fredag og hadde fri i helgene. Han forteller at de nå har begynt med turnus, det gjør at de ansatte har flere dager fri.

– Og så har vi et nattillegg på 65 kroner i timen. Så det var verdt det, synes jeg, sier Grøvslien.

– Men det er jo en grunn til at jeg slutta. Det ble litt til at jeg sov hele dagen, og det matchet ikke med kona mi.

Tiltak på arbeidsplassen

Grøvslien har hørt om forskning som viser at det er flere arbeidsulykker om natta, men har ikke opplevd dette under nattjobbingen hos Kolonial. Han opplever at bedriften jobber mye for å unngå ulykker og forteller at de blant annet har hatt et eget sikkerhetskurs for dem som jobber om natta. Der gikk de blant annet gjennom faretegnene ved depresjon.

Grøvslien forteller at bedriften også er opptatt av kvaliteten på maten de ansatte spiser om natta, fordi noe av helserisikoen som er knyttet til nattarbeid kan komme av dårlig kosthold. Derfor er kantina åpen på nattetid.

Gikk utover humøret

Grøvslien liker å jobbe om natta, og kan fortelle at han ikke har hatt noen problemer med å gå tilbake til det denne måneden. Han har ikke merket nattjobbingen på kroppen, og gjorde heller ikke det i løpet av året hvor han hadde faste nattevakter.

– Men kona sa at jeg ble i veldig dårlig humør av det. Jeg merket det ikke selv, sier Grøvslien.

– Hadde jeg vært singel hadde jeg bare jobbet natt, og sannsynligvis kjørt meg selv i grøfta. For hvis det gikk utover humøret etter ett år, så blir det vel ikke bedre med åra, sier han.

Cellene våre har døgnrytme

Dagfinn Matre er seniorforsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, og har forsket på hvordan det påvirker oss å jobbe om natta. Han kan fortelle at vi fungerer bedre på dagtid fordi vi er biologisk designet til å ha en døgnrytme.

– Cellene i kroppen har en døgnrytme, det er ikke bare hjernen som trenger hvile, sier Matre.

Kroppen er innstilt på å sove om natta. Kroppstemperaturen vår går for eksempel ned, og hvis man jobber motvirker man det, sier Matre.

FERDIG MED NATTEVAKTER: Thomas Grøvslien.

Martin Guttormsen Slørdal

Han forteller at kroppen vil stabilisere seg hvis man snur døgnet helt, hele tiden. Han mener det kan sammenlignes med å fly til den andre siden av jorda. Ifølge Matre er noe av utfordringen det å stadig snu døgnet.

– Når det kommer til å snu døgnet, så er det generelt anbefalt å jobbe maks tre netter og beholde en mer vanlig døgnrytme, enn å snu døgnet gjennom mange netter, sier Matre.

Matre forteller at det har blitt gjort noen forsøk på en arbeidsplass som viste at de ansatte trives bedre med færre netter i slengen. Samtidig kan risikoen for ulykker gå ned dersom man jobber natt over en lengre periode, for da har man mer tid til å tilpasse seg det nye døgnet.

– Dette er et dilemma som arbeidslivets parter må bli enige om på arbeidsplassen. Vi pleier generelt å anbefale å jobbe maks tre netter i strekk, men det må balanseres opp mot andre hensyn, sier Matre.

– Mange som jobber flere netter på rad får lange friperioder og ser på det som veldig positivt. Kanskje man ser litt bort fra helseproblematikken fordi det er så kjekt med de lange friperiodene, sier Matre.

Flere risikoer ved nattjobbing

Matre forteller at nattjobbing påvirker oss på ulike måter om man ser på korttid- eller langtidseffekt.

– På kort sikt kan det forstyrre døgnrytmen, man sover ikke like godt etter en nattevakt, sier Matre.

Han forteller at lite søvn har noen helsekonsekvenser i seg selv, og kan gjøre at vi fungerer dårligere kognitivt. Det er dette som kan føre til større risiko for arbeidsulykker.

– Forskning har funnet støtte for å si at om man har vært våken et helt døgn, så tilsvarer det en promille på én, sier Matre.

Der korttidseffekter kan være dårligere søvn og større risiko for ulykker, forteller Matre at nattarbeid også kan føre til langtids-utfordringer. Med det mener han ting som kan skje hvis vi jobber mange netter i strekk over flere år.

En av disse langtids-utfordring er mulig større risiko for brystkreft. Det er også noe forskning som viser at det samme gjelder prostatakreft.

– Med større risiko mener vi at det er funnet flere tilfeller hos dem som har jobbet natt mange netter på rad over mange år. Men vi er alle forskjellige, noen er mer sårbare enn andre, sier Matre.

Bedre for B-mennesker

Et annet viktig aspekt ved nattarbeid er at det kan skape utfordringer for sosialt liv og familieliv. Matre forteller at han ikke kjenner til noen forskning på nattarbeid og ensomhet, men at det kan være en økt risiko for lettere psykiske plager som nedstemthet eller lett depresjon.

Matre forteller at de fleste ulempene ved nattarbeid øker med alderen, og at kroppen blir dårligere til å takle det.

Matre presiserer at ulike individer vil oppleve nattarbeid ulikt, og at det faktisk er forskjell på A- og B-mennesker i denne sammenhengen.

– Sannsynligvis er det slik at de som er B-mennesker tåler nattarbeid bedre, de trives i hvert fall bedre med det, sier Matre.

– Det har en sammenheng med at de strekker leggetiden likevel. Så da takler de bedre å strekke den helt til morgenen.