Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Fagbevegelsen og flere partier på venstresida har reagert kraftig på regjeringas foreslåtte kutt i dagpengeordninga i 2023-budsjettet.

Nå svarer Rødt, og vil sette av to milliarder kroner til det de kaller et «sterkere sikkerhetsnett for arbeidsledige».

De vil også styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Det kommer fram av partiets alternative statsbudsjett som skal legges fram onsdag morgen.

– Det første vi gjør er å rette opp regjeringas kutt, det andre vi gjør er å gjøre de forbedringene på dagpengeordninga som var under korona permanente, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til FriFagbevegelse.

Koronaordninga permanent

– Det folk skjønte under pandemien, når veldig mange mista jobben, var at det ikke er mulig å leve av de dagpengene man har i Norge – særlig ikke når man var lavtlønt, sier Kristjánsson.

Under pandemien økte derfor Stortinget dagpenge-satsen fra 62 prosent til 80 prosent av lønna.

– Men så skjedde det noe når pandemien var ferdig, og da tenkte man at det sikkert er litt greiere å være arbeidsløs til vanlig. Men det er ingen logikk i det, det er like vanskelig å leve av en lav sats til vanlig som under en pandemi.

Derfor vil partiet nå øke satsen for dagpenger til 80 prosent opp av lønna opp til 3 G (grunnbeløpet i folketrygda).

– Det som er ubehagelig er at under korona tenkte kanskje politikerne at de arbeidsløse var helt vanlige folk, og ikke bare noen slyngler og latsabber. Det er ikke derfor folk var arbeidsløse, og det er det heller ikke i dag.

Les også: LO knallhardt ut mot regjeringens dagpengekutt

Blir flere arbeidsløse

– Det er mange grunner i norsk økonomi til at arbeidsløsheten kommer til å stige, og da får vi det samme problemet som under korona, sier Kristjánsson.

Politikeren understreker at arbeidsledigheten vil øke dersom regjeringa faktisk klarer å kjøle ned den norske økonomien med økte renter og høyere skatter, selv om regjeringa selv har gått ut ifra svært lav arbeidsledigheten i åra som kommer.

– Regjeringa har sine egne tall, og de talla bestrides av absolutt alle andre instanser enn Finansdepartementet, sier han.

Styrker Arbeidstilsynet

Partiet setter også av 45 millioner kroner ekstra til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. 40 millioner skal til Arbeidstilsynet og 5 millioner til Fair Play Bygg. Regjeringa foreslo 25 millioner kroner til arbeidslivskriminalitet.

– Er det nok med 45 millioner kroner ekstra?

– Nei, det tror jeg nok ikke at det er. Det må trappes opp over flere år for å få Arbeidstilsynet til et skikkelig nivå, sier Kristjánsson.

Uansett om det er nok eller ikke, er politikeren ganske sikker på at det er Rødt som bevilger mest til arbeidslivskriminalitet.

– Regjeringa har styrka Arbeidstilsynet i flere omganger, det er bra. Men vi har alle sammen nedlessa tilsynet med nye oppgaver.

Han peker på håndheving av forbud mot bemanningsbransjen, og heltid/deltids-normen som skal opp i Stortinget nå.

– Det tillitsvalgte i Arbeidstilsynet og NTL forteller oss er at disse pengene holder ikke til å dekke de nye oppgavene de får. Derfor er det nødvendig å plusse på, så tror ikke jeg at det er de siste pengene Rødt vil bruke på å styrke Arbeidstilsynet.

Kristjánsson kan også forsikre oss om at pengene, i god Rødt-ånd, skal hentes fra hardere skattlegging av de med høyest lønn og formue. De vil ikke hente ut noen ekstra nuller fra oljepengene.

Oppdatert: Retta opp setning om at Rødt krever 20 millioner mer enn regjeringa til A-krim. De foreslår 45 millioner ekstra.

Les også: Han lager ballene til VM i Qatar – månedslønna er mindre enn det en fotball koster