Marianne Solberg er nestleder i Fellesorganisasjonen (FO)

En mann jeg for øvrig aldri hadde sett før. Det opplevdes ikke som et hyggelig kompliment.

Dette var før det store #metoo-oppgjøret og jeg reagerte på samme måte som så mange kvinner har fortalt om de siste par årene. Jeg følte et ubehag og jeg ble veldig usikker. Jeg forsøkte å spøke det bort og merket at jeg ble utrolig selvbevisst resten av kvelden. Var utringningen for dyp? Hvordan ble jeg egentlig oppfattet? Hva hadde de egentlig tenkt om det politiske innlegget jeg hadde holdt i debatten før på dagen, når det var puppene mine som ble fokus nå?

Det var jeg som sto igjen med ubehaget og en følelse av skam. Jeg snakket ikke med noen om det etterpå. En helt typisk reaksjon. Ingen av de andre som overhørte utsagnet sa eller gjorde noe heller.

FO-nestlederen er lei av latterliggjøringen. Her deler hun sine egne #metoo-erfaringer

Fagbevegelsen har lenge hatt fokus på seksuell trakassering i arbeidslivet. Vi har vært opptatt av at ansatte ikke skal utsettes for noen former for trakassering på sine arbeidsplasser og at arbeidsgivere skal ta ansvar. Men fokuset på kulturen i fagbevegelsen og våre egne organisasjoner og møteplasser, vil jeg påstå har fått mindre oppmerksomhet.

De siste årene har vi imidlertid blitt mer eller mindre tvunget til å snu dette fokuset og se oss selv i kortene. Og det er langt fra bare bra det som har kommet på bordet. Trakassering skjer i egne rekker.

LO og de enkelte forbundene må hele tiden jobbe med å bygge en organisasjonskultur som ikke tillater at våre kamerater utsettes for utilbørlig oppførsel. Det krever et stadig fokus og arbeid med å skape en bedre forståelse av hva seksuell trakassering faktisk er og hvordan det kan forebygges.

p

I Likestillings- og diskrimineringsloven defineres seksuell trakassering som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

Her er det viktig å merke seg at det ikke er et krav at noe er ment å være trakasserende. Dersom det oppleves slik av mottaker, er det per definisjon seksuell trakassering. Dette ser ut til å være vanskelig for en del å forstå.

For å kunne avgjøre om noe er seksuelt trakasserende, må man faktisk forsøke å ta den andres perspektiv. Man må lese situasjonen og responsen man får ut fra den konkrete konteksten utsagnet eller handlingen foregår i.

Det betyr at man ikke kan klassifisere et utsagn eller en handling som trakasserende eller ikke, kun ved å se på utsagnet eller handlingen isolert eller ut fra hva du selv hadde som intensjon. Det handler om konteksten det skjer i og relasjonen mellom de involverte.

I praksis vil det si at en type oppførsel som skjer i én situasjon og overfor noen, vil kunne ansees som både ufarlig og kanskje til og med morsom. I en annen sammenheng vil samme type adferd kunne oppleves som både krenkende og skremmende.

Dersom to nære kollegaer snakker til hverandre med en seksuell undertone rundt lunsjbordet, betyr ikke det at alle vi andre kan kaste oss med på moroa, for det er gjensidigheten mellom dem som gjør det akseptabelt. Og gjensidighet handler om både relasjon og kontekst.

p

Relasjonen handler om det mellommenneskelige og om makt. Om man oppfatter noe som krenkende handler om den relasjonen man har til vedkommende. Å få kommentert kroppsdeler av noen man ikke har en intim relasjon til, vil nesten alltid oppleves støtende. Og stadige utsagn med en seksuell undertone vil kunne være vanskeligere å sette grenser for dersom det er en i en overordnet maktposisjon som utsetter deg for det.

Vi må få bukt med seksuell trakassering i våre egne rekker fordi det er skadelig for den enkelte som utsettes for det, fordi det er et arbeidsmiljøproblem, et organisasjonsproblem og ikke minst er det et problem for rekruttering dersom vi ikke kan garantere et trygt miljø for alle.

Det er derfor FO er så opptatt av at vi må snakke om dette. Det holder ikke med regler og retningslinjer alene – vi må skape felles forståelse og felles verdigrunnlag.

p

Det må være lov å si at man ikke helt forstår hvor grensene går og at man selv blir usikker, men det er ikke lov å si at «såpass må man tåle» eller «#metoo er noe tull!». Og unngå for all del den forslitte spøken om at «det er alt for lite seksuell trakassering på min arbeidsplass». Ville du har sagt at det var for lite mobbing?

Vi har et felles ansvar for å bygge trygge og inkluderende arenaer for alle. For å få til det, er det nødvendig å holde fokuset på seksuell trakassering høyt.

Ikke la #metoo gå over i historien som en kampanje som det ble mye støy av, men ikke så mye varig endring. Min oppfordring er derfor: snakk sammen og stå opp for trygghet for alle!