Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

LO Stats landskonferanse brukte siste dag på å adressere mobbing, varsling og seksuell trakassering. Én av innlederne var FO-nestleder Marianne Solberg, som gjorde opp status for fagbevegelsen etter #metoo.

– Vi trenger å sette seksuell trakassering på agendaen igjen og igjen og igjen. Jeg tror mange tenker «er vi ikke snart ferdige?». Men det er vi ikke. Vi kommer til å snakke om det enda flere ganger, og det tror jeg det er behov for.

Jobbet grundig med trakassering

Solberg forteller at Fellesorganisasjonen har jobbet grundig med seksuell trakassering. Hun har også deltatt i arbeidsgruppa LO satte ned for å se på egen organisasjon.

p

– For oss selv kom #metoo som en oppvåkning. Vi måtte se oss selv i kortene, sier hun.

Solberg minner om at arbeidsgivere og ledere i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal forebygge og hindre trakassering og seksuell trakassering.

– For å få til dette må du sette søkelyset på det du ikke vil ha. LO og forbundene har vært gode på det, men fokuset har kanskje ligger på våre medlemmer som skal slippe å oppleve det på arbeidsplassene sine. Men vi er kanskje ikke like gode på oss selv og det som skjer når vi samles i våre foraer, sier Solberg.

Brukte egne erfaringer

Solberg understreker at selv om situasjoner og handlinger kan oppfattes ulikt av personene som er involvert, gjelder det alltid å snakke om det. Hun bruker egne erfaringer for å vise hvordan #metoo har påvirket arenaene i fagbevegelse.

p

– På den årlige konferansen på Gol året før #metoo kom en betydelig eldre kamerat bort utpå kvelden og kommenterte hvor bra han synes puppene mine såg ut i kjolen jeg hadde på meg. Jeg reagerte på samme måte som mange har fortalt. Jeg ble satt ut, usikker og veldig selvbevisst resten av kvelden. Det gjorde noe med meg og min følelse av posisjonen jeg var der i.

Året etter hadde #metoo-bevegelsen akkurat rukket å bli stor. Etter at Solberg hadde tatt opp temaet i den politiske debatten, hadde kommentarene endret karakter.

– Da var det mer latterliggjøring, som «Jeg tør ikke sitte ved siden av deg». Det var i en litt annen form, men like fullt latterliggjøring av et alvorlig tema, sier hun.

Året etter der igjen, ble Solberg kontaktet av en harm kar som mente seg utsatt for «negativ metoo». Altså at noen for første gang hadde reagert på hans oppførsel, noe han fant urettferdig.

– Det er ikke et begrep jeg anbefaler å bruke. Men jeg tror det handler om usikkerhet. Spillereglene er uklare, ting som tidligere har fått passere er plutselig ikke lov lenger. Og da sier jeg: Ja, sånn er det.

Må garantere trygge arenaer

Solberg påpeker at organisasjonslivet har en del iboende risikofaktorer. For eksempel makt-ubalanser og at skillet mellom jobb og fritid ofte kan bli utvisket.

– Vi må ta tak i dette, for det blir et rekrutteringsproblem hvis vi ikke kan garantere trygge arenaer i våre organisasjoner, sier hun.

p

Solberg peker på verktøyene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som nyttige.

– Her er det helt konkrete hjelpeverktøy. For eksempel at en organisasjon skal lage tydelige regler og normer for oppførsel, at det må på plass gode rutiner for å kunne si i fra - og at at brudd på rutiner og retningslinjer skal få konsekvenser. Det ligger dessuten et tydelig lederansvar her. Det må det snakkes om, sier hun.

Fram mot FOs landsmøte jobber forbundet mye med å forebygge og å ha rutiner på plass om noe skulle skje.

– Vi vedtar snart klare kjøreregler for oppførsel på landsmøtet, og hva som skal skje dersom noen sier de har blit utsatt for noe. Vi setter ned et uavhengig organ som skal behandle saker der og da, med fullmakter til å gi konsekvenser, forteller Solberg.

FO-nestlederen minner om at dette arbeidet ikke kan stoppe.

– Vi har mista ganske mange talenter på veien. De som slutta uten å si noe, men bare «fadet» ut. Arenaene våre må være trygge, og skal de bli det, må vi fortsette å snakke om seksuell trakassering, sier hun.