Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Fortellingen om at oljepengene har gjort nordmenn late, og offentlig sektor ineffektiv, har fått for stort fotfeste i norsk politikk og offentlighet.

Det mener Olav Slettebø, sjeføkonom i Alm, en norsk tenketank for økonomisk politikk.

«Store kutt i skatter og offentlig velferdstilbud vil innebære økt personlig ansvar for å forsørge seg selv og sine nærmeste når man mister inntekten, og når de store utgiftene til helse og omsorg melder seg. Det må gjøres klart for velgerne.»

Det skriver Slettebø og SSB-forsker Erling Holmøy i boka «For rikt for hvem?

De mener diskusjonen om offentlig sektor som har vært ført de siste årene, til dels har vært villedende. 

– Ikke bare i pressen, men i offentlige utredninger og forskjellige uttalelser fra respekterte aktører i samfunnsdebatten. Det er ofte for lett og misvisende, sier Slettebø.

Sløser bort pengene

Debatten tok fyr etter at Martin Bech Holte i fjor ga ut bestselgeren «Landet som ble for rikt».

Holte skrev at offentlige utgifter eser ut og oljepengene har gjort nordmenn ineffektive.

Løsningen er, ifølge han, innsparinger på flere hundre milliarder som heller skal gå til folk og næringsliv i form av skattekutt.

Flere samfunnsdebattanter og politikere har også kastet seg på sløseridebatten.

Frp roper at det er på tide å stanse sløsingen, Sp vil kutte i byråkrati, og Rødt vil ha tak på lederlønninger i staten.

Slettebø mener sløserifortellingen har blitt tabloid og for enkel.

– Påstanden om at oljepengene bare sløses bort, finnes det liten dekning for i statistikken. Det er også feil, det som iblant hevdes av profilerte politikere, at skattene i Norge øker samlet sett, legger han til.

Skattetrykket i fastlandsøkonomien har falt i 25 år, og Finansdepartementet anslår at en tredjedel av oljepengene har gått til skatte- og avgiftslette, legger han til.

Avviser

Holmøy og Slettebø avviser at offentlig sektor er uproduktiv, at oljepengene brukes opp og at offentlige utgifter har løpt løpsk.

De sier at skattene i stor grad kommer tilbake til folk gjennom velferd, pensjoner og fellesgoder.

Slettebø mener dagens debatt om skatt og velferd gjerne foregår isolert. Den ene dagen handler det om å styrke velferdsstaten, og den neste handler om å kutte skatter.

– Det er ikke realistisk å tro at man kan finne 100 milliarder kroner i ren sløsing uten at det får konsekvenser for tjenester eller ytelser, sier Slettebø.

Han understreker at det finnes mye god forskning og saklig debatt om offentlig sektor.

Kritikken retter seg mot deler av den offentlige samtalen, der han mener påstander om sløsing og ineffektivitet får for stor plass uten å bli godt nok dokumentert.

Er Danmark bedre enn Norge?

Han og Holmøy kritiserer også påstanden om at Norge bruker langt mer på helse enn Danmark, uten å få bedre tjenester tilbake.

Ifølge sammenligninger gjort av OECD og EU har Norge bedre helseutfall enn Danmark på flere områder. 

– Både dansk og norsk helsevesen er i verdensklasse. Men Norge har for eksempel lavere barnedødelighet og lavere behandlingsbar dødelighet.

Dessuten legger han til at vi har en befolkningstetthet som er 1/10 av Danmark sin, noe som innebærer høyere kostnader, sier Slettebø. 

– Så er det vanskelig å sammenligne land, og all statistikk må tolkes varsomt.

Det betyr ikke at norsk offentlig sektor er feilfri eller at det ikke finnes utgifter som bør kuttes, presiserer han.

Men ideen om at Norge har en særegen og enorm sløsing, som enkelt kan fjernes gjennom mer «vinnermentalitet», har han liten tro på.

– Driver ikke landet som en bedrift

Han mener mange offentlige utgifter feilaktig omtales som sløsing fordi de ikke gir en enkel, målbar økonomisk avkastning.

– Vi driver ikke dette landet her bare som en bedrift. En god del av de tingene vi velger å bruke penger på er ikke motivert ut fra bedriftsøkonomisk fortjeneste, men det ligger et verdigrunnlag i bunnen.

Et verdigrunnlag som sier at Norge skal bruke penger på behandling og medisiner til dødssyke mennesker, og prioritere å ha en stor gravplass på en attraktiv tomt midt i Oslo.

– Jeg opplever at det er en viss enighet om dette er noe vi bruker penger på i Norge, men det må finansieres i fellesskap. Da må man være realistiske om at sånne ting koster penger, uten at du nødvendigvis kan måle avkastningen veldig enkelt i kroner og øre.

Framtida

I møte med eldrebølgen, et sterkere forsvar og utfordringene Norge møter i framtida, mener han staten må prioritere kjerneoppgavene. Det innebærer også kutt. Slettebø sier at Alm vil komme med nye regnestykker for hvordan gjøre satsfinansene bærekraftig.

– Da er det også naturlig å vurdere kutt. I Norge, som i andre samfunn, bør man tenke nøye gjennom hva staten skal holde på med, og hvor raus den skal være.

Han mener også det finnes gode argumenter for å øke oljepengebruken noe, i motsetning til mange andre økonomer, som mener den bør kuttes. 

– Kutt i oljepengebruken vil si å berike staten på bekostning av befolkningen. Jeg tror ikke det er løsningen. Vi bør heller kombinere en bedre prioritering i det offentlige med en viss økning i oljepengebruken. Da kan vi håndtere økningene som kommer i forsvar, helse og omsorg, uten å øke skattetrykket for vanlige folk, sier han.