Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Det er veldig sjelden at den som legger inn et nytt anbud, går opp i pris, og da får du denne effekten.

Brede Edvardsen sitter på sitt kontor i Grubbegata i Oslo og tegner en nedadgående spiral i lufta med den ene fingeren. Med denne bevegelsen illustrerer han det han mener er ett av problemene med anbudskonkurransene: For hvert anbud strammes skruen litt til, og bedriften (les: de ansatte) må løse de samme oppgavene til litt lavere pris.

Edvardsen er godt kjent med hvordan anbud virker. I 20 år jobbet han for renholdsgiganten ISS, med 18 som tillitsvalgt, før han ble valgt inn i Arbeidsmandsforbundets ledelse i 2015.

p

– Renholdsbransjen i privat sektor har vært anbudsutsatt siden tidenes morgen. Det gjør noe med jobbsikkerheten og trygghet for egen inntekt, sier Edvardsen som på landsmøtet i vår ble valgt til nestleder i forbundet.

Samme oppgaver på kortere tid

For den store majoriteten av Arbeidsmandsforbundets medlemmer styres arbeidshverdagen av anbud. Kontrakter kommer og går, og med dem nye oppdrag og nye krav å forholde seg til. For noen er jobben de gjør den samme. De jobber i de samme lokalene, med de samme oppgavene. Det eneste som endrer seg, er logoen på arbeidstøyet – og arbeidstempoet.

– Mange, kanskje særlig innenfor renholdsbransjen, opplever å måtte gjøre den samme jobben bare på kortere tid, og da i prinsippet også på lavere lønn, sier Edvardsen.

Anbud for andre gang

Det er mange eksempler på at det blir bråk når en offentlig tjeneste settes ut på anbud. Som da Forsvaret konkurranseutsette renholdet på sine bygg i 2016. Rundt 200 renholdere ble overført til ISS, noe som resulterte i at mange av renholderne tapte store beløp i pensjon. I etterkant har det vært flere medieoppslag om misfornøyde ansatte og mangelfullt renhold, og regjeringen har måttet svare på kritiske spørsmål om konkurranseutsettingen i Stortinget.

p

Men Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet er like opptatt av det som skjer senere – i neste anbudsrunde. For når en privat virksomhet taper anbudet for en annen privat virksomhet, da blir det ikke like mye støy. Det ideologiske slaget er tapt. De offentlige pensjonene er kanskje også tapt. Men for de ansatte kan det ennå bli verre.

– Når en kommune konkurranseutsetter en tjeneste første gang, er Fagforbundet ofte på banen og krever virksomhetsoverdragelse. Men nå den kontrakten går ut, og tjenesten skal ut på anbud på nytt, da er det bare unntaksvis at det stilles krav om virksomhetsoverdragelse, påpeker han.

Kompliserte regler for virksomhetsoverdragelse

En virksomhetsoverdragelse er viktig for at de ansatte skal være sikret jobb videre. Blir det virksomhetsoverdragelse, har de ansatte rett på å beholde stillingene sine i den nye virksomheten og i utgangspunktet har de også rett på å få med seg lønns- og arbeidsvilkårene fra den gamle virksomheten. Men blir det ikke virksomhetsoverdragelse, kan bedriften som vant anbudet, selv velge om den vil ansette alle medarbeiderne, om bare noen får fortsette, eller om alle må gå.

I slike tilfeller kan virksomheten i praksis «plukke» medarbeiderne med lavest lønn eller minst sykefravær, påpeker Edvardsen.

Et svekket stillingsvern

– Jeg mener hele anbudsregimet er en lovlig form for sosial dumping. Vi er nødt til å gjøre noe, sier Knut-Johannes Berg.

Berg er leder for avdeling 6 Vest i Norsk Arbeidsmandsforbund og representerer en annen anbudsutsatt bransje: Vaktbransjen. Som klubbleder i Nokas Hordaland kjenner han anbudshverdagen fra innsiden. For hva skjer med de ansatte når anbudskontrakten utløper? Den usikkerheten er det mange som går og kjenner på, forteller Berg.

– Du går på jobb hver dag, men vet ikke hvor lenge du beholder jobben. Hvis bedriften taper anbudet, risikerer man å bli overtallig og miste jobben. Hvis bedriften vinner, så har du jobb i noen år til og så er det samme usikkerheten om igjen, sier Berg.

En kontraktsperiode kan vare alt fra ett til seks år. Men oppdrag på ett til to år er slett ikke uvanlig i vekterbransjen, forteller Berg.

– Vi har bare fast arbeid til anbudsperioden er over. Dette er noe vi har vent oss til å leve med, men i praksis er stillingsvernet vårt svekket.

Vil endre loven

Knut-Johannes Berg mener fagbevegelsen har kjørt seg fast i et spor der man har prøvd å legge press på arbeidsgiverne i stedet for å forsøke å endre regelverket. Klubblederen i Nokas mener det må en lovendring til.

p

– Rettspraksis har blitt sånn at virksomhetsoverdragelse stort sett bare gjelder ved oppkjøp eller der det overføres fast eiendom og driftsmidler. I min bransje leverer vi mennesker. Da får vi som oftest ikke til å kreve virksomhetsoverdragelse, med mindre bedriften er enig, hevder Berg.

Som Arbeidsmanden har omtalt tidligere, fikk han i vår med seg landsmøtet i Norsk Arbeidsmandsforbund på å kreve en styrking av arbeidsmiljøloven.

– Virksomhetsoverdragelse bør være hovedregelen. Så finnes det selvfølgelig tilfeller der det ikke er hensiktsmessig, men da mener jeg det må gå an å ha mulighet for unntak, for eksempel etter avtale med tillitsvalgte på landsomfattende tariffavtale, utdyper han overfor LO-Aktuelt.

Egne regler for kollektivtransporten

I én bransje har man sikret nettopp et sånt regelverk: I kollektivtransporten. Fram til slutten av 00-tallet så fagbevegelsen her mange av de samme utfordringene som renholderne og vekterne beskriver: Manglende jobbsikkerhet, økt arbeidspress og arbeidsgivere som «plukket» de mest attraktive arbeidstakerne etter anbudskonkurranser. Etter påtrykk blant annet fra Norsk Transportarbeiderforbund gikk den rødgrønne regjeringen derfor inn for å endre Yrkestransportloven og Jernbaneloven. I 2009 kom det inn en bestemmelse som eksplisitt sa at virksomhetsoverdragelse skal gjelde ved anbud i innenlands kollektivtransport på vei, til sjøs og på jernbane.

p

– Jeg vil ikke ha ordninger som gjør at en anbudskonkurranse blir vunnet ved innsparinger på grunn av at for eksempel eldre arbeidstakere med høyt sykefravær blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet, sa daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Bestemmelsen er spesiell i norsk sammenheng, sier forskningsleder i Fafo, Kristin Alsos. Hun mener ansatte i andre bransjer, som renholdsbransjen, kunne hatt nytte av en lignende regulering.

– I og med at renhold er en bransje der det er lite utstyr som overdras, vil man som regel ikke lykkes med å få en virksomhetsoverdragelse, påpeker hun.

– Anbud svekker fagbevegelsen

Det finnes ingen lov om renholdsvirksomhet. Andre anbudsutsatte bransjer har heller ingen egen lovgivning. Derfor mener Norsk Arbeidsmandsforbund det bør gjøres noe med arbeidslivets viktigste lov – arbeidsmiljøloven.

– Arbeidsmiljøloven bør tydeliggjøre at reglene for virksomhetsoverdragelse gjelder også ved anbud, sier Brede Edvardsen.

I tillegg mener forbundet at Lov om offentlige anskaffelser, som regulerer alle offentlige innkjøp, bør stille krav om at leverandører til det offentlige har tariffavtale.

Om ikke arbeidstakernes rettigheter styrkes ved anbud, vil det ikke bare få personlige konsekvenser for et stort antall arbeidstakere. Det vil også svekke fagbevegelsen selv, mener Edvardsen. Får når offentlige virksomheter splittes opp og konkurranseutsettes, og når arbeidshverdagen preges av stadige nedbemanningsprosesser og ustanselige omorganiseringer, da taper også fagbevegelsen medlemmer. Klubber splittes opp eller går i oppløsning. Medlemmene må kanskje skifte forbund. De tillitsvalgte må bygge nye klubber og etablere samarbeid med nye sjefer.

I mange serviceyrker er fallende medlemstall en direkte konsekvens av anbudskonkurransene, mener Edvardsen.

– For fagbevegelsen sin del er det det som er skummelt.

NEGATIV SPIRAL: Nestleder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund mener anbudsutsetting over tid svekker fagbevegelsen.

Øyvind Aukrust