Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes melding til jenter som vurderer yrket

Alf Ragnar Olsen (tekst og foto)

alf@lomedia.no

Hverdagen til en yrkessjåfør handler om å levere – til rett tid. Det vet alle i bransjen, og sånn er det også for Postens folk. Så når Rebecca Husom melder at hun nærmer seg terminalen, får Posthornets utsendte beskjed om intervjuet må avventes til dagens siste gods er losset på Hamar.

Sans for fine biler

At hun ble yrkessjåfør var litt tilfeldig.

– Det begynte da jeg var 16 år. Jeg var skolelei, og hadde vært med broren min i arbeidsuka på skolen. Han var trailersjåfør, og kjørte fisk mellom Ørje og Stockholm. Det var fine dager. Det ga mersmak, så jeg bestemte meg for å gå samme vei. Jeg begynte å kjøre allerede andreåret på videregående skole, som 16-åring, forteller Rebecca, som er oppvokst i Sverige.

Der er denne utdanningen noe ulik parallellen i Norge.

– Mamma ville drive med hest og bo på gård, og det gjorde at vi flyttet dit. Det har vært fantastisk å kunne være selvforsynt og ha dyr på gården. Jeg er blitt kjempeglad i hester, og drev aktivt med sprangridning i mange år, sier hun.

I jobben er det også hestekrefter som gjelder. Av den dieseldrevne typen. På Rebeccas arbeidsplass i førerhuset på de digre Scania-ene har hun et helt kavaleri av hestekrefter til rådighet. Så er det også mange, mange tonn som skal forflyttes. Å manøvrere disse doningene gjennom trange bygater vil kanskje mange kvie seg for. Men for denne blide 22-åringen faller det seg helt naturlig.

– Jo, men det er klart; alt er jo vanskelig til man lærer seg det, smiler hun.

Sjåførmangel: Norge trenger 10.000 nye yrkessjåfører

Bilinteressen har vært der lenge, og er også noe som opptar Rebecca på fritida.

– Ja, jeg er nok litt over gjennomsnittet bilinteressert. Jeg liker både gamle klassikere, og japanske streetcars i den såkalte JDM-sjangeren (modeller utviklet for innenlandsmarkedet i Japan, red. anm.), sier hun entusiastisk.

Tross sansen for klassiske biler; til daglig suser hun rundt i en fresh og fin BMW av nyere dato.

– Det er mye mer BMW i bilmiljøet i Norge enn i Sverige. Der er det Volvo og Saab som gjelder. Jeg trives bak rattet på bilen min. Men drømmebilen, ja - det hadde nok vært noe helt annet. Men det er jo nesten håpløst å skulle velge bare èn favoritt, sier hun.

– Hva om du fikk velge to, da?

– Ok, da haddde det blitt en babyblå Mazda Miata cab av første generasjon, med pop-up frontlykter, og så ville jeg hatt en diger cruiser av en gammel amerikaner - en ’63 Impala HGV, eller stasjonsvogn som man sier her i Norge, konkluderer hun etter å ha grublet litt.

RØDGRØNT: Det er store biler Rebecca Husom disponerer. Hun tror ikke utsmykningen av bilene har så mye å si for rekrutteringen, selv om hun synes det er bra med litt ekstra «bling».

Alf Ragnar Olsen

Hun slår fast at det er store forskjeller mellom bilmiljøet i Norge og i Sverige.

– Bilmiljøet i her er mer rent og ordentlig enn i Sverige, der er det mer rust og rølp. Det er ikke alltid så kult. Det kan bli for mye, sier hun.

Trailersjåfør på instagram: Bring-sjåfør Karolina (34) blogger om livet på veien i i Nord-Norge

Flere kvinnelige sjåfører

For Rebecca liker at ting er ryddig. Nylig ble hun valgt inn i styret til Fagforbundet Post og finans Østlandet. Hun vil gjerne bidra til glede for fellesskapet på jobb.

– Jeg er glad for å ha fått tillit i form av dette vervet. Privat er jeg nok litt tilbakeholden. På jobben skal ting være ryddige og rettferdige, og jeg er ikke redd for å si fra om ting ikke er som de skal, sier hun.

Rebecca er veldig fornøyd med arbeidsplassen, og betegner Posten og Bring som en seriøs og god arbeidsgiver.

– Her har vi for eksempel egne bilansvarlige, som ser til at bilparken er i orden. Det er viktig og betryggende når vi er flere sjåfører på hver bil, sier hun.

Rebecca vil gjerne ha flere jenter inn i yrket som yrkessjåfør og mener at flere kan gjøre som henne.

– Det er viktig at jobb ikke er ensformig. Da blir det kjedelig. Ute på veien er man garantert variasjon. Ingen dager er helt like, og man treffer masse trivelige folk når man er ute på leveranser.

Mens hun ruller videre til neste stopp pleier hun å lytte til podkaster eller god musikk. Da er det rock av edel årgang som gjelder.

Queen er en av favorittene, og Rebecca røper at hun alltid har Freddie Mercury med ut på veien.

– Ja, han var en av de store, og jeg har et portrett av ham tatovert på låret. Så Freddie er alltid der, men det blir også litt Metallica og andre greier. Podkaster også. Da er det gjerne true crime som gjelder, ler hun.

– Vil du anbefale andre damer og jenter å satse på jobb som yrkessjåfør?

– Ja, absolutt, smiler hun. Og tilføyer at yrkessjåfør-jobben kan by på veldig ulike roller.

– Du har store valgmuligheter som yrkessjåfør. Du kan velge å kjøre faste, korte ruter hvor du jobber kun dagtid. Du kan kjøre tankbiler, eller jobbe opp mot byggebransjen og kjøre tipp-bil med masser, eller kjøre melkebil. I tillegg kan velge å kjøre lengre ruter innenlands, og jobbe turnus, eller kjøre de virkelig lange utenlandsrutene, og komme deg ut i verden. Det er bare noen av mulighetene som gjør dette moro og variert.

Rebecca Husom kjører fem ruter fast, i en roterende turnus, og jobber sent og tidlig. Det er en turnus hun liker.

– Det er godt med litt variasjon. Når jeg jobber natt, rekker jeg mye på fridagene. Samtidig er det rolig ute på veiene nattestid. Skulle jeg ha hatt en fast turnus og ikke variasjon, ville jeg nok ikke valgt å kun jobbe nattskift - selv om de vaktene er godt betalte. Man kommer liksom i utakt med verden ellers. Men heldigvis er vi forskjellige. Andre elsker å kjøre natt, legger hun til.

Flere veier videre

Den arbeidssomme 22-åringen har sikret seg fagene som gir studiekompetanse, slik at hun kan videreutdanne seg - når hun ønsker. Nå er det ikke aktuelt, men studier innen eksempelvis logistikk og ledelse vil være et naturlig spor på sikt.

– Ja, man må jo tenke noen steg frem også. Da er det godt å vite at Posten er et stort konsern med mange muligheter. Det kan nok også være greit for andre å vite, sier Rebecca Husom.

– Nå nyter jeg dager i cockpiten på godsbilene, så videreutdanning er ikke prioritert, men om noen år er det nok noe jeg nok vil ta sikte på, legger hun til.

Det er mangel på yrkessjåfører, og det har vært snakket om at Posten og Bring har for lite bling på bilene, noe som gjør at unge sjåfører heller finner seg jobb hos andre.

– Som en av de yngste i bransjen; Tror du det stemmer, og synes du sjøl at det er for lite bling på bilene her?

– Jeg synes det er dritkult med litt stæsj på bilene. Ekstralys, kufangere og litt sånn, det gjør seg. Bilen er jo kontoret vårt, så det blir som å pynte på kontoret. Jeg vet ikke om folk velger bort Posten og Bring på grunn av mangelen på sånt, men jeg tror helt klart at litt ekstrautstyr kan få sjåførene til å legge mer stolthet i å behandle bilene pent, fordi de ønsker at bilene skal se bra ut, sier Rebecca Husom.

Til jenter som lurer på å ta lappen for storbil, er Rebeccas oppfordring klar og tydelig;

– Dette fikser dere fint, bare gjør det!