Alf Ragnar Olsen (tekst og foto)

alf@lomedia.no

– Bransjen trenger mellom 1000 og 2000 nye sjåfører årlig, og cirka 10.000 de neste åtte årene, for å dekke veksten norsk transportbransje anslår i perioden, sier Margrethe Aamodt i Posten Norge.

Hun understreker at de trenger både mannlige og kvinnelige sjåfører.

– Vi vil sikre nok arbeidskraft innen transportbransjen, og håper flere unge ser mulighetene – både gutter og jenter. Men ja, vi vet jo det er få jenter som søker seg til transportbransjen. Det er ingen grunn til at ikke flere jenter skal trives i transporten, så her ligger det et potensiale til å hente inn flere kvinner, sier hun.

Hvorfor det er slik, mener Aamodt er vanskelig å si med sikkerhet.

– Det å være yrkessjåfør er ikke tradisjonelt sett et kvinneyrke og kan nok skyldes tanker om at det er fysisk krevende og tungt arbeid, sier hun.

Det kan være deler av lossing og lasting som krever litt, men Aamodt mener det ikke er verre enn at de fleste jenter også kan håndtere det godt.

– Vi må bli enda flinkere til å vise frem yrket og få frem at det kan være attraktivt. For det oppleves kanskje som tungt og vanskelig for folk utenfor yrket.

Debatt: «Uten nok kjørelærere stopper lastebilen og bussen – og Norge. Slik kan politikerne løse krisa»

Lærlingordning og lønn

Rekruttering av flere sjåfører er et satsingsområde.

– Uten sjåfører stopper Norge opp. Vi jobber med en helhetlig strategi for å sikre nok yrkessjåfører, og har satt ned et konsern-felles initiativ, med over 20 konkrete tiltak. Ett av tiltakene vi har kommet lengst på, er å strukturere opp lærlingeordningen vår, sier hun.

– Er lønn et av virkemidlene?

– Både ja og nei. Litt av utfordringen er at vi er inne i en krevende spiral. Bransjen har et visst antall yrkessjåfører, men når det ikke utdannes tilstrekkelig mange, vil aktørene stjele sjåfører fra hverandre, og by over hverandre på lønn. Dette løser ikke det fundamentale problemet bransjen har med underskudd på sjåfører.

Også vanlig arbeidstid

Aamodt synes ikke Posten bør være lønnsledende i noen yrker, men heller tilby skikkelig lønn sammen med andre goder, som å kunne tilby mange typer kjøring.

– For eksempel distribusjonskjøring, for de sjåførene som ønsker en vanlig arbeidstid. Da rekker man å levere og hente i barnehagen. Vi har også ruter ut i Europa for de som vil ha luft under vingene. Det er litt av fordelen vår. Størrelsen på konsernet gjør at vi kan tilby ulik kjøring basert på hvor folk er i livet og hvilken interesser de har.

Sertifikat mot bindingstid

Hun peker også på «inngangsbilletten», som gjerne kan være 150.000 kroner for å få nødvendige sertifikater.

– Så vi prøver å se på hvilke muligheter vi har til å omskolere egne ansatte, og samarbeide med andre aktører for å betale førerkortet for å få unge inn i bransjen. Det kan eksempelvis være mot bindingstid. Vi har også samarbeid med NAV, Adecco og trafikkskolen Learn, hvor vi er praksisbedrift, sier Aamodt.