JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gamle oljearbeidere venter på erstatning: Mange er syke eller har allerede gått bort

Oljearbeidere som pådro seg helseskader i starten av det norske oljeeventyret har fått forespeilet erstatning. Men de venter fortsatt.
Tidligere oljearbeider Ketil Karlsen er skuffet over at det ikke har skjedd noe med erstatninga til oljepoionerene.

Tidligere oljearbeider Ketil Karlsen er skuffet over at det ikke har skjedd noe med erstatninga til oljepoionerene.

Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

petter@lomedia.no

I desember 2022 fikk daværende arbeidsminister Marte Mjøs Persen overrakt rapporten som anbefalte at Norges første oljearbeidere burde få erstatning for helseskadene de pådro seg i Nordsjøen.

– Det er forbilledlig at norske myndigheter gjør noe med dette før alle er gått bort, sa Ketil Karlsen til FriFagbevegelse da.

Over ett år uten at det er skjedd noe, er tonen en annen:

– Dette tar for lang tid og er veldig skuffende. Folk som er syke forsvinner ut av tiden mens embetsverket tar den tiden de trenger.

Karlsen er tidligere spesialrådgiver i Industri Energi, jobbet på sokkelen fra 1978 til 1989 og satt i kommisjonen som kom med rapporten.

Bakgrunn: – Mange har fått skader fra en cocktail av kjemikalier

– Dypt urettferdig

På slutten av 60-tallet fant man olje på norsk sokkel, og det norske oljeeventyret startet i Nordsjøen. Det betød mange arbeidsplasser, store inntekter og for noen også varige skader.

I 2014 fikk nordsjødykkerne sin erstatning. Da var ikke de som jobber over vann på plattformene med. I 2021 satte derfor Stortinget ned en kommisjon som skulle komme med forslag på erstatning til denne gruppa arbeidere.

Kommisjonens arbeid endte opp med rapporten som regjeringen fikk for over et år siden. Allerede da pekte flere på at det hasta, siden mange oljepionerer hadde gått bort og mange var syke.

Kommisjonen foreslo også at etterlatte skulle ha krav på erstatning. At det enda ikke har skjedd noe, opprører Karlsen:

– Det er dypt urettferdig for de som er rammet av fatale sykdommer som kan ha sin årsak i for eksempel benzen. Også bittert for de nærmeste av disse.

Svaret fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan leses lenger ned i saken.

PIONER: Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.

PIONER: Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.

Arkivfoto: ConocoPhillips Company

Politisk stillstand

Flere stortingspolitikere har etterlyst svar fra arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna om saken. Både gjennom spørsmål i spørretimen og i skriftlige spørsmål.

Leder Runar Nilsen av Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (ALF) Offshore var også en del av kommisjonen. Han har ikke blitt beroliget av svarene ministeren har gitt.

– Det er til tider meget frustrerende å svare likt på telefonene vi får uke etter uke, der våre medlemmer mildt sagt er i harnisk for at det skjer lite og ingenting. Vi må bruke mye tid og krefter på å forklare at dette nå faktisk er en politisk stillstand, sier han og legger til:

– Så gjenstår det å se om det er en villet stillstand eller om nåværende minister tar rev i seilene og setter en sluttstrek for denne hardt prøvede yrkesgruppen.

Les mer: Oljepioner Bjarne ble syk av jobben i Nordsjøen

Mener det er på høy tid med handling

Nilsen mener svarene ministeren har gitt i Stortinget «kan bære bud om trenering».

Han begrunner det blant annet med at Brenna ikke har svart på deres hovedfokus – nemlig når en slik ordning vil settes ut i livet.

I sitt svar i spørretimen sa Brenna blant annet at det måtte en prinsipiell diskusjon i departementet om en yrkesgruppe kan gis slike særordninger. Det reagerer Nilsen på.

– Dette er jo svart veldig tydelig ut i kommisjonens rapport, og dessuten burde en prinsipiell diskusjon vært avklart mens høringen pågikk. Jeg syns det nå er på høy tid å gjøre noe konkret og verdig for disse skadde som tross alt har bygget mye av velstanden i dette landet.

– Fortjener vår oppmerksomhet

Statssekretær Per Olav Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver til FriFagbevegelse at de nå jobber med oppfølging av saken etter at den har vært på en bred høring.

På spørsmål om de kan gi et estimat på når de er ferdige eller når det kommer en innstilling, svarer departementet «så snart som mulig» og at de er opptatt av å gjøre dette på en grundig måte.

– Vi forstår godt at flere er utålmodige og ønsker en konklusjon i denne saken. Det er en yrkesgruppe som fortjener vår oppmerksomhet fordi de gjorde en stor, viktig og til dels farlig jobb for landet i en tid hvor vi ikke hadde et tilstrekkelig system for å passe godt nok på dem, skriver Hopsø.

Videre understreker statssekretæren at saker som omhandler yrkesskader må behandles så rettferdig og likt som mulig, uavhengig av yrkesgrupper og kjønn, innenfor systemet som finnes for yrkesskader.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse