Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

I fjor vedtok Stortinget å sette ned kommisjonen som skulle komme med forslag til en ordning for erstatning til de første oljearbeiderne.

Torsdag denne uka overleverte leder Geir Riise utredningen til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen:

– Jeg ser fram til å sette meg grundig inn i kommisjonens vurderinger. Det er et oppdatert kunnskapsgrunnlag om et viktig tema, sa statsråden under overrekkelsen.

Bakgrunn: – Mange har fått skader fra en cocktail av kjemikalier

– Handler om å rette opp feil

På slutten av 60-tallet startet det norske oljeeventyret i Nordsjøen.

Det ga mange arbeidsplasser og store inntekter til statskassa. Men for noen av oljearbeiderne ga det også varige skader.

Nordsjødykkerne fikk sin erstatning i 2014, men da var ikke de som jobbet over vann på plattformene inkludert. Det er disse oljearbeiderne som skal omfattes av den nå foreslåtte kompensasjonsordningen.

Tidligere spesialrådgiver Ketil Karlsen i Industri Energi er medlem av kommisjonen, og den eneste der som selv har erfaring fra Nordsjøen i pionertida. Han jobbet på sokkelen fra 1978 til 1989.

– Det er forbilledlig at norske myndigheter gjør noe med dette før alle er gått bort, sier Karlsen.

For ham handler det om å rette opp en feil.

– Treffsikkerheten kan umulig bli helt 100 prosent, men får vi til noe som vil gjelde for de aller fleste vil det være veldig viktig, sier Ketil Karlsen.

Hele rapporten kan du lese her.

Tidligere spesialrådgiver Ketil Karlsen har vært Industri Energis mann i kommisjonen. Han mener forslagene de kommer med om kompensasjon vil treffe de fleste av pioneroljearbeiderne.

Jan-Erik Østlie

Kriterier for å få kompensasjon

I rapporten ligger det også forslag på kriterier for å få erstatning; tidsperioden det skal gjelde for, hvilke arbeidstakergrupper og aktivitetsområder som omfattes og noen medisinske kriterier.

Flertallet i kommisjonen mener det bør gjelde for de som jobbet med boring og brønnaktiviteter, produksjon og vedlikehold.

Eksponering for benzen, hydrokarboner og boreslam er avgjørende, og eksponeringstiden trenger ikke å være lengre enn 3 år.

Spesielt på ett punkt er medlemmene i kommisjonen uenige; Sluttdato for tidsperioden man skal regne som pionertiden.

Alle legger til grunn at perioden starter i 1966. Tre av medlemmene mener det skal gjelde fram til 1985, tre at det skal gjelde til 1990 og det siste medlemmet mener det skal gjelde fram til 1995.

Noen begrunner det med at det er vanskelig å sette et bestemt år, fordi utviklinga av HMS-tiltak og lignende som kunne begrense helseskader, kom over flere år. Det er derfor en skjønnsmessig avgjørelse for hvilket år den enkelte landet på.

De foreslår at ordningen skal gjelde både for norske og utenlandske arbeidstakere, samt deres etterlatte.

– Det vil oppleves som svært urettferdig dersom ikke etterlatte skal få erstatning, kommenterer Ketil Karlsen.

Vil unngå behandling i Nav

I løpet av arbeidet har de hatt inne mange fagfolk og tidsvitner fra tiden i Nordsjøen på 70- og 80-tallet.

Blant dem Bjarne Kapstad og Øystein Haugland.

– I hovedsak er rapporten grei, sier Haugland og legger til at han vil at kompensasjonen skal gjelde helt fram til 1995.

Tidligere oljearbeider Øystein Haugland håper oljepionerene og deres etterlatte kan få kompensasjon i løpet av det neste året.

Arkivfoto: Petter Pettersen

Han har gjennom mange år kjempet for andre oljearbeidere om deres rett til erstatning fra Nav, blant annet som leder av Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF).

På bakgrunn av egne erfaringer, er han glad for at kommisjonen foreslår at erstatningsordningen skal holdes utenfor Nav-systemet.

Kommisjonen går inn for en enklere tilgang for skadde og etterlatte til å søke kompensasjon, gjennom en egen nemnd.

Forslaget innebærer blant annet en medisinsk vurdering på maksimalt to timer.

Oljepioneren Bjarne Kapstad vitnet for kommisjonen: 66-åringen har tapt i alle deler av norsk rettsvesen. Nå håper han på rettferdighet etter 17 år

Konkluderer ikke om beløp

Kommisjonen anbefaler en periode på to år for å søke erstatning, men sier ikke noe om størrelsen på en eventuell kompensasjon.

Kommisjonsleder Geir Riise understreker at de ikke fikk i oppdrag å komme med forslag på størrelsen av den økonomiske kompensasjonen og har derfor ikke tatt stilling til nivået den skal ligge på.

– Der må Stortinget bestemme hvor stor den skal bli, sier Riise.

Det samme gjorde utvalget som så på erstatning til Nordsjødykkerne.

– De faller fra én etter én

Det er gjort et grundig arbeid i løpet av de 14 månedene kommisjonen har hatt på seg. Arbeids- og inkluderingsministeren ville ikke kommentere noe av innholdet i utredningen før hun har satt seg inn i det, men ga ros for arbeidet:

– Dette er en krevende sak med mange ulike problemstillinger og noen prinsipielle sider det er viktig å vurdere. Derfor sender vi den nå ut på bred høring for å få inn synspunkter på hvordan dette skal løses, sier Marte Mjøs Persen.

Marte Mjøs Persen sier det er en krevende sak som trenger grundig prosess før man lander på noen konklusjon.

Jan-Erik Østlie

En høringsrunde tar normalt rundt tre måneder. Deretter skal det jobbes med i departementet, før regjeringen kommer med sin beslutning.

Persen vil ikke komme med noen konkrete anslag på når man kan ha en kompensasjonsordning på plass.

– Dette må også gjøres skikkelig, ikke minst fordi det er prinsipielle problemstillinger knyttet til dette som også må vurderes. Men det er veldig bra at kommisjonen har levert utredningen i tide. Det lover godt for videre framdrift av saken, sier hun.

For Karlsen og Haugland er det viktig at dette ikke drar ut i tid, og de håper begge to at en ordning vil være på plass i løpet av det neste året.

– Det haster for enkelte, så de bør behandle det så raskt som mulig, sier Karlsen.

– Det er fortsatt mange som kan gå bort det neste året, for de faller fra én etter én, legger Haugland til.