Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Som et tidsvitne med 31 år i Nordsjøen, har Øystein Haugland mange erfaringer og historier fra pionertiden i norsk oljehistorie.

– Jeg har sett litt av hvert der ute: Den gangen var det som om ingen regler gjaldt, forteller han til Magasinet.

Stortinget bestemte i mai 2021 at det skulle settes ned en egen kommisjon som skal utarbeide en kompensasjonsordning for oljearbeiderne som jobbet under dårlige forhold i pionertiden.

Haugland delte i mars sine erfaringer med den statlige kommisjonen.

– Men så er spørsmålet også hvem som skal få rett til erstatning. Jeg forventer at de gjenlevende oljepionerne skal få, men også de mange etterlatte etter de som har gått bort, må få, mener han.

Fikk du med deg denne? Bjarne (66) var med på å starte det norske oljeeventyret, men jobben gjorde han syk

Har opplevd mye

Haugland har kjempet for pioneroljearbeiderne i Nordsjøen i mange år, også etter at han pensjonerte seg som telekommunikasjonsingeniør i 2007. Han var blant annet leder av Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF) fra 2009 til 2012:

– Jeg har flere tusen sider som jeg har skrevet i løpet av årene jeg har engasjert meg for dette. Fordi jeg så at de ble syke og hvorfor de ble syke. De aller fleste har blitt uføre og er etter hvert gått bort tidlig, forklarer Haugland.

Da han var ute på sokkelen for å ordne kommunikasjonsutstyr fra 70- til 90-tallet, så han oljearbeidere som var helt dekket av olje. Uten at de brukte noe verneutstyr på kroppen eller hendene, kun bomullstøy og -hansker som var helt gjennomvåte av råolje.

Ifølge Haugland har Petroleumstilsynet og Haukeland sykehus svart ham at de ikke visste hvilke stoffer det var snakk om.

Saken fortsetter etter bildet.

Da Haugland startet på Nordsjøen på 70-tallet sto ikke HMS i fokus som det gjør i dag. Livredningsdraktene har stadig blitt forbedret siden da, og ifølge Haugland var han selv med på at det ble lykter på draktene.

Petter Pettersen

Han forteller også om hvordan det var ved Ekofisk-tanken, som den gang var verdens største av sitt slag, med stadig avdamping fra ulike kjemikalier:

– Den «cocktailen» av stoffer de ble utsatt for fikk vi ikke vite hva besto av. Og da hadde man heller ikke den kunnskapen om hvor skadelig dette var, som man har i dag.

– Vanskelige møter med Nav

Da kommisjonen møttes på Oljemuseet i Stavanger i starten av mars, fikk Haugland og andre tidligere oljearbeidere fortelle om sine erfaringer og opplevelser fra Nordsjøen.

Haugland fortalte om problemene han, gjennom sitt arbeid for pionerne, har opplevd med erstatningsordningene for dem som ble skadd på jobb:

– Man fikk det inntrykk av at de som sitter i Nav, skal betale ut fra egen lomme hvis de må betale ut. Men det er jo ikke derfor Nav ble oppretta, men for å hjelpe de syke.

Grunnlaget for uttalelsene kommer etter mange års arbeid for å hjelpe oljearbeidere som har blitt syke av jobben. Den siste han jobbet med, døde i desember 2021 – uten å komme i mål.

Haugland klaget Navs behandling av denne saken til Sivilombudet og fikk fullstendig medhold.

SE SVARET FRA NAV NEDERST I SAKEN.

Forbundet er med i kommisjonen

Solberg-regjeringen satte i fjor høst sammen kommisjonen, der tidligere oljearbeider og Industri Energi-rådgiver Ketil Karlsen er med.

– Det er en fantastisk opplevelse, for vi jobber veldig fint og drar alle i samme retning, sier Karlsen, før han løfter en av utfordringene de har framfor seg:

– Tilliten til Nav og myndighetene er lav i denne gruppa. Så det blir selvfølgelig en utfordring for oss å utforme en ordning som vil være tillitvekkende for dem.

Hvilken anbefaling kommisjonen ender på blir klart i løpet av året, for da skal arbeidet med erstatningsordningen være ferdig.

Utstilingen til Oljemuseet i Stavanger blir en tur gjennom minner og erfaringer for den tidligere oljearbeideren. Her foran modellen av Ekofisk-feltet, hvor han tilbragte mange arbeidstimer gjennom 31 år i Nordsjøen.

Petter Pettersen

Arbeids- og velferdsdirektoratet er forelagt Hauglands sitater, og svarer følgende i en e-post:

«Vi beklager at Haugland har opplevd det slik å møte NAV. Når vi skal vurdere om en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom, er det tydelige krav for dette i folketrygdloven. Det må være sammenheng mellom hva man har blitt utsatt for på jobb, og den sykdommen det er spørsmål om å godkjenne. Hver enkelt sak må derfor utredes grundig, og det innhentes som oftest arbeidsmedisinske utredninger og spesialisterklæringer. Ved vurderingen av sakene baserer NAV seg på disse utredningene».