Petter Pettersen " />

Pionerene i oljebransjen

Bjarne (66) var med på å starte det norske oljeeventyret, men jobben gjorde han syk

Som 44-åring ble Bjarne Kapstad ufør på grunn av løsemiddelskadene han fikk på jobb i Nordsjøen. Etter 17 år med tap i det norske rettsvesenet, håper han på rettferdighet i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
OLJEARBEIDEREN: Bjarne Kapstad startet på Ekofisk i 1977 for Phillips Petroleum, som nå heter ConocoPhillips. I årene på Nordsjøen jobbet han i en cocktail av giftige gasser, blant annet turbin- og dieseleksos og Lectra Clean, som de brukte til å vaske kranene på plattformen, ifølge 66-åringen.

OLJEARBEIDEREN: Bjarne Kapstad startet på Ekofisk i 1977 for Phillips Petroleum, som nå heter ConocoPhillips. I årene på Nordsjøen jobbet han i en cocktail av giftige gasser, blant annet turbin- og dieseleksos og Lectra Clean, som de brukte til å vaske kranene på plattformen, ifølge 66-åringen.

Jan Inge Haga og arkivfoto: Even Bergum

petter@lomedia.no

– Jeg lovte min kamerat Tor Leif på dødsleiet at jeg aldri skulle gi meg. Vi var enige om at den som levde lengst, var den som skulle holde på. Og da ble det meg, forteller den tidligere oljearbeideren Bjarne Kapstad om sitt engasjement for pioneroljearbeiderne.

De siste 16–17 årene har han kjempet mot forsikringsselskapet for å få erstatning for skader han fikk da han var med å bygge opp Norges oljeeventyr i Nordsjøen på 70- og 80-tallet.

Etter nederlag i tingretten, lagmannsretten to ganger og avslag fra Høyesteretts ankeutvalg to ganger, er saken nå til vurdering i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

RETTEN: Bjarne Kapstad har tapt saken mot forsikringsselskapet Tryg i alle norske rettsinstanser. Her fra saken var i Gulating lagmannsrett i 2018 sammen med datteren Monica.

RETTEN: Bjarne Kapstad har tapt saken mot forsikringsselskapet Tryg i alle norske rettsinstanser. Her fra saken var i Gulating lagmannsrett i 2018 sammen med datteren Monica.

Arkivfoto: Fredrik Refvem/Stavanger Aftenblad

Cocktail av giftige gasser

Den nå 66 år gamle Kapstad startet på Ekofisk i 1977 for Phillips Petroleum, som nå heter ConocoPhillips. Der jobbet han både som kranmekaniker og senere ledende mekaniker på flere plattformer, fram til han som 44-åring ble satt i land som arbeidsufør i 1998.

– Det var helt jævlig. Jeg fikk meg en kraftig på trynet selv, for jeg hadde jo kalt de som gikk hjemme og ikke var i arbeid for «slaur» – altså at de ikke gadd. Og så slo det rett tilbake på meg, for det var jo ingen som kunne se at det feilte meg noe, forteller Kapstad.

I årene ute jobbet Kapstad ifølge ham selv i en cocktail av giftige gasser, blant annet turbin- og dieseleksos og Lectra Clean, som de brukte til å vaske kranene på plattformen. Verken arbeidere eller arbeidsgivere visste på den tiden hvor farlig dette var.

Stortingets rolle: Oljepionerene får erstatning – til tross for arbeidsministerens motstand

– Alle visste at noen av stoffene vi brukte hadde kjemikalier i seg, men ikke på det farenivået. Det viste heller ikke merkingen av dem, har Rolf Wiborg tidligere uttalt til NRK.

Wiborg jobbet i mange år i samme bedrift som Kapstad, blant annet som viseadministrerende direktør for Phillips Petroleum Norge. Han har også stilt spørsmål om hvorfor forsikringsselskapene nekter å betale erstatning.

Arbeidsantrekket besto av hjelm, vernesko og tøyhansker. Men ingenting for å beskytte seg mot de giftige gassene de gikk rundt i.

– Det var jo ren gift. Vi brukte spray og filler vi tørket reint med. Og du kan tenke deg den varmen og dampen som finnes inne i et maskinrom, det ble en ganske god og giftig sky.

Årene i denne giftige skyen førte til slutt til store helseutfordringer, de første startet i 1987 med skjelvinger i hendene og øyne som rant.

Skjelvingene på hendene ble forklart som arvelig fordi Kapstads bestemor i 80-årene skalv, og de rennende øyne ble forklart som pollenallergi.

– Men i dag, når jeg er borte fra stoffene, har jeg sluttet å skjelve. Også er det jo veldig mye pollen i Nordsjøen i desember, humrer Kapstad med en ironisk undertone.

Mye lest: Kollegaen til Joachim og Robin tok livet sitt: – Folk har blitt flinkere til å spørre hvordan andre egentlig har det

EKOFISK: Bjarne Kapstad startet på Ekofisk i 1977 for Phillips Petroleum. Her avbildet i en reportasje i Dalane Tidene i 1995.

EKOFISK: Bjarne Kapstad startet på Ekofisk i 1977 for Phillips Petroleum. Her avbildet i en reportasje i Dalane Tidene i 1995.

Arkivfoto: Even Bergum/Skjermdump

Følte seg som en total taper

Etter hvert ble han dårligere og fikk flere belastninger. Blant annet fikk han problemer med talen, svimmelhet og hodepine, og så ble hukommelsen verre og verre. Det var spesielt da han ble ledende mekaniker at Kapstad følte ekstra på skammen med å ikke ha hodet med seg.

– Det var helt forferdelig å skjule for de andre at jeg glemte – jeg skrev huskelapper overalt, forteller Kapstad.

Møtet med den nye tilværelsen som arbeidsufør ble i overkant hard. Han rømte derfor til hytta de periodene han egentlig skulle vært i Nordsjøen – så naboene ikke skulle se at han gikk hjemme.

Mye delt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

– Tenk å være 44 år og uføretrygda, ingen vil ha deg i arbeid. Det var jævlig, jeg følte meg som en total taper. Men jeg var veldig heldig også, for jeg ble bestefar da jeg var 40 og så kom nummer to og da hadde jeg noe å holde på med. Og det gjorde mye for meg, forteller han, og takker kona og resten av familien for støtten de har vist ham hele veien.

For det var ikke naturlig og logisk for Kapstad at det var jobben som hadde gjort ham ufør. En mindre ulykke utenfor arbeidet i 1995 ble forklaringen på alle problemene.

Dette ble senere trukket tilbake og den egentlige grunnen til Kapstads utfordringer kom fram – av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fikk Kapstad godkjent at han hadde hjerneskade, encefalopati, på grunn av jobben.

KAMERATER: Bjarne Kapstad har fulgt mange tidligere arbeidskamerater til graven. Her fra begravelsen til Tor Leif Langhelle med tidligere kollega Sverre Heng til høyre.

KAMERATER: Bjarne Kapstad har fulgt mange tidligere arbeidskamerater til graven. Her fra begravelsen til Tor Leif Langhelle med tidligere kollega Sverre Heng til høyre.

Arkivfoto: Finn Vågå/Stavanger Aftenblad

Tverrpolitisk vilje til endring

I 2014 fikk nordsjødykkerne sin oppreising for arbeidsforholdene de ble utsatt for under oppstarten av det norske oljeeventyret. Pioneroljearbeiderne var ikke omfattet av denne ordningen.

Kapstads historie og kamp for erstatning er ikke unik. I 2007 spurte Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF) med 700 medlemmer og tidligere Phillips Petroleum-ansatte fra pionertiden om deres helsetilstand. Over halvparten var uføretrygda, 126 hadde fått kreft og 136 var døde. Snittalderen på oljearbeiderne da de ble uføretrygda eller døde var midt i 50-åra.

– I undersøkelsen er det bare de personene ALF visste var på plattformene som de har fått tak i. Så her kan det være enorme mørketall. Dette er en tidligere yrkesgruppe med veldig dårlig tid, og de blir færre og færre nesten for hver uke som går. Så en avgjørelse om kompensasjon haster, sier leder Runar Nilsen for ALF Offshore.

I løpet av årets første måneder skjedde det flere ting som førte Kapstad og hans tidligere kollegaers sak inn rundt det politiske bord – i mars fremmet stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland (FrP) en interpellasjon i Stortinget, der han løftet pioneroljearbeiderenes sak:

– Jeg ble opprørt da jeg fant ut hvordan mange norske pioneroljearbeidere har blitt behandlet, mange har blitt syke og fått skader fra en cocktail av kjemikalier offshore, sier stortingsrepresentant Saudland.

Samme dag kom fem Ap-representanter med et representantforslag. De hadde ni punkter på hvordan man skulle jobbe videre med yrkesskadeordningen, og at man måtte spesielt vurdere pioneroljearbeidernes sak.

– Pioneroljearbeiderne er ei gruppe av arbeidstakere som ser ut til å ha falt utenfor i et yrkesskaderegelverk som ikke er oppdatert. Vi har hatt særordninger for andre grupper, som nordsjødykkere og veteraner i utenrikstjeneste. Oljepionerene ser ut til å ha havnet i samme situasjon, forklarer stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap).

Og noen måneder senere vedtok stortingsflertallet, bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at de vil ha en kommisjon som skal utarbeide en kompensasjonsordning for oljepionerarbeiderne.

Hørt denne historien? Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

– Det synes jeg er helt fantastisk – det er et eventyr. Det er jo dette vi har drømt om at skulle skje, så jeg har mottatt så enormt med meldinger fra tidligere kollegaer som er elleville, sier Kapstad om vedtaket.

Dagen etter at Stortinget hadde vedtatt den nye kommisjonen, dro han og kona til Kapstads avdøde venn og kollega Tor Leif Langhelles grav med blomster.

– Det er flere her som lever på lånt tid, og de tenker på de rundt seg. Det betyr enormt mye og nå får vi følelsen av at innsatsen som vi har lagt ned for å bygge opp oljenasjonen, blir akseptert, forteller han.

Vil omvende bevisbyrden

I 1990 ble yrkesskadeforsikringen lovfestet. Det innebærer at forsikringsselskaper håndterer saken, dersom en arbeidstaker blir skadet og søker om erstatning.

Det er arbeideren selv som må bevise at skaden de søker erstatning om, skjedde på grunn av arbeidet de har gjort, for eksempel i Nordsjøen.

Dette har vært vanskelig å bevise for tidligere oljearbeidere som for eksempel fikk løsemiddelskader, fordi de ble syke over tid og ikke har en konkret dato for når de ble syke.

De fem Ap-politikerne pekte i sitt forslag på denne «omvendte bevisbyrden», og vil snu om på dette. Både for pioneroljearbeiderne og dagens oljearbeidere, men også for alle andre arbeidstakere.

– Arbeiderpartiet vil snu bevisbyrden i yrkesskadesaker, ha like rettigheter for menn og kvinner, like rettigheter for norske og utenlandske arbeidstakere, strengere kontroll med useriøse arbeidsgivere, fortalte Lise Christoffersen under debatten.

Forslaget om omvendt bevisbyrde fra Christoffersen og Arbeiderpartiet fikk ikke flertall på Stortinget, men det klinger godt i Kapstad ører:

– Ap er helt klart inne på noe, så det er helt topp dette. Det var som en av mine avdøde arbeidskamerater sa: «Jeg har ikke tid til å krangle, jeg må ta det jeg får». Og det er det flere eksempler på, forteller Kapstad.

Denne skaper debatt: Hydro selger jobben Svein Reidar har hatt i 35 år: – Det føles som om familien min har kastet meg ut

UFØR: Det har blitt mange gåturer i nærområdet på Bjarne Kapstad etter at han ble arbeidsufør som 44-åring. Ankelstøtten han har på beinet stammer fra en skade som ikke skyldes offshorearbeidet.

UFØR: Det har blitt mange gåturer i nærområdet på Bjarne Kapstad etter at han ble arbeidsufør som 44-åring. Ankelstøtten han har på beinet stammer fra en skade som ikke skyldes offshorearbeidet.

Jan Inge Haga

Kampen mot forsikringsselskapet

Kampen mot forsikringsselskapet startet da Kapstad til slutt oppdaget og fikk bekreftet at skadene hans stammet fra årene med løsemidler på Nordsjøen.

– Jeg er godkjent av både Nav og STAMI. Men kampen mot forsikringsselskapet har ikke vært lett. De mener jeg ikke kan bevise at jeg har blitt syk av jobben.

Kapstad har krevd 8,5 millioner kroner i erstatning fra forsikringsselskapet. Men de mener det ikke er grunnlag for kravet om yrkesskadeerstatning, når man ser på de medisinske vurderingene samlet.

Kapstad tapte sakene mot forsikringsselskapet Tryg forsikring i både Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett i løpet av 2018. Høyesterett avviste saken i desember 2018, til tross for at anken inneholdt et brev fra STAMI-direktøren som underkjenner vitnesbyrdet til en STAMI-lege, som begge dommene er basert på.

Etter å ha fått avslag på både gjenåpning av saken i Frostating lagmannsrett våren 2019 og to avslag fra Høyesterett i starten av 2020. Har Kapstad derfor tatt saken videre til neste steg – menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Nå venter han på svar fra Frankrike.

Mye lest: Oljearbeider mistet beinet i ulykke og ble sagt opp. Nå får han millionerstatning

– Denne saken gjelder jo ikke bare meg – jeg fremmer denne for hele gjengen. Og en dom i menneskerettsdomstolen kan ha mye å si for mange andre også.

Selv om de fleste problemene hans gradvis har blitt bedre eller nesten borte i årene borte fra oljeplattformene, har oljepioneren fortsatt konstant smerter i kroppen og perioder med kraftig hodepine. Også må han være påpasselig med bensin- og diesellukt:

– Hvis det ikke blåser, kan ikke jeg fylle. Da må kona fylle. Og hvis jeg skal kjøre bil, må jeg passe på å ikke kjøre i rushtiden. Om jeg havner i en kø, med for eksempel en lastebil som spyr ut mye eksos, så er jeg ferdig. Jeg reagerer så fryktelig og bare brekker meg av eksos-, bensin- og diesellukt, forklarer Kapstad.

Selv om Stortinget nå har gått inn for at pioneroljearbeiderne skal få erstatning for skadene de har pådratt seg, er ikke saken i menneskerettsdomstolen over. Den handler om hvordan det norske rettsvesenet har behandlet Kapstad.

– Hvilke forhåpninger har du for saken i Strasbourg?

– Jeg håper at vi kan få gjennomslag og vinne, så vi kan stoppe den måten vi blir behandlet på i Norge, forteller Kapstad, som setter pris på støtteapparatet rundt seg:

– Jeg er veldig heldig som har en kone og en datter som støtter meg. Men mange av mine arbeidskamerater har ikke det, og de har ikke økonomi til å kjøre en sånn sak heller. Det har ikke jeg heller, jeg har brukt altfor mye penger på dette.

OLJEEVENTYRET: Oljefunnet på Ekofiskfeltet på 60-tallet var starten på det norske oljeeventyret.

OLJEEVENTYRET: Oljefunnet på Ekofiskfeltet på 60-tallet var starten på det norske oljeeventyret.

Arkivfoto: Even Bergum/Dalane Tidende

Bjarne Kapstads reise

1977: Begynner som hjelpearbeider og kranmekaniker offshore på Cod-feltet på Ekofisk.

1987-1988: Opplever de første skjelvingene i hendene, får problemer med talen og hukommelsen og øyne som renner.

1989: Blir forfremmet til ledende mekaniker.

1995: Havner i en liten ulykke utenfor arbeidet. Denne ulykken blir først sett på som årsak til mange av skadene, men blir senere fjernet som årsak.

1998: Blir satt i land og uføretrygda som 44-åring.

Tidlig 2000-tallet: Får vite at det er kjemikalier og løsemiddel som er årsaken til skadene. Kampen for yrkesskadeerstatning starter.

2018: Tapte sak mot forsikringsselskapet om erstatning, først i Stavanger tingrett i januar, så i Gulating lagmannsrett i oktober samme år. Høyesteretts ankeutvalg avviste saken i desember.

2019: Søkte om gjenåpning for Frostating lagmannsrett. Avslag i desember.

2020-2021: Anket til Høyesterett i januar – nytt avslag i slutten av februar. Sendt inn saken til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, avventer deres behandling og svar.

2021: Stortinget vedtar en kommisjon for kompensasjonsordningen til pioneroljearbeiderne.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Bjarne Kapstads reise

1977: Begynner som hjelpearbeider og kranmekaniker offshore på Cod-feltet på Ekofisk.

1987-1988: Opplever de første skjelvingene i hendene, får problemer med talen og hukommelsen og øyne som renner.

1989: Blir forfremmet til ledende mekaniker.

1995: Havner i en liten ulykke utenfor arbeidet. Denne ulykken blir først sett på som årsak til mange av skadene, men blir senere fjernet som årsak.

1998: Blir satt i land og uføretrygda som 44-åring.

Tidlig 2000-tallet: Får vite at det er kjemikalier og løsemiddel som er årsaken til skadene. Kampen for yrkesskadeerstatning starter.

2018: Tapte sak mot forsikringsselskapet om erstatning, først i Stavanger tingrett i januar, så i Gulating lagmannsrett i oktober samme år. Høyesteretts ankeutvalg avviste saken i desember.

2019: Søkte om gjenåpning for Frostating lagmannsrett. Avslag i desember.

2020-2021: Anket til Høyesterett i januar – nytt avslag i slutten av februar. Sendt inn saken til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, avventer deres behandling og svar.

2021: Stortinget vedtar en kommisjon for kompensasjonsordningen til pioneroljearbeiderne.