Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Jeg ble opprørt da jeg fant ut hvordan mange norske pioneroljearbeidere har blitt behandlet, mange har blitt syke og fått skader fra en cocktail av kjemikalier offshore, og oljeselskapene har dekket over det, sier stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland fra FrP.

Han fremmet en interpellasjon til stortingsmøtet 11. mars, der han spurte statsråd Torbjørn Røe Isaksen om han ville sette ned en kommisjon for å kartlegge omfanget av yrkesskadde pioneroljearbeidere.

Samme dag fremmet fem representanter fra Arbeiderpartiet et representantforslag om «nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade». De ber blant annet om en vurdering av en mulig særordning for oljepionerene inntil nytt regelverk er på plass, i likhet med det blant annet Nordsjødykkerne tidligere har fått.

– Hvorfor er det behov for en egen kommisjon? Er det et stort hull i gjeldende regelverk for yrkesskadde arbeidere som gjør at pionerene i olja ikke omfattes? Da må jo hullet tettes, jo før, jo heller, sa Ap-representant Lise Christoffersen under debatten om Saudlands spørsmål.

Christoffersen reiste også spørsmålet om hvem som skal regnes som pioneroljearbeidere, og dermed omfattes av en eventuell erstatning.

Aktuelt: Over 1100 har søkt Nav om å få godkjent covid-19 som yrkessykdom

Vil være Norge verdig

Pioneroljearbeiderne var med på starten av oljeindustrien, i likhet med nordsjødykkerne. Dykkerne fikk sin oppreising for arbeidsforholdene de ble utsatt for i 2014, men dette omfattet ikke de andre oljearbeiderne som var med på å bygge industrien.

– En kommisjon tror jeg er en god idé. I og med at det lever mennesker i dag som jobbet under disse forholdene, så vil det bety mye for dem å bli tatt på alvor, sier tidligere oljearbeider Ketil Karlsen.

I 1978 begynte Karlsen på borerigg i Nordsjøen. I løpet av ti år på ulike rigger, var han aktiv som tillitsvalgt og verneombud. Senere arbeidet han som HMS-ansvarlig i Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF), forløperen til Industri Energi, og har totalt 30 års erfaring med HMS-arbeid på sokkelen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VERDIG: Tidligere oljearbeider og HMS-koordinator i NOPEF Ketil Karlsen, mener en anerkjennelse til pioneroljearbeiderne vil være oljenasjonen Norge verdig. Bildet er fra 2008.

Karlsen husker godt de tøffe forholdene i det norske oljeeventyrets spede begynnelse.

– Jeg ble selv sendt i land med helikopter to ganger de første to årene. En gang med innslått kinnbein og full av smertestillende, slik at jeg sovnet på flyplassen. Den andre gangen ble jeg syk av å puste inn varm dieseldamp, forteller Karlsen.

I en periode var det én hjemsendelse med helikopter i uka fra riggen der Karlsen jobbet, og sikkerhetskurs ble ikke obligatorisk før etter Alexander Kielland-ulykken, ifølge Karlsen.

– Jeg ble ikke akkurat imponert av sikkerhetskurset, for å si det sånn. Men det var sånn det var, og det har blitt bedre. Jeg ser at veldig mye av det vi har holdt på med både i min tid og senere tid i forbundet, har bidratt til at det har blitt bedre. Men jeg har en opplevelse av, når jeg ser tilbake på det, at som menneske så var du ganske verdiløs.

Den anerkjennelsen pioneroljearbeiderne kan få ved at Stortinget tar opp saken, mener Karlsen er gull verdt. Spesielt med tanke på hvor viktig oljeindustrien har vært for velstanden vi har i Norge i dag.

– Det hadde vært verdifullt hvis Stortinget hadde tatt tak i det. Det hadde gitt oljeindustrien og oljenasjonen et annet bilde. Det å bli anerkjent i den viktigste og mest innbringende industrien vi har hatt i moderne tid, det vil være verdig den nasjonen som vi liker å se oss som.

Les også: Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

Regjeringen: Skal vurdere endringer i yrkesskadelovverket

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen levner ingen tvil om at flere tidligere oljearbeidere kan ha fått helseplager på grunn av forhold i arbeidsmiljøet.

– Vi vet at arbeidsmiljøet i tidlig norsk petroleumsvirksomhet kunne være tøft. Noen oljearbeidere opplever også at de ikke får den oppfølgingen de fortjener. Myndighetene har fulgt opp dette området gjennom mange år gjennom tilsyn, kunnskapsutvikling og utredning og oppfølging av tidligere oljearbeidere, sier Isaksen.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener det er utformingen og praktiseringen av yrkesskadeforsikringsordningen de må se nærmere på, og ikke en ny kommisjon eller kompensasjonsordning for oljepionerene.

Jan-Erik Østlie

Arbeids- og sosialministeren kunne under debatten fortelle at han har vært i kontakt med justisminister Monica Mæland, for å se på mulige endringer i regelverket til yrkesskadeforsikringsloven. Flere av de tidligere oljearbeiderne har slitt med å få sine skader godkjent som yrkesskader, og har dermed heller ikke fått erstatning.

– Derfor er det eventuelt utformingen og praktiseringen av yrkesskadeforsikringsordningen, og ikke en ny kommisjon eller kompensasjonsordning vi må se nærmere på. For å ha et bedre grunnlag for å vurdere dette, må vi oppsummere og systematisere kunnskap, sier Isaksen.

– Hva forventer dere at vil komme ut av dette arbeidet?

– Det er for tidlig å si noe om, men jeg syntes interpellasjonen ga en god diskusjon, svarer ministeren.

Les også: Vidar (68) brakk ryggen på jobb, men får ikke erstatning: – Her har staten sviktet, mener Ap-politiker

(Saken fortsetter etter bildet)

EVENTYRET: Da oljeeventyret startet på 70-tallet, var det tøffe forhold for oljearbeiderne.

Håvard Sæbø

Ap vil snu bevisbyrden

I 1990 ble yrkesskadeforsikringen lovfestet. Det innebærer at forsikringsselskaper håndterer saken, dersom en arbeidstaker blir skadet og søker om erstatning.

Det er arbeideren selv som må bevise at skaden de søker erstatning om, skjedde på grunn av arbeidet de har gjort, for eksempel i Nordsjøen.

Ifølge Karlsen har dette vært spesielt vanskelig for dem som fikk løsemiddelskader som følge av jobben.

– Svakheten når det kommer til disse typer skader, var at det ikke var noe system på den medisinske siden som fanget opp de som ble syke av dette. Og det ble dermed ikke loggført. Det har vært vanskelig i ettertid, fordi du ikke har hatt noen tall eller fakta å vise til. Da blir det påstander, og det tjener jo ingen.

De fem Ap-politikerne peker blant annet på denne «omvendte bevisbyrden» i sitt forslag, og vil snu om på dette. Både for pioneroljearbeiderne og dagens oljearbeidere, men også for alle andre arbeidstakere.

– Arbeiderpartiet vil snu bevisbyrden i yrkesskadesaker, ha like rettigheter for menn og kvinner, like rettigheter for norske og utenlandske arbeidstakere, strengere kontroll med useriøse arbeidsgivere, fortalte Lise Christoffersen under debatten.

FrP-representant Gisle Saudland håper den tverrpolitiske enigheten om pionerenes anerkjennelse under stortingsdebatten, vil bære frukter.

– Jeg ønsker ikke at dette skal være en partipolitisk valgkampsak og har selv derfor aldri dratt noen partipolitiske kort. Hvis alle avstår fra det så tror jeg faktisk vi kan avslutte denne saken en gang for alle, og gi de skadde den anerkjennelsen og kompensasjon de fortjener.

Saudland kan ikke si nå om FrP støtter hele forslaget fra Ap, men er opptatt av at de i fellesskap skal finne løsningen for pionerene.

– Forslaget til Arbeiderpartiet omhandler flere ting. Men her er det mange veier til mål, og jeg er rede til å samarbeide med alle gode krefter for å gi en oppreisning til pioneroljearbeiderne, sier FrP-politikeren.

Mye lest: Tillitsvalgt Jørgen jubler: 700 ansatte får etterbetalt årevis med overtidskroner

– En skammelig håndtering av folk som sliter

Karlsen synes det er fint om dette kan føre til en positiv endring både for pionerene og nåværende oljearbeidere.

– Oppmerksomhet rundt disse spørsmålene vil sikkert gi litt annen innstilling fra dem som behandler slike saker. Mye er kjempefint, men noen av dem som håndterer regelverket, synes kun å ha ett stempel å trykke på søknaden, og det står det «nei» på. En skammelig håndtering av folk som sliter, sier den tidligere oljearbeideren.