Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

En gruppe unge kvinner og menn følger interessert med på lærerens forklaringer om hvordan de skal bruke kart og kompass.

Dette kan bli nyttig kunnskap den dagen de eventuelt skal bidra til å beskytte sivilbefolkningen i en krigssituasjon, ved naturkatastrofer eller store ulykker.

De er på kurs i Starum leir på vestsiden av Mjøsa. Alle Sivilforsvarets 8000 tjenestepliktige har vært innom her en eller flere ganger. Og snart skal størrelsen på styrken økes med 50 prosent, har Stortinget vedtatt.

Fordi verden er som den er, med økt fare for både væpnede konflikter og store naturkatastrofer.

På et enormt lager kan rekruttene hente ut uniformer og alt annet de måtte trenge for å være riktig utstyrt. Hyllemeter på hyllemeter med sko, bukser, hjelmer og gassmasker.

Det ser mye ut, men hvis styrken skal økes med 4000 personer over fire eller åtte år, er det langt fra nok.

– Nå rekker det akkurat til de personene som er inne pluss noen flere ute i distriktene. Lars får ikke noen flere penger enn at de akkurat klarer seg, sier sivilforsvarsadjutant Frode Rostad.

Materiellrådgiver Lars Christian Berg deler bekymringen. Begge understreker behovet for økte bevilgninger.

– La oss si at økningen i personellet gjøres over åtte år. Da må vi ta inn 500 flere i året. Det blir en dobling av det vi bruker på klær i dag.

I tillegg trengs det flere sengeplasser, flere til å rydde og vaske, flere til å lage mat. For å nevne noe.

Sivilforsvarsadjutant Gro Elin Rud forklarer de ferske rekruttene i Sivilforsvaret hvordan de skal orientere seg med kart og kompass.

Ole Palmstrøm

– Samfunnet hviler på oss

Mona Enge er hovedtillitsvalgt for NTLs medlemmer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret.

Hun ber om større anerkjennelse både for den jobben de allerede gjør i dag og for den rollen de kan spille framover.

– Samfunnet hviler på oss. Derfor må vi ha en arbeidsdag som gir oss trygghet og verdighet og ressurser som gir oss muligheten til å gjøre jobben vår på best mulig måte.

Enge påpeker at hver eneste dag bidrar DSB til trygghet og sikkerhet i det norske samfunnet. At det er de som mobiliserer når kriser rammer, som sikrer at nødsambandet fungerer når samfunnet er på sitt mest sårbare og som arbeider for at beredskapen alltid er rustet til å møte nye utfordringer.

Sivilforsvaret, som er en del av DSB, har som oppgave å beskytte sivilbefolkningen i krise og krig.

– Slik situasjonen i verden er nå, trenger vi flere ressurser og flere fast ansatte, understreker hun.

Mona Enge, hovedtillitsvalgt for NTLs medlemmer i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret.

Ole Palmstrøm

Ikke langt unna Starum leir, er en gruppe ansatte langt tettere på krig og kriser, for de jobber med internasjonale leveranser til steder hvor krisen allerede er et faktum.

I et stort, tomt lagerbygg har utredningsleder Øystein Bjørndal og to kolleger satt opp en liten teltleir beregnet på hjelpearbeidere på oppdrag ute i verden. Her er det plass til at 12 personer kan både sove og jobbe. Egne toalettløsninger og vannrenseanlegg følger også med.

– Et avansert og godt anlegg. Du kan rense kloakk og få ut vann med medisinsk kvalitet, som kan brukes til å skylle sår, forklarer Bjørndal.

Når de har sjekket at alt fungerer som det skal, pakkes utstyret ned i lett transporterbare bager og er klare for å sendes ut.

Akkurat nå havner det trolig i utlandet et sted, men skulle det oppstå en krise i Norge, vil samme type utstyr bli brukt der.

Driftstekniker Svein-Arne Sørum (t.v.) og materiellrådgiver Lars Christian Berg holder orden på det enorme lageret. Det er hit rekruttene kommer for å plukke med seg klær og annet utstyr.

Ole Palmstrøm

Forlik på Stortinget

I mai ble det inngått et forlik på Stortinget om hovedgrepene i regjeringens totalberedskapsmelding, som peker ut retningen for hvordan Norges beredskap skal ivaretas og styrkes.

Sandra Borch (Sp) har vært saksordfører for meldingen og sier at Norge er for sårbare dersom vi skulle rammes av kriser, eller i verste fall krig.

Bakteppet for satsingen er at Norge er i en farligere og mer uforutsigbar verden. I tillegg gjør klimaendringene at naturhendelser får mer alvorlige konsekvenser enn før.

Stortinget mener at et motstandsdyktig og utholdende sivilt samfunn er en forutsetning for at Norge skal klare å stå imot trusler. Og dette må bygges opp i fredstid.

Riksrevisjonen har på sin side påpekt at det er store mangler i samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn, og de mener at arbeidet som har blitt gjort, har gått for sakte.

Gassmasker inngår i grunnutrustningen.

Ole Palmstrøm

Bekymret for bredden

Som et av de største fagforbundene for sivile i Forsvaret, erkjenner NTL at Forsvaret må styrkes. Forbundet er likevel bekymret for den totale beredskapen, med bredden av virksomheter som må bidra.

De minner om at en robust totalberedskap også krever at etater som Nav, Politiet, domstolene, Statens vegvesen og Kystverket må sikres gode rammebetingelser. 

– Det er bra at regjeringen tar på alvor at totalberedskapen må styrkes parallelt med at Forsvaret prioriteres, sa NTLs forbundsleder Kjersti Barsok i vinter.

Som et av flere eksempler nevnte hun veinettet.

– Et trygt og åpent veinett er avgjørende for at folk kan bo og jobbe i hele landet. Behovet for opprusting av vei er betydelig, og å ta igjen vedlikeholdsetterslepet er viktig for totalberedskapen, sa hun. 

Tjenestepliktig personell er på vei til øvelse ved Sivilforsvarets leir på Starum

Ole Palmstrøm

Sikrer forsyningen av mat

– Stopp båndet!

Den myndige stemmen til Mattilsynets veterinær Najla Al-Akili høres så vidt innimellom bråket fra metall som står mot metall og lyden av vann som spyles mot døde okser og griser på et transportbånd.

Etter en stund stanser båndet med bloddryppende dyreskrotter opp. Al-Akili har merket at temperaturen på steriliseringsvannet for knivene i slakteriet er blitt for lav.

– Dette viser at beredskapen fungerer, kommenterer NTL-tillitsvalgt Marianne Myrbraaten.

Mattilsynet har også en viktig rolle i totalberedskapen. Deres bidrag er å sikre at matforsyningen og dyrevelferden ikke svikter, selv i en alvorlig krisesituasjon. De må være forberedt på alt fra dyresykdommer og forurensning til radioaktivt nedfall og ekstremvær.

Trygg mat er noe de jobber med hver eneste dag, som her på Fatland slakteri i Oslo. Men de må også ha planer for hvordan de skal beskytte folk, dyr og produksjon i en krisesituasjon.

– Vi må bidra til at matforsyningen i Norge fungerer, uansett hva som skjer, sier Myrbraaten.

– De ansatte på kjøttkontrollen er samfunnskritisk personell.

Hun påpeker at innsatsen deres handler ikke bare om dyrehelse, men også om folks trygghet, arbeidsplasser og tilliten til matproduksjonen i Norge.

Najla Al-Akili sjekker alle dyrene som passerer på båndet til Fatland slakteri i Oslo.

Ole Palmstrøm

Vannkilder er terrormål

Til tross for store, nye oppgaver i totalberedskapen, har ikke Mattilsynet fått ekstra penger på budsjettene sine, utover en engangssum til å opprette en avdeling for beredskap.

Siden ikke noe er øremerket beredskap, må de prioritere arbeidet innenfor de rammene de har, sammen med en rekke andre oppgaver.

En av dem er kjøttkontrollen på slakteriene. Sju av Mattilsynets ansatte har fast tilhold på Fatland slakteri. Fire veterinærer og tre teknikere. De sjekker hvert eneste dyr både før og etter avlivning.

Andre ansatte i Mattilsynet holder kontroll med drikkevannskilder. Under kriser er det her hovedansvaret for vannforvaltningen ligger.

– Det er mange åpne vannkilder i Norge som lett kan utsettes for terrorhandlinger. Vi må ha enda mer fokus på slikt, sier Myrbraaten som i det daglige jobber mest med godkjenning av nye plantesorter.

– Heldigvis kommer det sjelden flere alvorlige kriser på en gang, så da klarer Mattilsynet å håndtere det. Hadde vi fått to eller tre samtidig, hadde vi kanskje ikke klart det, for vi er egentlig underbemannet.

Ansatte i Mattilsynet holder kontroll med drikkevannskilder. Her fra Birkelandsvatnet i Rogaland.

Jan Inge Haga

Kritisk rolle i kjøttkontrollen

Marianne Myrbraaten som er tillitsvalgt for NTL ved kontoret i Ski, sier at ingen vet hva den neste store krisen handler om, det kan være mat, dyr eller miljø.

Det kan i verste fall være en krigssituasjon med radioaktivt nedfall.

– Da har Mattilsynets ansatte i kjøttkontrollen en kritisk rolle. De sørger for prøvetaking av kjøtt, vurderer slakt før det godkjennes, og sikrer at ingen forurensede produkter når markedet, forteller Myrbraaten.

I en slik situasjon vil Mattilsynet samarbeide tett med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og med laboratorier. Da kan de gjøre vedtak om å stanse slakting, eller de kan gi bønder pålegg om å utsette såing, beiting eller innhøsting.

NTL Mattilsynet mener at satsingen på beredskap i Forsvaret samtidig må føre til en styrking av den sivile beredskapen. Myrbraaten påpeker at hvis Mattilsynet skal klare å være godt nok forberedt når det «smeller», er dette noe som koster penger.

– Da må beredskap løftes fram som en tydelig satsning også økonomisk.

Marianne Myrbraaten, tillitsvalgt for NTL Mattilsynet ved kontoret i Ski.

Ole Palmstrøm

Rett informasjon på rett sted

Noe mange kanskje ikke tenker på, er behovet for å kunne identifisere personer på en sikker måte den dagen en krise har oppstått.

Den beste oversikten over alle landets innbyggere, ligger i Folkeregisteret under Skatteetaten.

– Folkeregisteret fungerer som en del av myndighetsapparatet, forklarer Ragna Fossen, seksjonsleder for sikkerhet, avvik og beredskap.

Hun legger vekt på at det er viktig med riktig informasjon på riktig sted og til rett tid. Den må kunne brukes ved behov, men må ikke kunne misbrukes. Derfor bruker etaten også store krefter på å beskytte informasjonen fra angrep utenfra, i form av cyberangrep blant annet.

Informasjonen som ligger i Folkeregisteret er i det daglige nødvendig dersom man er i kontakt med helsevesenet, men også om man trenger å ta opp lån i en bank. Og skulle det oppstå en større krise, kan den være avgjørende for å dokumentere hvem som er i familie med hverandre.

– Vi har en viktig rolle i håndteringen av flyktningstrømmer, påpeker Fossen.