Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Teigland ble rekruttert til forsikringsbransjen fra arbeid i fagbevegelsen, og vet hvor viktig både organisering og forsikring er. Etter et langt liv i bransjen, hvor han selv har argumentert for viktigheten av å ha gode avtaler, skulle han selv få erfare at det ikke alltid er slik at «varen» man kjøper, fungerer feilfritt.

Teigland hadde ansvar for salg og produkter, men endringer i bank- og forsikringsbransjen på Vestlandet førte til at den tidligere salgs- og produktsjefen valgte å se seg om etter en annen jobb.

– Med hovedkontor i Bergen ble veien fra Måløy etter hvert i drøyeste laget. Jeg forlot derfor bank- og forsikringsbransjen til fordel for salg av varmepumper, og fikk vel nærmest et kultursjokk, vedgår Teigland.

Han var vant til svært ordnede forhold innen forsikring, og beskriver varmepumpebransjen som luguber cowboy-virksomhet.

– Noe av det første jeg sørget for var tariffavtale og fagorganisering for meg selv og kollegaen min på kontoret, sier Teigland.

Det skulle det dessverre vise seg at han fikk god bruk for.

– Det første firmaet jeg gikk inn i måtte gi seg relativt kort tid etterpå, og ble kjøpt opp av et svensk selskap. Med tiden viste det seg at det var estlendere inne på eiersiden, og etter en intern uenighet i selskapet forsvant svenskene ut og estlenderne tok over. Svenskene kunne man samarbeide med, men estlenderne var en helt annen historie, forteller Teigland.

Selskapet leide lokaler i et gammelt bussverksted i Stryn, hvor kantinen ble gjort om til kontor for de tre ansatte, Teigland inkludert.

– Lokalene så ikke ut. Det var tydelige tegn etter både sopp- og råteskader, ventilasjonsanlegget fungerte ikke og avsuget til den gamle kantinen var bare kappet av. Dermed var vi utsatte for alt som hadde samlet seg i dette systemet opp igjennom årene.

Mye lest: Rune fikk uføretrygd etter ti år i Nav-systemet: – Jeg kan planlegge livet igjen

Så kom sykdommen

I 2014, etter å ha hatt kontorplass i det gamle bussverkstedet et år, kom sykdommen brått på Teigland.

– Jeg delte tiden min mellom kontoret og å være på reise annenhver uke. Etter en ferietur til Maldivene skulle jeg bare bytte dekk på bilen. Det som vanligvis hadde vært en helt grei oppgave, gjorde meg nå helt utslitt, forteller han.

Som medlem i den lokale 17. mai-komiteen klarte han ikke å bidra i dugnadsarbeidet, og da han var på jobbreise til Oslo og skulle rusle en tur i byen, måtte han stanse for å hvile tre ganger for å komme opp Karl Johans gate fra Oslo S.

– Neste stopp ble fastlegen. Han tok en del prøver, og jeg ble oppringt og hasteinnlagt på sykehuset på Eid. Der ble det full gjennomgang på intensivavdelingen. Man mistenkte først blodpropp i lungene, før oppmerksomheten ble rettet mot hjertet. Jeg var selvsagt veldig bekymret, sier Teigland.

Etter å ha gjennomgått noen pusteprøver ble han henvist videre til sykehuset i Førde.

– Men der var det tre måneders ventetid, og det er klart at da kom angsten.

Besøket i Førde førte til en henvisning videre til Haukeland i Bergen, som skulle ha den nødvendige kompetansen.

– Dette var rett før sommeren, og legen i Førde ønsket meg god sommer og sa jeg skulle nyte ferien. Det var lettere sagt enn gjort, slår Teigland fast.

Etter ytterligere tre måneder med venting kom endelig spisskompetansen inn.

– Professor Tomas Mikal Lind Eagan, seksjonsleder for forskning ved lungeavdelingen på Haukeland sykehus, overførte meg til yrkesmedisinsk avdeling ved sykehuset, og de utarbeidet rapporten som har vært lagt til grunn for vurderingen av min sak. Her kom det tung kompetanse inn i bildet, faktisk de fremste i landet på lunger, sier Teigland.

Det viste seg at han hadde hypersensitivitetspneumonitt (HP), eller industriell lungebetennelse, ifølge rapporten som er utarbeidet av Tor B. Aasen, spesialist i indremedisin og lungesykdommer, Kaja Irgens-Hansen, lege ved Yrkesmedisinsk poliklinikk, og Rønnaug Omdal, overlege og spesialist i arbeidsmedisin ved samme avdeling.

Aasen har også senere laget flere rapporter knyttet til saken, selv etter at han ble pensjonist, ifølge Teigland.

Spesialistene viste ham også et knippe bilder, og spurte om han hadde sett noe slikt på arbeidsplassen.

– Det var nettopp slike forhold vi arbeidet under, sier Teigland.

Etter en gjennomgang av nylige endringer i Teiglands livssituasjon fant man at arbeidsstedet var det som pekte seg ut.

I rapporten skriver legene:

«Ut fra en faglig medisinsk vurdering er det sannsynlig at pasientens hypersensitivitetspneumonitt er betinget i eksponeringer på arbeidsplassen.»

– Dermed fikk jeg Arbeidstilsynet på banen og hadde møte med vaktmesteren for å lære mer om tilstanden til bygget vi jobbet i. Kontrolløren fra Arbeidstilsynet sa at her hadde hun ikke jobbet én dag. Dessverre ville hun ikke stå ved dette da det kom til stykket, forteller Teigland.

Aktuelt: Over 600 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

Utmattende prosess

Etter dette startet prosessen med å få Teiglands tilstand godkjent som yrkessykdom hos Nav. Teigland legger hånden på en stor bunke dokumenter som illustrerer hva han har stått i. Saksbehandlingstiden var lang, og det gikk om lag et år før svaret kom.

– Nav avslo søknaden, basert på en rapport fra et firma som hadde vært inne for å ta prøver på arbeidsplassen. De fant ikke spor av levende organismer, men en rekke andre forhold som kunne påvirke helsen. Dette ble halmstrået Nav klamret seg til, og lagt til grunn for at de ikke ville godkjenne min sykdom som yrkessykdom.

(Saken fortsetter under bildet)

NÆRMER SEG EN AVSLUTNING: Tor Teigland har kjempet i fem år for å få hva han har krav på etter å ha fått yrkessykdom. Han håper flere vil se viktigheten av å være fagorganisert og dermed kunne få hjelp via LO i slike krevende saker.

Kai Hovden

Etter det første avslaget hos Nav tok Teigland kontakt med FLT for å få hjelp. Forbundet sørger for at medlemmer får mulige yrkesskader juridisk vurdert, og yter gratis advokatbistand med hjelp fra LOs juridiske avdeling der man finner det nødvendig. Lars Olav Skårberg hos LO-advokatene tok saken.

– Avslaget fra Nav kom 20. februar i 2017, og klagen Skårberg utarbeidet ble oversendt Nav 10. mars samme år. Også her ble rapporten fra Yrkesmedisinsk poliklinikk lagt til grunn.

Så var det bare å smøre seg med tålmodighet ettersom Nav ville bruke nærmere et år på å behandle klagen. Nok en gang ble det avslag.

– Advokat Skårberg påpekte i klagen at jeg hadde de fremste lungespesialistene i landet på min side. Nav kom aldri opp med leger med eller uten tilsvarende kompetanse som ville bestride rapporten fra Haukeland sykehus. De sto steilt på resultatene av undersøkelsene som ble foretatt på arbeidsplassen, forklarer Teigland.

Resultatet ble at saken gikk videre til Trygderetten.

– Det innebar nok et år med venting. En forferdelig lang prosess som virker helt utrolig når du kan vise til den fremste ekspertisen i landet, men opplever å ikke bli trodd, sier Teigland.

For ham gikk fortvilelsen og forbannelsen hånd i hånd i denne tiden.

– I tillegg dukker saksbehandleren hos Nav opp flere steder i systemet ettersom saken ruller videre. Du tror jo ikke at det er sant, sier han.

Trygderetten la seg på samme vurdering som Nav, og for tredje gang ble altså lungespesialistenes rapport veid og funnet for lett. 18. november 2019 ble saken sendt over til lagmannsretten, hvor den var berammet i juni 2020. Da hadde saken pågått siden 2016.

Her har staten sviktet, mener Ap-politiker: Vidar (68) brakk ryggen på jobb, men får ikke erstatning

Svekket, men ikke slått

Tilbake sitter Teigland med tre avslag på rappen, og femti prosent lungekapasitet som følge av sykdommen. Det sier seg selv at det er svært begrensende.

– Først ble jeg sykmeldt, så gikk jeg over på arbeidsavklaringspenger. Samtidig satt jeg i styret i en lokal bedrift, og sammen med eieren og Nav ble jeg enig om at jeg kunne få prøve meg i femti prosent stilling knyttet til salg. Det fungerte et par år, men så ble hosten som følger med sykdommen så plagsom at det ikke var forenlig med å fortsette, forteller Teigland.

Dermed ble det søkt om full uførepensjon, og denne saken ligger per i dag hos Nav.

– Heldigvis finnes det gode pensjonsordninger, slik at jeg har kunnet ta ut pensjon ved siden av jobb og arbeidsavklaringspenger. I så måte har jeg ikke lidd noen nød, men det er jo fordi jeg er «heldig» med alderen. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta ut pensjon, ville det raskt ha blitt et økonomisk problem av min situasjon, slår Teigland fast.

Han mener tregheten i systemet skaper tapere. Selv har han sett at økonomiske krav ikke kan innfris fordi de nå er foreldet, og det skyldes tiden Nav har brukt på saken.

Mye delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

Helomvending

Teiglands sak kom aldri opp i lagmannsretten. Alt av dokumentasjon var sendt inn, og det skulle oppnevnes en sakkyndig som skulle utarbeide en ny rapport.

– Etter en del fram og tilbake endte vi med en dame som er høyt oppe i systemet på Yrkesmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus i Oslo. Jeg hadde møte med henne, og det var en innertier, sier Teigland.

Han var selvsagt nervøs i forkant av nok en behandling av saken.

– Hun kunne også fortelle at Norge opererer på en helt spesiell måte i saker som min. Det er så å si ingen slike saker som innvilges, mens de går greit igjennom både i Finland og Tyskland, sier han.

Denne påstanden avviser Nav. Les hva etaten svarer på kritikken fra Teigland nederst i saken.

Sakkyndigrapporten var klar en måned før saken skulle opp, og fjorten dager før Teigland skulle møte i retten kom kontrabeskjeden.

– Sykdommen var godkjent som yrkessykdom med fulle rettigheter. Så var det å søke erstatning, og etter seks nye måneder var også det på plass.

Det samme grunnlaget hadde vært der i de fire årene saken hadde pågått, men man måtte altså til lagmannsretten før noen forsto at her hadde staten en dårlig sak.

– Det er klart jeg var forbannet til å begynne med, men det har jeg lært å legge bak meg gjennom disse årene. Skal man gå fem år og irritere seg ville man endt opp et helt annet sted, slår Teigland fast.

Denne skaper debatt: Jan Inge og Rune måtte kjempe for å få yrkesskadeerstatning: – På et punkt var jeg helt i kjelleren

En belastning

Saken har vært en belastning for både familien og menneskene rundt Teigland.

– Nav står ikke så høyt i kurs her i huset, understreker han.

Saksbehandlingstiden i forsikringsselskapet hvor Teigland har yrkesskadeforsikring nærmer seg nå også et år etter at Nav fattet sitt vedtak. Her er altså saken ikke avgjort ennå, men det er dialog, ifølge Teigland.

– Det er nok dessverre slik at de fleste saker knyttet til yrkesskade havner i retten. Det er ofte snakk om store summer, og uenighet knyttet til vurderingen av riktig erstatning, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

STOR PÅKJENNING: Teigland sitter igjen med femti prosent lungekapasitet etter å ha vært utsatt for uholdbare forhold på arbeidsplassen. Forbannelsen og fortvilelsen har gått hånd i hånd gjennom fem år, og han har måttet lære seg å takle stadige skuffelser og nye frister for å til slutt vinne fram.

Kai Hovden

Vær våken

Med sin tilknytning til fagbevegelsen var Teigland aldri i tvil om hvor han skulle gå for å få hjelp. Men dette er ingen selvfølgelighet for alle, og tilbudene der ute er mange når man havner i problemer.

– Jeg gjorde et raskt Google-søk for å se hva som dukket opp, og umiddelbart spratt det fram en sju – åtte ulike advokater som tilbød sine tjenester. Systemet i Nav er jo slik at hjelpen skal være gratis, men det gjelder bare til et visst punkt, minner Teigland om.

Tar man imot bistand fra en av disse advokatene som tilbyr sine tjenester, kan du ikke samtidig få hjelp via forbundet.

– Saken kan jo ikke kjøres dobbelt. I tillegg er hjelpen disse advokatene tilbyr, begrenset. Hadde jeg ikke hatt støtte og hjelpen via FLT og LO-advokatene, måtte jeg gitt opp etter Trygderetten. Da hadde jeg nemlig måttet betale for bistanden selv, og kunne risikert at erstatningen og advokatregningen gikk i null, sier han.

Teigland mener det er avgjørende å spre kunnskap om hjelpen man kan få via medlemskapet i FLT og LO.

– LO har kjørt mange store saker knyttet til yrkesskade, og har den nødvendige kompetansen og tyngden, mener Teigland.

Håpet er at både Nav-systemet og fagorganiserte kan lære noe av det Teigland har vært igjennom.

Mye lest: Morten (39) har vært kriminell og rusmisbruker – det gjorde han helt perfekt for jobben i Nav

Nav svarer på kritikken

Teigland har fritatt Nav fra taushetsplikten, og etaten kan derfor svare på påstandene som fremsettes i saken.

Det er Inger Marie Holtedahl, avdelingsdirektør i Nav Familie- og pensjonsytelser, som svarer på kritikken via epost. Om den lange behandlingstiden Teigland opplevde svarer hun følgende:

– Forventet saksbehandlingstid for melding om yrkessykdom er opptil 12 måneder. Det henger sammen med at den skadelige yrkespåvirkningen må kartlegges og at opplysninger om yrkessykdommen må hentes inn. I tillegg henter Nav som regel inn en spesialisterklæring. I denne saken tok det om lag seks måneder å hente inn spesialisterklæringen, og saken var ferdigbehandlet innen den forventede saksbehandlingstiden.

Samtidig erkjenner Holtedahl at det har vært brukt lang tid på Teiglands klage- og ankesak.

– Vi beklager at det har tatt lang tid å få svar i klage- og ankesaken, og at vi ikke har gitt god nok orientering om svartiden. På grunn av økt arbeidsmengde har vi hatt lengre saksbehandlingstid hos Nav Klageinstans. De har satt inn økte ressurser på dette fagområdet slik at vi kan få ned saksbehandlingstiden på denne type saker, opplyser avdelingsdirektøren.

Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer

Mente å ha god nok spesialistvurdering

Vi har også konfrontert Nav med påstanden om at etaten aldri kom opp med kompetanse på samme nivå som ekspertene som støttet Teiglands krav, men at både Nav og Trygderetten har støttet seg til en undersøkelse av Teiglands arbeidssted.

– For at Nav skal kunne godkjenne en sykdom som yrkessykdom, må sykdomsbildet være karakteristisk for den eksponeringen i yrket som skal ha utløst sykdommen. Det er et grunnleggende vilkår at man har blitt utsatt for den aktuelle påvirkningen i arbeidet, sier Holtedahl om prosessen i Nav.

Hun påpeker videre at Nav innhentet en arbeidsmedisinsk spesialisterklæring i Teiglands sak, og at man på bakgrunn av den vurderte det som ikke sannsynlig at det fantes en årsakssammenheng mellom sykdommen og arbeidssituasjonen.

– Dette ble også lagt til grunn av Trygderetten, som var enig i Navs vurdering om at det ikke var sannsynliggjort i dette tilfellet, sier Holtedahl.

Men allikevel valgte man altså å snu før saken kom til behandling i lagmannsretten.

– Saken ble stevnet inn for lagmannsretten, som hentet inn en sakkyndigerklæring fra en spesialist i arbeidsmedisin. På bakgrunn av dette gjorde vi en ny vurdering i saken og omgjorde avslaget, svarer avdelingsdirektøren om snuoperasjonen.

Debatt: «Arbeidslinja er en trussel mot den norske modellen og arbeidstakerne»

Vil sikre enhetlig praksis

Teigland forteller også at han opplevde at samme saksbehandler hos Nav dukket opp i flere roller i forbindelse med hans sak. Vi har bedt Nav svare på om dette er vanlig, og hva etaten i tilfelle gjør for å sikre en objektiv vurdering.

– I Navs saksbehandling av melding om mulig yrkessykdom må vi ofte innhente omfattende opplysninger og gjøre mange vurderinger. Samme saksbehandler kan foreta flere steg i denne prosessen. For å sikre korrekte vedtak er det alltid to saksbehandlere som vurderer og signerer både vedtak og en eventuell klageinnstilling. Det gjør vi for å sikre en mest mulig enhetlig praktisering av fagområdet, og for å fange opp eventuelle feil. Dette gjelder både ved behandling i førsteinstans, og ved behandling hos klageinstansen, forklarer Holtedahl.

Hun understreker at når saken behandles i klageinstansen, får den en helt ny behandling av saksbehandlere som ikke tidligere har utredet eller vurdert saken.

Debatt: «Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

Ikke uvanlig å godkjenne

Teigland forteller at han har fått høre at Nav i liten eller ingen grad godkjenner saker som Teiglands som yrkessykdom. Og at dette skal være en helt annen praksis enn i for eksempel Finland og Tyskland.

– Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Det er verken uvanlig at vi mottar krav om godkjenning av denne sykdommen som yrkessykdom, eller at slik godkjenning blir gitt, sier Holtedahl.

Samtidig legger hun til at Nav ikke har statistikk for diagnosene som danner grunnlag for godkjenning og avslag av yrkesskade.

– Dermed har vi ikke mulighet til å sammenligne godkjenningsprosenten for de enkelte diagnoser med godkjenningsprosenten for samme diagnose i andre land, sier avdelingsdirektøren.