Svein-Arild Gullvåg

Det kommer frem av artikkelen til FriFagbevegelse 21. januar at Ap-leder Jonas Gahr Støre har arbeidet for å til et flertall for å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP), men at man ikke har lyktes med å få med Frp på dette. Honnør til Støre og de rødgrønne for sitt arbeid, godt å se at noen fortsatt klarer å se at velferdssamfunnets viktigste oppgaver er å ivareta de syke og svake.

Det overrasker meg ikke at man ikke har lyktes i å få flertall for dette, skulle bare mangle at man i Frp eller Høyre viste medfølelse for de svakeste i samfunnet. Dagens regjering har to ganger gitt unntak for permitterte og utvidet deres rettigheter. Det er positivt, men hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?

Bakgrunn: Derfor vil ikke Frp være med på å forlenge AAP-perioden

Uvitenhet fra Wiborg

Dagens regjering har i flere år svekket regelverket for de som er syke. De har kuttet i ytelsen for de som er uføretrygdet og i perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger, samt redusert arbeidsavklaringspengene for de som er så uheldig å trenge dette før de er 25 år.

Hvorfor har man da ikke gitt mottakerne av arbeidsavklaringspenger samme fordelene som de som er blitt permittert? Tja, hvem vet svaret på det? For min del fremstår svaret veldig enkelt, hvorfor skal de være opptatt av å ivareta de syke? De har tross alt velgere som trenger kutt i sin formueskatt og sin inntektsskatt.

Erlend Wiborg (Frp) beviser sin kunnskapsløshet til FriFagbevegelse i sine uttalelser. Han hevder at det er bedre at de som har mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år er bedre tjent med å få innvilget en uføretrygd. Realiteten er at det er få som er ferdig avklart til en uføretrygd etter tre år. Og med tanke på korona er det mange som i dag står i kø til utredning og behandling for sin sykdom. Være seg kreft, psykiske lidelser eller langvarig smerteproblematikk.

Videre hevder Wiborg at det finnes adgang til å forlenge arbeidsavklaringspenger, også her viser han sin kunnskapsløshet. Det er de færreste som har rett til å få utvidet sin periode med arbeidsavklaringspenger. Og mine og våre medlemmer er bekymret for at denne andelen bare vil øke i tiden fremover. Med dagens endringer har vi derimot klart å skape flere mottakere av sosialhjelp etter innskrenkningene av regelverket.

Debatt: «Vi trenger ikke en lifecoach, vi trenger politikk som funker», skriver AUF-lederen

Telefonen min er åpen

Jeg har et håp om et nytt Norge høsten 2021, et Norge som velger å sette de syke og svake i samfunnet som sin prioritet. Jeg ønsker meg et Norge som setter felleskapets goder foran den enkeltes lykke. Jeg ønsker Støre og hans kollegaer lykke til i kampen for de syke, men jeg er redd for at vi trenger et nytt valg før vi kan få våre prioriteringer på rett kjøl.

Dersom Wiborg har et ønske om å skaffe seg kunnskap om de faktiske forhold for de som mottar arbeidsavklaringspenger, så er telefonen min åpen. Jeg kan også invitere ham til et av våre medlemsmøter. Så får han treffe alle våre medlemmer som hver dag jobber med å forvalte dagens regelverk.

Det er flere enn meg som ønsker en endring av regelverket. Gi våre medlemmer tilbake handlingsrommet til å bistå de syke i sin vei tilbake til arbeidslivet. Vi vil hverken skape sosialklienter eller uføretrygdete. Vi ønsker å gi mennesker muligheter.

Kronikk: «Arbeideres bidrag for at samfunnet skal fungere skikkelig, er blitt vanskeligere å overse», skriver sosiolog Jørn Ljunggren