SAMFUNNSKRITISK: Da pandemien traff landet, kom plutselig flere såkalte lavstatusyrker – butikkansatte, sjåfører og alle nivåer av helsepersonell – på lista til regjeringen og ble definert som samfunnskritiske over natta.
Håvard Sæbø
Kronikk
«Arbeideres bidrag for at samfunnet skal fungere skikkelig, er blitt vanskeligere å overse», skriver sosiolog Jørn Ljunggren
Folk i arbeideryrker har vært spesielt utsatt under koronapandemien, men arbeiderklassen kom dårlig ut av byrdefordelingen lenge før pandemien traff landet. Vil disse sosiale ulikhetene vedvare også etter pandemien?
Selv om både arbeiderklassen og en rekke fenomener som inneholder begrepet «arbeider», har fått mindre oppmerksomhet de siste tiårene – tenk for eksempel på arbeideridentitet, arbeiderpresse eller arbeiderlitteratur (og arbeiderparti?) – så har ikke arbeiderklassen forsvunnet. Fortsatt kan omtrent fire av ti i yrkesfør alder med rimelighet klassifiseres som arbeiderklasse. I en ny bok bidrar en rekke eksperter med ny forskning om dagens norske arbeiderklasse.
I likhet med samfunnet for øvrig har arbeiderklassen imidlertid forandret seg. Det som før ble sett på som «Standardarbeideren», en hvit mann med hjelm i møkkete kjeledress, har ikke forsvunnet, men fått selskap av en langt mer mangfoldig gruppe arbeidere. Både etter kjønn, opphav og type arbeidsoppgaver. Med økt etnisk mangfold har også etniske skiller og stereotypier gjort seg gjeldende i arbeiderklassen. Både blant arbeidsgivere og kunder finnes det for eksempel oppfatninger om at hvor du kommer fra, bestemmer hva slags jobb du passer til å utføre, og hvor godt du kan utføre dem. Blant innvandrere i arbeiderklassen er det også stor variasjon. Mens noen har en kort tidshorisont og derfor avstår fra å engasjere seg i ulike former for arbeidsfellesskap, har andre ansettelseforholdet sitt knyttet opp mot oppholdstillatelsen og må være forsiktig med å yte motstand mot ledelse og arbeidsgiver.
Dagens norske arbeiderklasse er altså en mangfoldig gruppe på flere måter, men det betyr ikke at den er blitt totalt ugjenkjennelig. Mange yrker er de samme som for førti år siden, og mange av dem er omtrent like kjønnsdelte som da. Sjåfører, lagerarbeidere og håndverkeryrker er nå som da betydelige yrker for arbeidermenn, samtidig som arbeiderkvinner fortsatt ofte jobber i for eksempel butikk, servering eller som frisører. Det er også fortsatt slik at barn av arbeidere har langt større sjanse for å bli arbeidere enn hva andre har, og de har fortsatt lavere sjanse for å oppnå posisjoner i den øvre middelklassen. Samtidig kan folk i arbeiderklasseyrker fortsatt forvente at de skal dø tidligere enn hva folk i de øvre klassene kan.
I tillegg til dette opplever mange arbeidere at de ikke har noe de skulle ha sagt, politisk, samtidig som nyhetsmediene i mindre grad enn tidligere dekker klassiske arbeiderklassesektorer som bygg og omsorg. Arbeideryrker har til sist systematisk lavere status enn hva andre yrker – som krever akademisk utdannelse – har, hvor for eksempel det å sitte i kassa på Kiwi, rangeres lavt.
Da pandemien traff landet, kom plutselig flere såkalte lavstatusyrker – butikkansatte, sjåfører og alle nivåer av helsepersonell – på lista til regjeringen og ble definert som samfunnskritiske over natta. Ikke bare havnet de i samme kategori som kongehus, høyesterett og leger, men folk gikk til og med ut og klappet for dem.
Men så kom pandemihverdagen, og i likhet med hvordan sjansen for å bli alvorlig syk av covid-19 øker dersom man tilhører en gruppe med underliggende sykdommer, så øker også sjansen for å bli rammet av en rekke andre byrder dersom man tilhører en gruppe som er utsatt for underliggende sosial ulikhet. Arbeiderklassen er uten tvil en slik gruppe. Som ved pandemien for hundre år siden, var det også denne gangen folk i lavere posisjoner som skulle bli hardest rammet.
Kommentar: «Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Det sies ofte at det viktigste skillet hva gjelder sosial ulikhet, går mellom de som er innenfor og utenfor arbeidslivet. Pandemien har virkelig synliggjort at det finnes betydelige forskjeller blant de som er innenfor arbeidslivet også. Det gikk ikke mange uker inn i pandemien før det ble tydelig at den hadde en såkalt «sosial gradient», altså at fordelingen av byrder ikke rammet tilfeldig, men fulgte andre sosiale fordelinger: Folk med lavere formell utdanning, inntekt og klasse hadde større sjanse for å bli sagt opp eller permittert enn andre.
I motsetning til alle som relativt lett kunne beskytte seg mot smitte ved å utføre arbeidet hjemmefra, måtte mange i arbeiderklassen dra på jobb fysisk. Mens analysene av den første smittebølgen tyder på at det var helsearbeidere, buss- og taxisjåfører som hadde størst risiko for smitte, var det i runde to først og fremst folk i arbeiderklasseyrker som hadde størst risiko. Ikke minst de i serveringsbransjen.
Gjennom forløpet av koronapandemien har det altså blitt tydelig at dens konsekvenser heller ikke i dagens Norge rammer tilfeldig. At smitten over tid har vært størst i arbeiderklassebydelene i Oslo, er slikt sett langt fra noen overraskelse. Akkurat som i en rekke andre land har den geografiske fordelingen av smitte et stempel av ulikhet på seg.
Debatt: «Det er blitt så upopulært å være sosialdemokrat», skriver Stein Aabø
At byrdefordelingen under pandemien reflekterer de sosiale ulikhetene før utbruddet, er mer enn tydelig, men kan det tenkes at det også ligger en kime til endring av ulikhetsforholdene her? Selv om applaus ikke hjelper når regningene skal betales, kan arbeideres økte synlighet under pandemien kanskje likevel bidra til økt anerkjennelse. Blant de arbeiderne som er intervjuet i boka, er det mange som etterlyser nettopp en større anerkjennelse for at arbeidet de gjør, og som de ofte er stolte av, er viktig. Arbeideres bidrag for at samfunnet skal fungere skikkelig, er blitt vanskeligere å overse gjennom pandemien. Kanskje kan dette også føre til at det blir lettere for arbeidere å organisere seg og jobbe sammen mot den systematiske ulikheten som rammer dem?
Mest lest
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.
Bjørn A. Grimstad
Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,
Arkivbilde: Petter Pettersen
Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik
Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.
Simen Aker Grimsrud
Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.
Jan Kåre Ness / NTB
Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.
Knut Viggen
Klima må gå foran strømpriskrise, mener EL og IT-lederen. Her er hans beskjed til politikerne
INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.
Øystein Windstad
Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes
«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»
Kommentar
Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen.
Ole Berg Rusten / NTB
«Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»
Debatt
Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.
Kai Hovden
«Nei, strøm er ikke vanskelig»
Økonom Gøril Bjerkan fra LOs samfunnsavdeling går inn i utvalget som skal jobbe fram konkrete forslag for å stanse den økte kommersialiseringen innen velferden.
Aslak Bodahl