JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SAMFUNNSKRITISK: Da pandemien traff landet, kom plutselig flere såkalte lavstatusyrker – butikkansatte, sjåfører og alle nivåer av helsepersonell – på lista til regjeringen og ble definert som samfunnskritiske over natta.

SAMFUNNSKRITISK: Da pandemien traff landet, kom plutselig flere såkalte lavstatusyrker – butikkansatte, sjåfører og alle nivåer av helsepersonell – på lista til regjeringen og ble definert som samfunnskritiske over natta.

Håvard Sæbø

Kronikk

«Arbeideres bidrag for at samfunnet skal fungere skikkelig, er blitt vanskeligere å overse», skriver sosiolog Jørn Ljunggren

Folk i arbeideryrker har vært spesielt utsatt under koronapandemien, men arbeiderklassen kom dårlig ut av byrdefordelingen lenge før pandemien traff landet. Vil disse sosiale ulikhetene vedvare også etter pandemien?
22.01.2021
12:31
26.01.2021 07:51
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Selv om både arbeiderklassen og en rekke fenomener som inneholder begrepet «arbeider», har fått mindre oppmerksomhet de siste tiårene – tenk for eksempel på arbeideridentitet, arbeiderpresse eller arbeiderlitteratur (og arbeiderparti?) – så har ikke arbeiderklassen forsvunnet. Fortsatt kan omtrent fire av ti i yrkesfør alder med rimelighet klassifiseres som arbeiderklasse. I en ny bok bidrar en rekke eksperter med ny forskning om dagens norske arbeiderklasse.

I likhet med samfunnet for øvrig har arbeiderklassen imidlertid forandret seg. Det som før ble sett på som «Standardarbeideren», en hvit mann med hjelm i møkkete kjeledress, har ikke forsvunnet, men fått selskap av en langt mer mangfoldig gruppe arbeidere. Både etter kjønn, opphav og type arbeidsoppgaver. Med økt etnisk mangfold har også etniske skiller og stereotypier gjort seg gjeldende i arbeiderklassen. Både blant arbeidsgivere og kunder finnes det for eksempel oppfatninger om at hvor du kommer fra, bestemmer hva slags jobb du passer til å utføre, og hvor godt du kan utføre dem. Blant innvandrere i arbeiderklassen er det også stor variasjon. Mens noen har en kort tidshorisont og derfor avstår fra å engasjere seg i ulike former for arbeidsfellesskap, har andre ansettelseforholdet sitt knyttet opp mot oppholdstillatelsen og må være forsiktig med å yte motstand mot ledelse og arbeidsgiver.

Debatt: «Vi trenger ikke en lifecoach, vi trenger politikk som funker», skriver AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem

Dagens norske arbeiderklasse er altså en mangfoldig gruppe på flere måter, men det betyr ikke at den er blitt totalt ugjenkjennelig. Mange yrker er de samme som for førti år siden, og mange av dem er omtrent like kjønnsdelte som da. Sjåfører, lagerarbeidere og håndverkeryrker er nå som da betydelige yrker for arbeidermenn, samtidig som arbeiderkvinner fortsatt ofte jobber i for eksempel butikk, servering eller som frisører. Det er også fortsatt slik at barn av arbeidere har langt større sjanse for å bli arbeidere enn hva andre har, og de har fortsatt lavere sjanse for å oppnå posisjoner i den øvre middelklassen. Samtidig kan folk i arbeiderklasseyrker fortsatt forvente at de skal dø tidligere enn hva folk i de øvre klassene kan.

I tillegg til dette opplever mange arbeidere at de ikke har noe de skulle ha sagt, politisk, samtidig som nyhetsmediene i mindre grad enn tidligere dekker klassiske arbeiderklassesektorer som bygg og omsorg. Arbeideryrker har til sist systematisk lavere status enn hva andre yrker – som krever akademisk utdannelse – har, hvor for eksempel det å sitte i kassa på Kiwi, rangeres lavt.

Da pandemien traff landet, kom plutselig flere såkalte lavstatusyrker – butikkansatte, sjåfører og alle nivåer av helsepersonell – på lista til regjeringen og ble definert som samfunnskritiske over natta. Ikke bare havnet de i samme kategori som kongehus, høyesterett og leger, men folk gikk til og med ut og klappet for dem.

Men så kom pandemihverdagen, og i likhet med hvordan sjansen for å bli alvorlig syk av covid-19 øker dersom man tilhører en gruppe med underliggende sykdommer, så øker også sjansen for å bli rammet av en rekke andre byrder dersom man tilhører en gruppe som er utsatt for underliggende sosial ulikhet. Arbeiderklassen er uten tvil en slik gruppe. Som ved pandemien for hundre år siden, var det også denne gangen folk i lavere posisjoner som skulle bli hardest rammet.

Kommentar: «Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

Det sies ofte at det viktigste skillet hva gjelder sosial ulikhet, går mellom de som er innenfor og utenfor arbeidslivet. Pandemien har virkelig synliggjort at det finnes betydelige forskjeller blant de som er innenfor arbeidslivet også. Det gikk ikke mange uker inn i pandemien før det ble tydelig at den hadde en såkalt «sosial gradient», altså at fordelingen av byrder ikke rammet tilfeldig, men fulgte andre sosiale fordelinger: Folk med lavere formell utdanning, inntekt og klasse hadde større sjanse for å bli sagt opp eller permittert enn andre.

I motsetning til alle som relativt lett kunne beskytte seg mot smitte ved å utføre arbeidet hjemmefra, måtte mange i arbeiderklassen dra på jobb fysisk. Mens analysene av den første smittebølgen tyder på at det var helsearbeidere, buss- og taxisjåfører som hadde størst risiko for smitte, var det i runde to først og fremst folk i arbeiderklasseyrker som hadde størst risiko. Ikke minst de i serveringsbransjen.

Gjennom forløpet av koronapandemien har det altså blitt tydelig at dens konsekvenser heller ikke i dagens Norge rammer tilfeldig. At smitten over tid har vært størst i arbeiderklassebydelene i Oslo, er slikt sett langt fra noen overraskelse. Akkurat som i en rekke andre land har den geografiske fordelingen av smitte et stempel av ulikhet på seg.

Debatt: «Det er blitt så upopulært å være sosialdemokrat», skriver Stein Aabø

At byrdefordelingen under pandemien reflekterer de sosiale ulikhetene før utbruddet, er mer enn tydelig, men kan det tenkes at det også ligger en kime til endring av ulikhetsforholdene her? Selv om applaus ikke hjelper når regningene skal betales, kan arbeideres økte synlighet under pandemien kanskje likevel bidra til økt anerkjennelse. Blant de arbeiderne som er intervjuet i boka, er det mange som etterlyser nettopp en større anerkjennelse for at arbeidet de gjør, og som de ofte er stolte av, er viktig. Arbeideres bidrag for at samfunnet skal fungere skikkelig, er blitt vanskeligere å overse gjennom pandemien. Kanskje kan dette også føre til at det blir lettere for arbeidere å organisere seg og jobbe sammen mot den systematiske ulikheten som rammer dem?

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.01.2021
12:31
26.01.2021 07:51



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte