Morten (39) har vært kriminell og rusmisbruker – det gjorde han helt perfekt for jobben i Nav

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no ole@lomedia.no

Morten Fossan Hagen er livredd og denger løs på mannen som har presset han opp i et hjørne av leiligheten hans på Grünerløkka i Oslo. For et par dager siden ble en kriminell skutt i et gjengoppgjør på samme sted. Nå frykter Morten for eget liv. Han slår så hardt den spinkle kroppen klarer. Mannen foran han faller sammen. Morten husker ikke mye av det som skjedde like etterpå. Men offeret ender på sykehus og Morten i Oslo fengsel, siktet for drapsforsøk.

– Da nådde jeg bånn. Jeg skjønte at jeg måtte rømme fra Oslo for ikke å bli skutt.

39-åringen legger en snus under leppa og tar en pause. Ingenting ved den veltrente mannen i hvite joggesko og med nøkkelkort rundt halsen røper fortiden hans. Men det er likevel livet han har levd, som gjør at han sitter på møterommet til Nav Notodden. Ikke som bruker, men som ansatt.

I sommer startet han i en nyopprettet stilling som erfaringskonsulent. I motsetning til kollegenes akademiske tilnærming til brukerne, har Morten vært en av dem.

I over 20 år var han tung rusmisbruker. Nå bruker han egne, dyrekjøpte erfaringer i møte med narkomane Nav-klienter.

– Jeg har vært hekta på alt det går an å være hekta på. Jeg kjenner deres verden og vet hvor vanskelig det er å slutte.

Les også: Å ta inn folk til rusbehandling nå – er mye billigere enn å la være, råder Arild Knutsen

Ole Palmstrøm

Begynte med en fargerik tablett

Sommeren mellom andre og tredje klasse på videregående skole startet som den skulle. Late dager under sola med fotball og kompiser. Morten var 16 år og hadde fått plass på A-laget til Krokstadelva utenfor Drammen. Så skjedde noe som snudde opp ned på alt. Foreldrene skilte seg. Moren flyttet inn til ny samboer, og faren gikk inn i en dyp depresjon og sluttet å jobbe.

– Jeg så veldig opp til faren min og var redd for å bli deprimert som han.

En kveld fikk Morten ecstasy av en venn. Den fargerike pilla med smilefjes ga 16-åringen en umiddelbar flukt fra alt som var vanskelig, fra stefaren som ikke ville at Morten skulle bo sammen med han og moren, og fra faren som på den tida bare var en skygge av seg selv. Den første pilla ble til daglige inntak. Tablettene gjorde han lykkelig, mindre kritisk og høy på livet. Så kom august og skolestart. Da Morten sluttet brått med dop, kom panikkangsten. Han ble svimmel, fikk ukontrollerbar skjelving og hjertebank. Det var grusomt. Han følte seg alene og snakket ikke med venner eller foreldrene om problemene. Piller og rus ble løsningen.

– Jeg var flink til å skjule avhengigheten. Karakterene gikk fra fem til to-tre i snitt, men jeg klarte å ta artium.

Fikk du med deg denne? Ingeniør Alf Egil (58) brukte jobbreisene til rus. Slik fungerer avhengigheten

HAR VÆRT PÅ INNSIDA: – Brukerne stoler på meg. Jeg kjenner deres verden og har vært hekta på alt det går an å være hekta på, sier Morten Fossan Hagen.

Ole Palmstrøm

Løsningen var en trikketur unna

Mens Morten forteller sitter han rolig på stolen i det store, koronavennlige møterommet. Foran han ligger tettskrevne ark med historien om livet hans. Men erfaringskonsulenten trenger ikke titte på notatene. Han husker godt. Etter sommeren med ecstasy ble det stadig mer eksperimentering med farligere stoffer. Hele tida klarte han å holde på fasaden. Han kjøpte leilighet i Oslo, fikk jobb som dørselger og solgte fibernett på kveldstid.

– Jobben var ypperlig. Jeg justerte formen etter når jeg jobbet, ofte satt jeg en sprøyte amfetamin for å gire meg opp. Når jeg var ferdig for dagen, måtte jeg ta heroin for å roe meg ned.

En gang hadde han glemt å føre liste over hvilke hus han hadde besøkt. Dagen etter ringte dørselgeren på de samme dørene. Da traff han en mann som sa at Morten hadde vært inne hos han i 45 minutter og vist hvordan fibernettet skulle monteres. Morten husket absolutt ingenting.

Han drømte hele tida om å slutte med dop.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt trikken ned til selgerne i Brugata og tenkt at dette er siste gangen. Men, nei.

Å bo på Grünerløkka og avruse seg på egen hånd var håpløst.

– Når jeg hadde abstinenser, var løsningen en trikketur unna.

Morten var på avrusing flere ganger. Å bli nykter gikk fint, men han manglet en plan for livet etter behandlingen. En gang fikk Morten låne leiligheten til moren i Drammen.

– Jeg satt på hvite knoker, manglet nettverk og noe å gjøre. Etter en uke var jeg tilbake på heroin og crack-kokain.

Les også: Kenneth var 15 år da han prøvde kokain for første gang. Nå kjemper han fram en ny rusreform

KREVER TÅLMODIGHET: – Jeg vet jo hvordan livet deres er, hvor vanskelig det er å slutte selv om en ønsker det inderlig. Vi må være tålmodig med dem, sier Morten Fossan Hagen.

Ole Palmstrøm

Kan drømme om dop

Erfaringskonsulenten hadde alle oddsene mot seg. Han var avhengig, småkriminell og slet med depressive tanker og panikkangst. Men likevel – etter 20 år – klarte han å bli nykter i mars 2019. Denne gangen hadde Morten en plan.

39-åringen sitter bak rattet i Navs Skoda, skrur på vindusviskerne og kjører til Notodden stadion. Han er ofte der for å spille fotball med gatelaget, et fotballag for rusavhengige.

Morten begynte å spille på gatelaget under den siste behandlingen. Da oppholdet ved Mestringshusene på Bolkesjø i Notodden gikk mot slutten, fikk han tilbud om å være vaktmester ved stadion to dager i uka.

– Å komme meg bort fra Oslo og Drammen og å ha noe å gjøre, var kritisk. Jeg har ingenting som minner meg om rus her.

Innimellom kan han få en innskytelse om at det hadde vært deilig å dra til Oslo og kjøpe heroin. Om natta kan han drømme om dop.

– Jeg vurderer aldri seriøst å dope meg nå. Alt jeg gjør i livet mitt, forutsetter at jeg er rusfri; jobben, vennene mine og trening. Jeg lever et mye bedre liv nå enn jeg noen gang har gjort før.

Les også: Svein Atle følte livet kun var jobb og drikking. Så tok kollegaene grep

Morten Fossan Hagen inviterer gjerne brukerne med på gruppeterapi: – Jeg har jobben, fotballen og selvhjelpsgruppene hvor jeg deler det jeg har på hjertet, sier han.

Ole Palmstrøm

Rusmisbrukerne stoler på Morten

I sommer ringte Nav Notodden til Morten og inviterte han til et intervju til stillingen som erfaringskonsulent.

– På intervjuet spurte de om jeg hadde vært i fengsel, hvilke stoffer jeg hadde prøvd, om jeg hadde tatt en overdose. Det var check, check, check på alt.

For en gangs skyld passet Mortens rufsete bakgrunn perfekt til en jobb i det offentlige. Nav Vestfold og Telemark har ansatt seks erfaringskonsulenter med ulik bakgrunn, som lettere får innpass hos brukere med en trøblete hverdag. Konsulentene er ikke saksbehandlere eller veiledere, men ekstra ressurser som deltar på møter med Nav-klientene.

– Ansatte forteller at det er ålreit å ha meg med og at rusmisbrukerne raskere får tillit til meg, sier Morten, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag.

Der hvor kollegene har problemer med å sette seg inn i livssituasjonen til rusavhengige, hvor de mister tålmodigheten og avskriver misbrukere fordi de sprekker og ikke klarer å gjennomføre behandling, vet Morten at veien ut av rusen er lang og fylt av dyp desperasjon.

Det tok fire år fra Morten bestemte seg for å slutte til han var helt rusfri. Han sprakk gang på gang. Hele veien heiet moren og ekskjæresten på han.

– Alle som har et ønske om å bli rusfri, må vi ikke gi opp.

Morten følger opp personer på avrusing og blir med dem som ønsker det, til legen. Andre inviterer han med på en tur i skogen eller på helsestudio. Han drar også på hjemmebesøk.

– Jeg tror de vil gjøre en ekstra innsats for ikke å skuffe meg.

Gressmatta på Notodden stadion er irrgrønn og øde. 39-åringen tripper der han sitter på en klappstol. Det er rått, vått og kaldt i dag. Han avfeier spørsmålet om han fryser med at han har hatt det verre – mye verre, og det er langt fra en overdrivelse. Men Morten er likevel ikke bitter på livet han har levd.

– Jeg vil gjerne dele min historie. Jeg tror den kan være viktig for andre, både rusmisbrukere og ansatte i Nav.