Ingeniør Alf Egil (58) brukte jobbreisene til rus. Slik fungerer avhengigheten

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Speedometernåla vippet over 130 kilometer i timen på E6 gjennom Gudbrandsdalen, nordover til Otta, hvor han svingte av til venstre over brua og fortsatte vestover til Lom. Alf Egil hadde ringt hotellet og spurt når de stengte i baren. Han trampet på gassen for å rekke det. Endelig framme rakk han akkurat å kjøpe ei flaske rødvin.

Stengetidene på pol og hotellbarer preget jobbreisene for ingeniør Alf Egil Mathisen (58). Som spesialist i betong reiste han rundt på anleggene, der han planla og kontrollerte kvaliteten på betongarbeidene. Jobben i Veidekke, en privat entreprenørbedrift, omfattet mange reisedøgn og mange netter på hotell. Han var i seng klokka ett og opp klokka fem for å rekke ut på anlegg der arbeidsdagen starter klokka sju.

Alf Egil liker å jobbe mye. Arbeidskapasiteten har ifølge ham selv ikke lidd under alkoholsuget, og fra han startet i jobben i 1998 kunne han opprettholde et høyt alkoholkonsum.

GRÅSONE: Det drikkes mer alkohol enn før under sosiale jobbarangementer. Konsumet varierer sterkt mellom bransjer.

Eirik Dahl Viggen

Akan hadde 53 prosent mer veiledning i 2019

Én av fire ansatte har vært ineffektiv én eller flere ganger på jobb som følge av bakrus det siste året. To av tre sier at de har opplevd en situasjon der en kollega har hatt problemer knyttet til rus.

Akan, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, hadde i fjor 53 prosents økning i sin veiledningstjeneste. Akan melder også om stor pågang under koronakrisen. Alkoholmisbruk dominerer, men antall henvendelser om narkotika øker.

Vi drikker mindre enn før i selve arbeidstiden, ifølge Akan, men desto mer i sosiale sammenhenger knyttet til kurs, møter og jobbreiser. Dette er såkalte gråsoner mellom jobb og fritid.

Alf Egil Mathisen holdt ofte foredrag om betongfaget på hoteller rundt om i landet. Kvelden før var det gjerne mingling i baren. Dagen etter var det ofte middag med full servering. Når baren stengte, pleide han å kjøpe med seg ei ekstra flaske til hotellrommet.

Bare iblant var han innom hovedkontoret. Her hadde han ansvar for vinlotteriet. Han trivdes med det, for det innebar mange turer til Vinmonopolet. Her kunne han velge blant de beste vinene. Ingen av kollegaene oppfattet Alf Egils alkoholproblem.

Når han hadde fri, ble alkoholsuget med hjem til Spydeberg. Han kunne derfor aldri kjøre barna til trening eller vennebesøk. Slikt måtte kona ta seg av. Hun var det rusbehandlere kaller medavhengig, en tilrettelegger som gjør det lettere å fortsette misbruket. Kona strevde med å prøve å kontrollere ved å helle ut, gjemme bort, skyve unna og begrense hvor mye alkohol som skulle være tilgjengelig. Hun la til rette for drikkingen uten å forstå det selv.

Rusavhengige «Atle» om koronakrisen: – Jeg tror mange kan gå på en sprekk

Drikkingen eskalerte til slutt så mye at kona fikk Alf Egil til å oppsøke psykolog. Han fikk utskrevet antabuspiller, men var ikke motivert. Hver gang kona var bortreist et par dager, byttet han ut pillene med noe som lignet, slik at han kunne drikke så mye han ville.

RUTINE: Alf Egil var så strukturert at han klarte å kombinere jobben med et høyt alkoholforbruk.

Eirik Dahl Viggen

En kveld på slutten av 2014 ba kona ham ta det litt med ro med drikkingen. Han eksploderte og skrek høyt rundt seg. For første gang ble kona redd ham. Etterpå ble han redd seg selv. Han hadde vært så sint at han kunne ha gjort noe ille. Men han sluttet ikke å drikke.

Våren 2015 jobbet Alf Egil som konsulent tilknyttet Jernbaneverket. Etter lunsj og tre-fire glass vin på restaurantkjeden Egon, kjørte han så uvørent at politiet fulgte etter. Tilbake på kontoret hørte han dem nede i gangen: Hvem kjørte den bilen? Han snek seg ut og ble gående rundt i Ski sentrum i flere timer mens han lot være å svare på konas mobilanrop. Da han endelig svarte, ble de enige om å gå til politiet samme kveld. Siden det hadde gått seks timer, fant politiet ingen promille i blodprøven, og Alf Egil beholdt førerkortet. Dagen etter fortalte han om hendelsen til konsulentselskapet, som ga ham sparken fra oppdraget. Han hadde nådd bunnen. For første gang var han motivert til å sette punktum.

Behandlingen på Alfa-klinikken, et privat behandlingssenter, tok seks uker. Alf Egil ringte sin tidligere arbeidsgiver Veidekke og fortalte alt. Han ville ha tilbake jobben der. Sjefen stilte opp med et jobbintervju utenom det vanlige på klinikkens terrasse. Det ble emosjonelt. Da han kom på jobb igjen, var det med full forpliktelse til en toårig Akan-avtale med oppfølging.

– Jeg har tjent inn de 100.000 behandlingen kostet mange ganger ved å slutte å drikke. For oss handler det ikke om penger, men verdien av et stabilt og verdig liv, forteller Alf Egil.

RYGGDEKNING: Alf Egil Mathisen opplevde avgjørende støtte på arbeidsplassen og hjemmefra.

Eirik Dahl Viggen

Han anser seg selv som heldig som har fått igjen full tillit fra familien og barna sine. Det er ikke alle forunt.

– Nå ser jeg avhengighet så godt. Det er mange jeg kan kjenne det igjen på. Men selv for meg er det vanskelig å si ifra. Rusavhengige er mestere i å manipulere og snakke seg ut av konfrontasjoner. Folk med lederansvar må tåle å stå i en slik konfrontasjon.

Siden han sto fram på jobben, har han blitt Akan-kontakt i Veidekke. Han har fått mange støttespillere rundt seg, også på hjemmebane. Ifølge kona ga det dem håp å se andre stå fram i offentligheten med navn og bilde. Derfor har også vi latt Alf Egil gjøre det i dette bladet. Han er bekymret for alle som sitter hjemme og stirrer i veggen nå under koronakrisen.

Større fare under korona

– Det jeg kan tenke meg ut fra min egen erfaring, er at nå blir det påskeferie hele året. Mange har hjemmekontor. De jobber, ja, men de er ikke på jobben.

Ifølge Alf Egil blir man ikke frisk av rusavhengighet. Man er i tilfriskning.

– Jeg trodde lysten skulle forsvinne etter så lang tid. Det gjør den ikke. Jeg har ikke noe problem med å forstå at folk begynner å drikke igjen etter ti år. Det er ikke noe A4-svar på hvordan folk skal takle dette.

Han er glad for å ha en arbeidsgiver med en aktiv holdning til Akan-arbeidet. Han har ikke gått jevnlig på AA-møter, men ville gå løpet selv. Idét denne saken publiseres, har Alf Egil Mathisen vært edru i fire år og 11 måneder.

akan.no: Hvordan føle opp ansatte med AKAN-avtaler når de jobber hjemme

ÅPENHET: Gjennom å fortelle sin historie håper Alf Egil å bidra til mer åpenhet rundt rus og avhengighet i arbeidslivet.

Eirik Dahl Viggen