Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Min første reaksjon da all alkoholservering skulle stenges, var panikk. Så gikk det 20 sekunder før jeg husket at jeg er tørrlagt. Jeg slapp å løpe for å stille meg i kø på polet. Sånn som jeg var før, ville det vært helt krise, sier kvinnen i en av de små skjermrutene.

Les også: Rusavhengige «Atle»: – Jeg tror mange kan gå på en sprekk

Klokka har passert 19:00, en mandag i april. Gruppa i Anonyme Alkoholikere (AA) har sitt andre møte på Zoom, en app der folk møtes via skjermen.

– Uten nettmøte hadde det vært tre uker uten at vi snakket sammen. Det syntes jeg begynte å bli skummelt. Det er så deilig å se dere igjen.

Skjermen er en livredder, selv om det ikke blir helt det samme uten de gode klemmene og blikkontakten i gruppa.

Bekymring i arbeidslivet

Da Norge startet nedstengningen 12. mars, var det først noen stille dager for Akan, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Så økte pågangen betraktelig, til totalt 68 henvendelser for veiledning i mars, og 48 henvendelser i april. De kommer fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Forskjellen fra tidligere er at flere henvendelser kommer fra enkeltpersoner som har individuelle Akan-avtaler, fra bedriftshelsetjenester og HR-avdelinger.

– Mange er bekymret for å være alene uten kolleger rundt seg. De er usikre på hva som skjer med behandlingsopplegg og oppfølging fra leder, sier direktør i Akan, Elisabeth Ege.

HAMSTRING: Ølskapene ble raskt tomme. Bildet er tatt dagen etter regjeringen erklærte koronakrise.

Eirik Dahl Viggen

I fjor hadde Akan 53 prosent flere veiledninger enn året i forveien. Det kan bety både økning i rusproblemer og lavere terskel for å ta tak i problemene.

Faller tilbake i gamle tankemønstre

Nettmøtet i AA-gruppa fortsetter i halvannen time. Ni personer med rusproblemer er med i hver sin tildelte rute. Her er en sykepleier, en psykolog, en universitetsansatt. Noen driver eget firma, andre har ikke arbeidet på noen år. Før koronakrisen møttes de hver mandag i et møtelokale disponert av AA, men nå er det stopp. Det begynner å merkes, forteller en kvinne i en av rutene.

– Jeg ble skikkelig redd av å se det debattprogrammet der det hørtes ut som om halve Norge kom til å dø. Jeg jobber hjemmefra og har seks-sju videosamtaler daglig med klienter. Det kan være utmattende. Noen dager kommer veggene inn mot meg. Da er det lett å falle tilbake i gamle tankemønstre, forteller en kvinne.

LIVSVIKTIG FELLESSKAP: AA-møtene må tas på videochat under koronakrisen. Det blir ikke den samme energien, men er langt bedre enn ingenting, melder deltakerne.

Eirik Dahl Viggen

AA-grupper i hele Norge har startet opp nettmøter under krisen, og flere planlegges. Slik håper de å bevare fellesskapet og unngå sprekk.

Akan per nettkurs

Da koronatiltakene ble satt inn, laget Akan et videokurs som de lanserte fredagen etter påske. Temaet er den vanskelige samtalen, hvordan ta opp en bekymring rundt rus eller avhengighet med en ansatt. Innen tre timer hadde 100 arbeidsgivere og HR-personer meldt seg på. Det er mye i Akan-sammenheng. Kurset holdes direkte, med mulighet for å snakke med kursleder. Selv om mange er hjemme, er fortsatt arbeidsplassen en veldig viktig arena for å forebygge, mener Ege. Hun forteller at flere HR-avdelinger under krisen er i ferd med å lage tydeligere rutiner rundt alkoholbruk, rusmidler og spilleatferd.

– Sørg for å se hverandre og ha kontakt, oppretthold den daglige dialogen. Er du arbeidsgiver til en ansatt med individuell Akan-avtale, så oppretthold rutinene. Bry deg positivt. Har du en kollega du er bekymret for, så spør hvordan det går. Det er viktigere enn noen gang, sier Akan-direktør Elisabeth Ege og legger til en klar oppfordring:

– Bruk oss!

Den ensomme øya

En annen AA-deltaker følger nettmøtet fra et hus på ei øy et sted langs kysten hvor han tilbringer noen uker i selvpålagt isolasjon.

– Ruspersonligheten begynte å komme tilbake, og jeg trengte å være alene.

Han dro ut på øya før krisen inntraff. Nå ser det ut til at han blir der ute lenger enn planlagt. Da tiltakene med sosial distansering trådte i kraft, skulle han akkurat starte på det fjerde trinnet i AAs gjenreisingsprogram: En fryktløs og grundig moralsk selvransakelse. Det er et av de vanskeligste trinnene, ifølge flere av deltakerne denne kvelden. Det ble for tøft å ta i isolasjon.

– Nå bruker jeg dagene til å gå tur og beise verandaen.