JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon og trygd

Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede?

Pensjonistene kan vente seg et inntektshopp i mai. Det skyldes også en etterbetaling fra i fjor.
Pensjonistforbundet krever at årets pensjonsøkning blir på om lag 7 prosent.

Pensjonistforbundet krever at årets pensjonsøkning blir på om lag 7 prosent.

Anna Granqvist

aslak@lomedia.no

15.–23. mai. Det er datoene for årets trygdeoppgjør. Dette oppgjøret omfatter over én million alderspensjonister, 364.000 uføre og flere andre grupper.

Pensjonen og uføretrygden skal justeres oppover. Det samme skal grunnbeløpet i folketrygden (G). Denne G-en benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år. Beløpet er avgjørende for de som mottar uføretrygd og alderspensjon.

Dette beløpet er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner.

Nå er fasiten her: Så mye øker årets pensjoner og trygder

LO og NHO ble enige

Den økonomiske rammen for årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO ble 5,2 prosent. Forhandlingene var basert på en anslått prisstigning på 4,9 prosent.

Ergo: Den jevne arbeidstaker går 0,3 i pluss.

Det betyr økt kjøpekraft, altså at lønna stiger mer enn prisene, for det brede lag av LOs 185.000 medlemmer i privat sektor.

Den kollektive lønnsdannelsen i Norge baserer seg på at industriens tåleevne overfor utenlandske konkurrenter. Den er normgivende i de tariffområdene som følger etter, også i offentlig sektor.

Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt. Frontfaget danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Mye delt: Dette er den vanligste lønna i Norge

Slik reguleres pensjonene

Måten veksten i pensjonene reguleres på i Norge er som et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Derfor blir pensjonistene påvirket av resultatet i oppgjøret mellom LO og NHO – i og med at rammen ble på 5,2 prosent lønnsvekst.

Prisene i 2023 er beregnet til å stige med 4,9 prosent. Det betyr en pensjonsøkning på 5,05 prosent.

Pensjonistforbundet, derimot, stiller høyere krav og vil at etterslepet for de siste ti årene skal kompenseres i årets oppgjør. Kravet er hele 7 prosents økning i pensjonene.

– Pensjonistene må bli inntektsvinnere for å møte den sterke økningen i levekostnadene, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

Noen kan reagere på at pensjonistene ber om mer enn de yrkesaktive. I en fersk uttalelse fra landsstyret i forbundet heter det følgende:

«Vi minner om at pensjonsreguleringen skal legge til grunn et snitt av regjeringens prognoser for pris- og lønnsutviklingen for 2023, samt etterslepet fra 2022, da regjeringen bommet grovt på lønns- og prisutviklingen. Pensjonistene har sakket akterut, og det er på høy tid at vi tar igjen noe av det tapte i år».

Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet har høye forventninger til årets trygdeoppgjør.

Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet har høye forventninger til årets trygdeoppgjør.

Håvard Sæbø

Milliarder i kompensasjon

Pensjonistene kan også vente seg en solid kompensasjon i mai. Årsaken er at prisene økte mer enn pensjonen i fjor.

Fordi pensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke like mye som snittet av prisstigning og lønnsvekst, må staten punge ut et milliardbeløp til landets pensjonister.

Etterslepet fra 2022 er på 5,6 milliarder kroner, ifølge Pensjonistforbundet.

Tall fra forbundet viser at hver pensjonist i snitt vil få etterbetalt rundt 5.500 kroner etter årets trygdeoppgjør i mai. Datoen for utbetalingen fra Nav er satt til 20. juni.

Når kommer årets trygdeoppgjør på konto? Den nye satsen vil gjelde fra 1. mai i år.

Det betyr at alderspensjonister, uføre og flere andre grupper vil få etterbetalt pensjon og trygder med ny sats for mai på utbetalingen i juni.

Slik gikk det i fjor

Trygdeoppgjøret er blitt sluttbehandlet av Stortinget siden 2021. Det har i mange år har vært et krav fra Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene som er involvert i oppgjørene.

I fjorårets trygdeoppgjør økte pensjonen med 3,53 prosent fra 1. mai, men 4,12 prosent på årsbasis.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) økte fra 106.399 kroner til 111.477 kroner fra 1. mai i fjor.

Jan Davidsen i Pensjonistforbundet var skuffet og hadde trodd at pensjonistene skulle få fullt ut kompensert det etterslepet som de hadde tilbake fra 2021.

Kravet var at oppgjøret måtte korrigere for avviket mellom de anslagene som ble lagt til grunn for trygdeoppgjøret året før og det som ble den faktiske utviklingen det året.

Avviket ble beregnet til 1,1 prosent.

Les også: Tor Michael er fortsatt lavtlønt etter 23 år i staten: – Tar på motivasjonen

Warning
Annonse
Annonse