Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Resultatet i trygdeoppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, 364.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.

Tirsdag ble det klart hvor mye mer de får i utbetaling.

Pensjonistene kan vente seg 8,54 prosent mer i inntekt, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I kroner og øre betyr dette at en årlig pensjon på 450.000 kroner vil øke med 38.250 kroner.

En inntekt på 300.000 kroner vil øke med 25.500 kroner.

Se alle de nye satsene lenger ned i saken.

Ytelser fra Nav

Det er samtidig klart at grunnbeløpet i folketrygden økes med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.

Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

– Alle skal ha en verdig alderdom. Derfor er det viktig med et forutsigbart og rettferdig system for hvordan alderspensjonene og andre trygder skal oppjusteres årlig, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Kravet fra fagforeningene og pensjonistorganisasjonene til regjeringen var at grunnbeløpet måtte økes med 5,88 prosent.

Uføretrygden skal øke i takt med regjeringas forventede lønnsvekst på 5,25 prosent pluss 0,6 prosentpoeng i tillegg. Det er fordi en for lav lønnsvekst ble brukt i beregningen av uføretrygden i fjorårets oppgjør.

For de som mottar Navs laveste sats for arbeidsavklaringspenger, betyr det en årlig økning på 13.109 kroner – fra 222.954 kroner til 236.063 kroner.

Får kompensasjon

Den høye veksten i år henger i stor grad sammen med en kraftig nedgang i realinntekten for alderspensjonistene i 2022. Mye av pengene skulle pensjonistene ha fått i fjor dersom regjeringen ikke hadde bommet på sine anslag.  

I tillegg tapte pensjonistene på den tidligere ordningen med underregulering i perioden 2014 til 2020.

Pensjonistene er nærmest garantert økt kjøpekraft i år etter utfallet av årets trygdeoppgjør.

Den første utbetalingen med økt pensjon og økt trygd kommer inn på konto 20. juni.

Juni-utbetalingen inkluderer også etterbetaling for mai.

Det er fordi pensjonene fra folketrygden hvert år skal oppreguleres med virkning fra 1. mai.

Nye satser for minstepensjon

• Lav sats: 187.801 kroner (ektefellen har pensjon), en økning på 14.776 kroner.

• Ordinær sats: 217.359 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G), en økning på 17.102 kroner.

• Høy sats: 228.726 kroner (ektefellen har inntekt under 2 G), en økning på 17.996 kroner.

• Særskilt sats: 257.040 kroner (enslig pensjonist), en økning på 20.244 kroner.

I tillegg fikk disse økt sitt minstenivå fra 1. januar 2023 med 4.000 kroner. Økningen fra 1. mai 2022 er derfor 24.244 kroner.

• Særskilt sats: 356.021 kroner: (ektepar, forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg), en økning på 28.012 kroner.

Nye satser for garantipensjon

Ordinær sats: 210.418 kroner (ektefelle har uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet), en økning på 16.556 kroner.

Høy sats: 227.468 kroner (enslig eller gift/samboende med en som ikke mottar ytelser nevnt under ordinær sats), en økning på 17.897 kroner.

Nye satser for uføretrygd

Ordinær sats: 270.454 kroner (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 16.286 kroner.

Høy sats: 294.178 kroner (2,48 G, enslig uføretrygdet), en økning på 17.715 kroner.

Ordinær sats for «ung ufør»: 315.529 kroner (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 19.000 kroner.

Høy sats for «ung ufør»: 345.184 kroner (2,91 G, enslig uføretrygdet), en økning på 20.786 kroner.

Nye satser for arbeidsavklaringspenger

Minste årlig ytelse for arbeidsavklaringspenger:

237.240 kroner (2 G)

158.160 kroner (2/3 2 G) for mottakere under 25 år

Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 14.286 og 9.524 kroner.

Slik beregnes økningen

Pensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke like mye som snittet av prisstigning og lønnsvekst.

I tillegg skal det korrigeres for at både priser og lønninger økte mer enn det som ble lagt til grunn for trygdeoppgjøret i 2022.

Regjeringa forventer at lønna vil øke med 5,25 prosent og prisene med 5,4 prosent.

Det kom fram da regjeringa nylig la fram sitt reviderte nasjonalbudsjett. Disse anslagene lå til grunn for årets trygdeoppgjør.

Hva lønns- og prisveksten faktisk blir i 2023 vet vi først når året er over.

Dersom lønnsveksten eller prisveksten blir høyere eller lavere enn regjerings anslag i revidert budsjett, vil det korrigeres igjen i trygdeoppgjøret i 2024.

Stortinget avgjør

Tallgrunnlaget i årets trygdeoppgjør har vært drøftet med følgende involverte:

• Pensjonistforbundet

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner,

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,

• Landsforbundet for offentlige pensjonister,

• Senior Norge

• Forsvarets seniorforbund

I tillegg har hovedsammenslutningene, LO, Unio, YS og Akademikerne vært til stede i forhandlingene.

– Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret, har vi nå full enighet om tallgrunnlaget og hvordan dette påvirker trygdene og pensjonene. Det er et tegn på at vi nå har på plass en modell som fungerer godt, også i krevende år med høy prisvekst, sier Mjøs Persen.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

Aktuelt: Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede?