Tor Michael er fortsatt lavtlønt etter 23 år i staten: – Tar på motivasjonen

I løpet av et år svarer de 23 ansatte på Statens servicesenter i Engerdal på mellom 600 og 700.000 telefonsamtaler.

De er sentralbord for til sammen 32 statlige virksomheter.

Samtalene renner inn automatisk, og de får sju minutter pauser hver time til å gå på toalettet eller hente seg en kaffe. De liker jobben og skryter av arbeidsmiljøet, men de vil ha mer i lønn.

De lavest betalte her tjener 429.600 kroner. Langt under LOs terskel for lavlønn: 490.230 kroner.

Senteret i Engerdal betjener alle departementene, statsforvalterne i fylkene, Husbanken, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens pensjonskasse, Helse Sør-Øst og Arbeidstilsynet. Blant annet.

Førstekonsulent Tor Michael Ingelsrudøyen har 23 års ansiennitet i staten og har vært med siden starten i Engerdal. Fortsatt tjener han under lavlønnsterskelen, med 483.000 kroner.

– Det er for lavt i forhold til det vi gjør. Lønna veier ikke opp for arbeidsmengden og kunnskapsnivået, sier han.

Mye lest: Statsansatte har tapt mange tusen i kjøpekraft

15.700 statsansatte er lavtlønte

Sammen med de tillitsvalgte Vivian Vestad og Siv Hansen Kvilten forteller Ingelsrudøyen om frustrasjon over lønnsnivået på servicesenteret. Her, innerst i Innlandet, merkes prisstigningen godt.

– Det merkes på lommeboka at det er mindre å rutte med. Vi kjører langt her i distriktet og må gjerne ha to biler. Dagligvarebutikkene her er ikke billige akkurat, påpeker Vestad.

I tillegg krever klimaet vinterfyring fra september til april.

– Regnestykket går i minus uansett, konstaterer Siv Hansen Kvilten.

De mener årets lønnsoppgjør i det minste må sikre at de henger med på prisveksten. Men helst noen prosentpoeng mer, for å sitte igjen med noe ekstra.

I tarifforhandlinger bruker LO begrepet «90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn» for å angi hvem som regnes for lavtlønte.

Disse får ofte lavlønnstillegg utover de vanlige lønnstilleggene. I 2022 tjente 15 700 av statens ansatte mindre enn de 490.230 kronene. Det er 9,5 prosent av de ansatte i staten. Ingelsrudøyen mener det ikke skal være sånn.

– Det tar på motivasjonen. Med et lavere lønnsnivå spør du deg om jobben du gjør, ikke er like mye verdt som den andre gjør, sier han.

– Søkere trekker seg

De tre NTL-erne forteller at det lave lønnsnivået på arbeidsplassen deres gjør at søkere til ledige stillinger trekker seg.

– Vi er den nest største arbeidsplassen i Engerdal, etter kommunen. Når vi har ledige stillinger, søker gjerne 30–40 stykker, så vi er attraktive. Helt til de hører hva lønna er, da trekker de seg, forteller de.

De har også opplevd at noen som har startet på servicesenteret slutter etter kort tid, fordi de får seg en bedre betalt jobb. Kommunen er en tøff konkurrent lønnsmessig.

– Det er synd at vi mister de beste kandidatene, sier Vestad.

Vil bli rådgivere

De som er fast ansatt i Engerdal er førstekonsulenter, og mener de egentlig burde vært ansett som rådgivere, og få lønna som følger med det. De har en rekke oppgaver utover det å viderekoble samtaler.

– Vi har opplysningsplikt. Det betyr at om noen ringer til feil instans, skal vi rettlede og henvise til riktig sted. Det krever stor kunnskap, sier Vestad.

De tar imot ulykkesmeldinger til Arbeidstilsynet, og under pandemien var det plutselig en stor og helt ny type henvendelser de måtte sluse til riktig sted.

– Kunnskapen vi har, finner du ingen andre steder, fastslår Hansen Kvilten.

Men enn så lenge har de ikke fått gjennomslag for det lønnsløftet en rådgiverstilling ville gitt. I lokale forhandlinger har de lite å hente, der handler det mest om å løfte de som ligger lavest i lønn.

Les mer: LO Stat krever at lavtlønte skal få minst 20.000 kroner

Tøffere klima

Siden oppstarten i 2005 har antallet kunder, og dermed ansatte ved servicesenteret i Engerdal, vokst. NTL organiserer de fleste av dem.

Men de som jobber her merker også at tonen har blitt tøffere og at frustrasjonen blant folk som trenger hjelp, er større.

– Du kan starte klokka 8 på morgenen og få huden full, forteller Hansen Kvilten.

– Belastninga har blitt større. Og tøffere, istemmer Vestad.

De forteller om innringere som føler de ikke blir hørt av de offentlige instansene, og at saken tar for lang tid.

– Det er mange som trenger en telefonvenn, konstaterer Ingelsrudøyen.

– Blitt en del av meg

Alle tre understreker at de trives på jobben, selv om det er så hektisk at det gjerne blir fredag før de får fortalt kollegaene hva de gjorde forrige helg.

Siden telefonlinjene må være bemannet hele kontortiden, foregår alt sosialt på egen fritid.

– Hvorfor finner vi oss i det? Jo, det er kjærlighet til bygda, grenda og jobben, sier Vivian Vestad.

Tor Michael Ingelsrudøyen kjenner på det samme:

– Jeg føler eierskap til denne arbeidsplassen. Jeg har vært her siden oppstarten, og den har blitt en del av meg.

Mye lest: Hvem får lavlønnstillegg? Se lista her