Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Alf Ragnar Olsen

aro@lomedia.no

De sentrale forhandlingene i Spekter-området har ofte blitt betegnet som en blåkopi av frontfaget. Så når arbeidsgiverforeningen Spekter og LO Stat setter seg til forhandlingsbordet, har de en klar ramme på 5,2 i samlet lønnsvekst å forholde seg til.

Det er en lønnsvekst som administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, hadde forventet.

Mer overrasket er hun over at så stor andel av de friske pengene ble fordelt sentralt. 

– Det betyr at de som skal forhandle lokalt i industrien må være seg sitt ansvar bevisst slik at de holder seg innenfor 5,2 prosent, sier Bratten.

Aktuelt: Dette er den vanligste lønna i Norge

– Innenfor ramma

Det ansvaret lover hun at bedriftene i Spekter kjenner på.

– Våre bedrifter kommer til å holde seg innenfor frontfagsmodellen, fastslår Bratten.

Men, konstaterer hun: Bedriftene i Spekter-området har større handlingsrom. For mens overhenget i frontfaget, den delen av årets lønnsvekst som er et resultat av fjorårets oppgjør, er på 1,4 prosent, er den i Spekter på én prosent. 

– Vi har brukt mindre penger før lønnsoppgjøret enn det industrien hadde. Det gjør det litt lettere for oss, forklarer Bratten.

Spekter-direktøren advarer imidlertid LO Stat og de andre arbeidstakerorganisasjonene mot å forsøke å forhandle seg over 5,2 prosent. Hun sier hun vil gjøre det klart overfor sin motpart at den siste tidelen de eventuelt skulle klare å skive ut fort kan få negative følger.

– Det kan få konsekvenser for renten som smerter mye mer enn gleden ved en tidel mer i lønnsøkning, påpeker Bratten.

Les også: Klar beskjed til Norges Bank fra LO: Ligg unna renta

Stort generelt tillegg

Forhandlingsleder Lise Olsen i LO Stat har ikke sett større generelle tillegg i A-delsforhandlingene i Spekter enn i år.

– Dette bør være greit, vi krever det samme som de fikk ut av penger i frontfaget. Det spesielle er at jeg aldri har sett et større generelt tillegg enn i år, sier hun.

LO Stat krever et generelt tillegg til alle på 14.625 kroner.

I tillegg krever de lavlønnstillegg på 5850 kroner til alle i Spekter-virksomheter som tjener 490.242 kroner eller mindre.

– Så allerede med det generelle tillegget passerer vi 20.000 kroner i tillegg for de lavtlønte, sier hun.

Olsen konstaterer også at i lokale forhandlinger er det alltid noen som havner over eller under ramma, og minner om at denne er en norm.

– Noen går alltid over, skjer i industrien også. Men det er en norm og et snitt, så jeg blir overrasket om det blir store avvik.

LO Stat foreslår også et partssammensatt utvalg som skal kartlegge omfang, vilkår og konsekvenser knytta til bruk av hjemmekontor.

– Vi får se hvor den diskusjonen går, men vi ser at vi kan ha behov for å se på det sammen. Men jeg vet at Spekter vil at mest mulig skal foregå lokalt, så jeg vet ikke om vi får noe ut av det. Men jeg oppfatter at Spekter og vi er enige i utfordringene med utstrakt bruk av hjemmekontor, så det må kunne gå an å diskutere dette i fellesskap, sier Olsen.

I A-delsforhandlingene skal også fristene for de lokale oppgjørene avtales, og de pleier å bli satt et par-tre uker fram i tid. Men flere er klare:

– NRK har planlagt å starte allerede tirsdag. Så vi bør bli ferdige i dag, og det bør være enkelt, men man vet aldri, sier Olsen.

FORHANDLINGER: Forhandlingsleder Lise Olsen forventer at de sentrale forhandlingene blir unnagjort i løpet av dagen.

Eirik Dahl Viggen

Følger frontfaget

For forbundene i LO Stat handler mye av årets mellomoppgjør om å nettopp å skvise mest mulig ut.

Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) går inn i forhandlingene med ett klart og tydelig krav:

– Vi skal ha rammen fra frontfaget, sier Sæthre.

Frontfaget: Dette ble LO og NHO enige om

Nestleder Odd-Haldgeir Larsen i Fagforbundet har en klar prioritering med seg inn i forhandlingene:

– I dag er det om å gjøre å tenke «hele laget», og da er det lavlønnsprioritering som gjelder: å løfte fra bunnen som er det aller, aller viktigste, sier han.

Han forventer ingen store rivninger i de sentrale forhandlingene.

– Dette er en modell med lokale lønnsforhandlinger, så vi må få lagt det som er i tråd med frontfaget, og så er det de fire kriteriene i den enkelte virksomheten som gjelder, sier han.

Disse kriteriene er virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsiker og konkurranseevne.

Lavlønn og hjemmekontor

Forbundssekretær Renate Swensen i NTL sier det viktigste er å få med tilleggene fra frontfaget og at de ønsker mest mulig likt kronetillegg til alle.

– Lavlønnstillegget skal vi også ha med. I Spekter får alle dette tillegget, så fremt vi klarer å opprettholde disse kravene. Og det forventer vi jo. Vi blir ikke enige her i dag om vi ikke får det samme, tenker jeg.

Hun håper også de lokale forhandlingene skal være mulig å gjennomføre på greit vis, siden det bare er snakk om penger i et mellomoppgjør.

– Men det er alltid en utfordring siden det skal skje ganske raskt.

Swensen ser også behovet for å få bedre overblikk over hjemmekontorsituasjonen.

– Det begynner å bli utbredt, og vi sliter litt med hvilke rettigheter de ansatte har på hjemmekontor, for eksempel med tanke på yrkesskade. Det er et viktig prinsipp for oss, og vi håper vi får gjennomslag for å se på dette, sier hun.

Hjemmekontor: Ulik behandling av ansatte: Malin får null kroner til hjemmekontor

Også NTL-nestleder Pål Kjærstad er klar på at lavlønnstillegget er viktig:

– NTL forventer at resultatet fra forhandlingene med Spekter vil gi økt kjøpekraft, høyt generelt kronetillegg og et ekstra tillegg for de med lavlønn. Vi har mange medlemmer som er i kategorien lavlønn og som er helt avhengig av at dette tillegget blir gitt i de sentrale forhandlingene, sier han. 

OPPMARSJ: LO Stats forhandlingsdelegasjon på vei inn til oppstart.

Eirik Dahl Viggen

Satser på god løsning

Leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans sier at rammen fra frontfaget ligger som en klar føring for Spekter-oppgjøret for ansatte i de statseide virksomhetene.

– Jeg håper og tror det skal være rom for en god løsning her, med den rammen som til slutt ble fremforhandlet i frontfagsoppgjøret, og jeg håper vi kan få et resultat som spesielt ivaretar de lavest lønnede, sier Øiahals.

– Hva slags forventninger har du til de etterfølgende B-delsforhandlingene i Posten-konsernet?

– Som alltid vil vi gå inn i de bedriftsvise forhandlingene med mål om et best mulig oppgjør for våre medlemmer. Det er målet. Situasjonen i samfunnet, der Posten-konsernet også berøres av prisstigningen – gjør at helheten er krevende. Den samme prisstigningen gjør at våre medlemmer og folk flest er opptatt av å beholde kjøpekraft. Det tar vi med oss inn i forhandlingene, sier Øiahals.